tag:blogger.com,1999:blog-78099828180916931772024-03-14T06:14:42.071-07:00AltmuligNils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.comBlogger17125tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-24187187706343637752021-09-12T08:39:00.002-07:002021-09-12T08:39:51.855-07:00<p> MOSES 1-6</p><h2><a name="_Toc68767185"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2.
Mosebok</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> <o:p></o:p></span></h2>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">MOSES – Israel - 1<o:p></o:p></span></b></p>
<h3><a name="_Toc68767186"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1) 2.
Mos. 1, 8-22; 2, 23-25.</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Israel er i
Egypt, etter Josef og Jakobs kome. 430 år etter. Nå var Israel ukjent. Deira
sitasjon typisk for menneska - på minst tre måtar:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. Israel si naud.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> Dei lei vondt, var trælar.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">bygde byar for
heidningar, av murstein utan halm. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Alt blei verre,
mange døde. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Men i 1,17 og 21:
Jordmødrene ottast Gud. Dei skulle ta abort på kvinner, men var ulydige. 5.
Mos. 4,20: Egypts jernovn (1978: smelteovn). <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Bilete på synda
og verda= den øydelegg menneska.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Det endar i
fortaping, evig brann.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Synda kan vera
søt i byrjinga, men er trældom.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Jesus tala til
religiøse: Joh.8,34: er synda sin træl.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Hebr. 11,25:
kortvarig nyting av synda. Synda bind folk med usynlege band, lekkjor. Dei vert
sterkare for kvar dag.. Samson var bunden, Dom. 16.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Israel var i naud
- og det gjeld oss alle. Rom.3,23 alle har synda.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. Israel si bøn.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> 4.Mos. 20,13-16. Det var ikkje ritualbøn, men eit
hjarteskrik. I si fortviling gjekk dei til Gud. Han viste dei veg, og då er det
von. Det er alltid vegen i trengsla. Den er alltid open. telefonen er aldri
oppteken, kontoret er stadig opent. Mat.7,7. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Og Gud høyrde!
2,23-24. Ropet steig opp til Gud. Han visste kva som skjedde. Det kom ikkje
uventa.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Gud er lik nå:
"Gud hører bønner i dag som før."<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Hallesby sa: Bønn
er å slippe Jesus inn.- Jeg har så lun en hytte i bønnen</span><span lang="NO-NYN" style="font-family: Symbol; font-size: 12.0pt; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: "Times New Roman"; mso-symbol-font-family: Symbol;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Symbol;">¼</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Salme 40,1-2;
34,7; 50,15.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. Israel si berging.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> 2,25. Då er dei trygge.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">= vårt håp,
einaste redning i synda si natt. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Gud gjord ei pakt
med folket. Kom dei ihug. = nådepakt.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Jes. 55,3: alt av
Gud.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Ikkje vår
gjerning, ikkje nok å gjera vårt beste.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Her gjeld berre
Guds verk i Kristus. Det gjeld. Det gir full forlating og oppreisning.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">For dei som trur:
gå til Jesus med di naud. Salme 32: eg sanna mi synd for deg og skjulte ikkje</span><span lang="NO-NYN" style="font-family: Symbol; font-size: 12.0pt; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: "Times New Roman"; mso-symbol-font-family: Symbol;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Symbol;">¼</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> då frelser
han.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Då tek han seg av
oss. Heb. 2,16 Abrahams ætt tek han seg av. Då er du innafor nådepakta. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Er her nokon i
nød? Her er han som kan løse hver syndebunden trell.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">I denne tida kom
Moses som reiskap for Gud.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Moses
- 2<o:p></o:p></b></span></p>
<h3><a name="_Toc68767187"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2) 2.
Mos. 2,1-6; 11-15; 3,1-6. Hebr. 11,23-27.</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Moses var ein
reiskap til å berga Israel ut or Egypt. Men han var uferdig. Han måtte ha
hjelp, bli utrusta og leia. Israel var i nød, men Gud trong hjelp!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. Moses sin barndom.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> Han var berga ved eit under. Alle gutar skulle kastast
i Nilen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Her blei foreldra
brukt av Gud. Han var vakker for Gud, Apg. 7,20. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dei var ikkje
redd straffa, men gøymde han. Overlet han i Guds varetekt, i ei korg. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Gud hadde ein
plan. Han ville bruka Moses - då veit han alltid veg.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. Moses sitt val.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> Hebr. 11,24f. Han var vaksen, 40 år.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Han nekta å
kallast Faraos dotterson, dvs. bli stor i denne verda.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Han valde heller
liding, enn ei kort nyting av syndelivet. han akta Kristi vanære for større enn
skattane i Egypt. = Livet med Gud er rikare enn alt i verda. Det er vår veg. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Det var eit enten
eller for Moses. Josva 24,15: Vel i dag kven de vil tena. 1. Kong. 18,21: Kor
lenge vil de halta til begge sider. Elias på Karmel. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. Han prøvde å berga/ hjelpa Israel.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> 2,12. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Moses meinte det
godt, trudde det var rett, men misforstod. Ikkje alt me trur er rett.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Han prøvde på
kjøteleg vis, i eiga kraft. Mange går feil her. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Jødane sjølv vart
redde, v. 14. Difor måtte han flykta, han var den skuldige.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Mange må lida av
sine feilgrep i livet, og betala for si synd menneskeleg. Han vart i øydemarka
i 40 år. Der skulle han bli reinsa, lutra og bli prøvd.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">4. Moses møter Gud.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> kap. 3. Han får eit kall. 80 år gamal.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Nå møter han Gud
i tornebusken, den brann ikkje opp. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Då vart Moses
liten, audmjuka, hadde lita tru på seg sjølv. 3,11.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Møtte ein levande
Gud, ein heilag Gud, ein frelsesgud, og fekk eit kall til teneste. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Me legg merke til
at Moses var viljug å gå då han gjekk i kjøtet, men motet svikta då Gud kalla.
Slik er ofte eit rett kall.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Slik kjem den
same Gud til oss nå. Han treng viljuge vitne, i kvardagen, im offer og arbeid.
Men ikkje dei som går i eiga kraft og mot. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Gud brukar ikkje
englar eller fullkomne menneske. Men frelste syndarar, som har møtte den
levande Gud!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Moses - 3<o:p></o:p></span></b></p>
<h3><a name="_Toc68767188"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3) 2.Mos.
2,23-3,14.</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Israel var i
Egypt i 430 år, som trælar og leid vondt. Det er bilete på synda og verda, som
endar i fortaping. Moses var på flukt i Midian. Nå møtte han Gud i tornebusken.
Det er bilete på Israel i trengsle - og Guds folk.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dette hende på
Sinai - der lova skulle gjevast seinare. Tornebusken var ei openberring av Gud,
korleis han var og om Israel. Det var ei ny og uvanleg hending. Det sette merke
i Moses og gav ny kraft. Livet fekk ny retning, han vart utrusta til
livsoppgåva. Moses skulle føra Israel ut or trældomen. Då trong han dette
møtet. han fekk ei ny personleg erfaring med Gud. Og det er ei veldig kraft i
livet. Kva fekk han sjå:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. Han såg ein levande Gud,</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> v. 2. Gud tala ut or den brennande
tornebusken. . Og det var ikkje ein ny Gud, det var den gamle frå Abraham si
tid og seinare., v. 6. Jfr. Apg. 7,30 - Stefanus, og Mark. 12,26f. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Menneska vil
avskaffa Gud, dei trur ikkje lenger på han. han er til bry, difor må han bort.
Dette ser me i TV, lovverket, skulen og privat. Mange reknar ikkje med Gud, det
er materialisme.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Som 1.Kor. 15,32: Lat
oss eta og drikka for i morgon døyr me. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Men Gud lever i
dag! Gud viste det for Israel, ofte, ved dom og straff. Det same må vårt folk
sjå. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. Ein evig Gud,</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> v.14. Tornebusken brann ikkje opp - det gjeld Israel
som folk - og Israels Gud. Nå fekk han høyra namnet: Gud ER. Og det tyder nett
at han lever, er til, han er ikkje tidsavgrensa. Og han kan ikkje forandra seg.
Slik han var før er han nå. "Den Gud som var på Mose tid, er likedan i
dag." Gud er ikkje snillare nå enn i GT. Hebr. 13,8 seier at Jesus er den
same - der tilhøva i GT er nemnde. Og i Jak. 1,17 står at det ikkje er noka
endring hjå Gud. Jesus sa mange gonger: Eg er </span><span lang="NO-NYN" style="font-family: Symbol; font-size: 12.0pt; mso-ascii-font-family: "Times New Roman"; mso-char-type: symbol; mso-hansi-font-family: "Times New Roman"; mso-symbol-font-family: Symbol;"><span style="mso-char-type: symbol; mso-symbol-font-family: Symbol;">¼</span></span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">(særleg i Joh.). Då viser han truleg til
dette namnet i 2.Mos. 3. Det kan ikkje uttalast rett og vert berre skrive JHVH.
- Denne Gud er vår Gud.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. `Han er ein heilag Gud,</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> v. 5.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Ta skoa av, sa
Gud - du er på heilag grunn. Og me er alltid det når me kjem inn i Guds
nærleik.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Han løynde andletet. Det var
ei sterk oppleving. Eit menneske kan ikkje sjå Gud og leva. Det fekk Moses
oppleva, 2.Mos. 33,20. For han tåler ikkje synd. han er 3 gonger heilag, som
Jesaja opplevde. Jes. 6. Og i Jes. 5,16 heiter det: Han syner seg heilag ved
rettferd. Han er rettferd og vil ha rettferd også hjå oss.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Me må læra at Gud er heilag, me bveit det
ikkje av oss sjølv, av natur. 3.Mos. 19,2 og 1.Pet 1,16.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">4. Gud vil frelsa,</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> v. 7ff. Det opplevde Moses her. Gud føl med oss, veit
korleis me er. Nå har han stige ned og vil føra dei ut or Egypt. Midt i at han
er heilag vil han hjelpa dei syndige.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Det er ekte kjærleik. Han vil frelsa det fortapte. Luk. 19,20.
1.Tim.2,4. Her ser me Jesu verk. Han tok våre synder. Me kan berre ta imot. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">5. Då trong Gud hjelp,</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> v.10. Han måtte ha eit sendebod. Han skulle hjelpa
sitt eige folk som var i naud.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Difor kalla
han Moses.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">6. Tornebusken eit bilete på Israel i Egypt.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> Det var i naud, i brann, i stor trengsle.
Busken var liten og forakta. Men den brann ikkje opp! Israel vil alltid bestå.
Slik er det også med Guds menighet. Mat. 16,18. Gud vil bevara sine i trengsla,
og føra oss ut i rett tid. Me har ein levande Gud, som vil frelsa - Noreg og
Israel og Heidningane. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Men han treng
faktisk hjelp - ved vårt vitnemål. I ord og liv og gjerning. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dette møtet med
Gud endra Moses, han blei ein mektig leiar. Kvifor? Han bøygde seg, 4,18, trass
i innvendingar. Så fekk han hjelp av Guds stav, 4,20 (17). <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Må me også få
litt av brannen, leva nær Jesus så me aldri sloknar.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">MOSES 4: <o:p></o:p></span></i></b></p>
<h3><span lang="NO-NYN">4) 2 Mos. 7-11.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></span></h3>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Guds straff og
dom over Farao og Egypt. Salme 105, 24-36. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Det var kamp
mellom Moses (som representerte den einaste sanne Gud), og Farao (som
representerte Egypt – både stat og religion). <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dei ti plagene
hadde eit dobbelt sikte: 1) Dei skulle gjera Farao audmjuk så han gav etter og
let folket fara, og 2) prova ovafor både Egypt og Israel at dei egyptiske
(av-)gudane var maktlause ovafor Israels Gud Jahve. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="line-height: 12.0pt; margin-right: 7.05pt;"><a name="_Toc68767189"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">DEI TI PLAGENE:</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vatnet</i> i Nilen vart til blod (av
utsjåande) (kap. 7,14-25). Egyptarane tilbad Nilen som gud (Hapi), og blod var
ein styggedom for folket der. Difor viser dette fyrste underet at deira gudar
var maktlause i møte med Jahve. Synd fører stor forbanning med seg. For i
tillegg var var Egypt avhengig av Nilen – både drikkevatn (og vask) og for å
vatna jorda i Nilen-deltaet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Frosk</i> som straff (8,6-15) (gml.: frøer).
Frosken var tilbedd som symbol på skaparmakta i Nilen, men vart her til ei
plage. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mygg</i> (8,16-19). Alle vart angripne,
inklusivt prestane. Lova forbaud dei å stå for altaret så lenge det var mygg
der. Dermed stansa all gudsteneste opp. Spåmennene til farao var dei fyrste som
innsåg og erkjende at ein annan Gud var der, v. 19. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">---<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">4. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Fluer</i> ((8,20-32). Egyptarane sin gud mot
fluer, Ba’al Sebub, skulle verna dei mot dette, men var maktlaus. Her kjem
unnataket: Gosen vart spart. Sjå det fine verset i v. 23: ”ei frelse til
skilje”. Og her kjem Farao vedgåing (kompromis), han bed om forbøn, v. 28.
Farao fekk varsel på førehand, v. 20. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">5. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Pest</i> på kveget (9,1-7). Alle slags kveg
vart angripne i heile Egypt. Dei heilage tempeloksane (Apis) vart tilbedne som
gud, vart òg sjuke. Difor vart sjølve guden deira sett ut av funksjon. Men dyra
til israelittane gjekk fri. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">6. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Byllar</i> (9,8-12). Dett er den fyrste
plaga som direkte rammar egyptarane sjølv. Til og med spåmennene fekk byllar,
så dei måtte gje opp. Herren forherda Farao. Ingen varsel.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">---<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">7. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hagl</i> (9,(13)18-35). Heile grøda
øydelagd, sjå Salme 78, 47-48. Salme 105. Farao sannar si synd for fyrste gong
(9,27). Men erkjenninga hans gjekk ikkje i djupna, men var hykleri. ”I naud
ropar folk på Gud!” Varsel. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">8. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Grashopper</i> (10, 1-20). Dei egyptiske
gudane kunne ikkje hjelpa her heller. Alle planter vart øydelagde. Landet vart
utarma. Farao vedgår for andre gong og sannar synd. Tenarane pressa på: Lat dei
fara!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">9. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Mørke</i> (10,21-29). Sola var ein hovudgud
for egyptarane (som i mange religionar). Faraos vedgåing for tredje gong. Men
han var ikkje audmjuka nok.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">---<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">10. <i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dei fyrstefødde døydde</i> (11, 5 – 12,1-).
Farao gjev seg utan vilkår – for fyrste gong, men for seint! Den største av
alle plagene. Israel var grusomt undertrykt – sterk straff: Alle fyrstefødde
drepne – frå kongen til trælar og buskap. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">- Farao var sjølv
ansvarleg for ulukkene. Han forherda seg på grunn av at han ikkje ville bøya
seg for Guds vilje. Det førte både til straff over Egypt og at Herren forherda
Farao. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<h3><a name="_Toc68767190"><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">5) 2 Mos. 4-10/11.Utgangen frå Egypt. </span></a><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal"><span style="font-size: 12.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Her
er ei veldig hending. Mange ting hender, og me kan berre ta med eit oversyn</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> og litt meir om einskilde saker. Israel
var i Egypt i 430 år (Gal 3, 17). Folket var nedslitne, 2 Mos. 6, 9. det var
ikkje (berre) uvilje, med dei var sløve og trøytte. Kva skjedde?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. Gud kalla ein reiskap</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">, kap. 3. Moses var utvald. Det var nåde – han var ein
mordar. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. Reiskapen hadde tvil</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> – fleire gonger. Moses kjende seg uverdig, for liten
– det er eit godt teikn! Kanskje me har for mange ”flinke”. Han hadde fire
orsakingar: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">a) <u>Han var
udugeleg</u>, 3, 11: Kven er eg? Han fekk eit teikn, v. 12. Han skulle kom att
til same staden/fjellet. Sjå kap. 19, 2. – 2 Kor 3,5: Vår dugleik er av Gud.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">b) Han kjende
ikkje Guds namn.</span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> Kven han
er, v. 13. Det var mange gudar i Egypt, og korleis kunne han vera viss om at
dette var Israels Gud? Det er farleg for ein Guds tenar å ikkje kjenna Gud!
Ikkje kunnskap i tanken, men hjarta er viktig. – Svar: Jahve = Eg er – ein
levande Gud, 14. Moses fekk mykje å gjera med han. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">c) Folket var
vantru.</span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> 4, 1. Moses var
redd. Han hugsa nok for 40 år sidan! Folket si vantru er ofte ei lekkje for
oss, og me tenkjer: det nyttar ikkje meir. Svar = 3 under: Stav, hand, vatn til
blod. Gud er allmektig, og vil visa folket det. Nå!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">d) Eg kan
ikkje tala.</span></u><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> 4, 10. Moses
stamma? Fann ikkje rette ord? To svar = i) v. 12: Herren skal læra han – var
ikkje ferdig i Guds skule. ii) v. 14: Fekk medhjelpar: Aron, broren. (Moses var
mest fortvila no: Send kven som helst, v. 13, men Gud gav ikkje opp!<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">- Gud har alltid
svar, hjelp og utveg. Moses gav seg til slutt – og gjekk til Egypt.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></b></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. Moses i Egypt.</span></b><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"> = hans misjonsmark no. Møtte farao. Hovudsaka var:
Folket skal ut, dyrka sin Gud på sin måte. Guds folk måtte ut or synda, verda,
trældomen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Her møtte Moses
hindringar. To krefter stod mot kvarandre: Moses – representant for Gud/Jahve,
og farao – repr. For verda og djevelen. Slik er det alltid. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Farao repres òg
makta, militæret, politikken. Dette har ofte vore på djev. si side. Gud måtte
tvinga farao, og senda 10 plager. Meininga med dei (hensikten) var dobbel: 1)
Gud skulle audmjuka farao slik at han gav etter; og 2) prova at gudane i Egypt
var utan makt, at det var Israels Gud som styrte. Og dette skulle gje Israel
mot til å dra ut. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><!--[if !supportEmptyParas]--> <!--[endif]--><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dei ti plagene:</span></i><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Dei kan delast
inn i 3 x 3 + 1.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">Den fyrste i kvar
av dei tre gruppene skjedde tidleg om morgonen (kap. 7, 15). Dei to fyrste i
kvar gruppe kom etter varsel til farao – den siste utan forvarsel. Gud trugar
med straff, og let ho koma. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. gruppe: galdt
heile Egypt – òg Israel.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">2. gruppe: Her
kom skilje mellom Israel og Egypt, kap. 8, 23: ”ei frelse til skilje”, dvs.
Israel skulle verta berga, det skulle farao sjå.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">3. gruppe: Desse
var verre enn dei fyrste, og berre over Egypt. Det var eit varsel om den
endelege domen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="text-align: justify;"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">MOSES – 5-6.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></b></p>
<h3><a name="_Toc68767191"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">6) 2.
Mos. 12,1-14.</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Påske - utgang og forbigang. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Stor høgtid i Israel. 4 Mos. 9:
dei ureine feira 1 månad seinare.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Førebilete på frelse - frå synda
sitt slaveri til fridom i Kanaan. Apg. 26,18. Kol.1,13. 1.Kor.5,7.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Jesus er altså omtalt ved
førebilete her.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bakgrunn: Guds dom over synd.
11,5: død. Gud kravde død over synd og syndar. Ramma heile Egypt, utan omsyn
til alder. v. 6: Guds dommedag. Nå. Rom.3,23.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">MEN: Gud ordna ei frelse. Joh.
3,16. på ein bestemt måte, den var sikker. Jødane slapp fri.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik nå: det er ein veg frå
synda til himelens port. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Fleire ting:<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Eit lam</b> nødvendig. Det var redninga. Utan det blei ingen fri.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>v. 5 utan lyte - bilde på Kristus. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Måtte <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">slaktast</b> elles unyttig.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>skulle døy - blei stedfortredar for jøden, Israel. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Slik er Jesus unyttig utan
døden. Berre som det slakta lam kan han frelsa. Nokre har Jesus som ein stor
lærar, eksempel, moralpred. ideal - eller for å bli lykkelig. Det er rett og
sant, men frelser ikkje.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Joh. 1,29, Åp. 5,9. 1.Pet.1,19.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Er du frelst ved blodet? Har du
sett det slakta lam for di skuld? Det er frelse.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. v.7: <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Blodet</b> måtte brukast, elles unyttig. Skulle vera eit teikn for
mordarengelen. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Blodet må strykast på kvar dør,
personleg bruka det. På kvar side, oppe - men ikkje nede, skulle ikkje trakkast
på. Men du er verna på alle kantar. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Me må bruka det på hjartedøra,
bli reinsa i blodet, det er frelse. Op.7,14f. vaske kjolane sine difor er dei…<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Korleis: ved å overgi seg til
Gud= omvending. Det er å sanna si synd, tru på blodet som betaling for synda. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">4. v. 8: Lammet <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">skulle etast</b>, var styrke på vegen. Dei
hadde ei lang reis framfor seg. . Me treng åndeleg mat, for å leva og å arbeida
for Gud. Kva lever di sjel av? Lovar, bod, verdsleg underhaldning. Svelteforar
du di sjel? <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den rette maten er lammet, me
treng stadig å høyra om det. 188: Det blir sunget en sang av enfoldige små. Det
er høgtid, v. 14. <o:p></o:p></span></p>
<h3><a name="_Toc68767192"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">7) MOSES
-6. - 2. Mos. 12, 8-11.</span></a><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;"><o:p></o:p></span></h3>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Påske er utgang av Egypt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Nytt år tek til for jød. Dei var berga ved
blodet og lammet. Joh. 12,9 Dei skulle eta lammet, styrke på vegen og tenesta.
Korleis skulle dei eta? Det er bilete på kristenlivet. På reisa til himlen, og
vera til nytte for Gud?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">1. Med usyra
brød. 7 dagar eta det, de usyra brøds høgtid. Alle surdeig måtte bort, gamal
deig bort. Nytt brød av nytt mjøl måtte bakast. Surdeig gjerer, dvs han råtnar,
vert ’bederva’. Det grip fort om seg, til heile deigen er gjennomsyra. Litt
surdeig er nok, den har ei veldig kraft i seg, svulmar opp og viser godt igjen.
1.Kor.5,6. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Bilde på synd = alt som ikkje
harmonerer med Guds vilje og ord. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">1. Kor. 5,7-8. Kristenlivet ein
dobbelt tilstand: <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Me ER usyra brød, v. 7, som
frelste i Kristus. Me er reine i Jesus, Joh. 15,3, ved ordet.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Å bli rein er å la Ordet tala om Jesu død om
tilgjeving. Det er vår "rett" hos Gud: rein.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) På same tid skal det ureine
reinsast ut, bli ny deig. Me treng stadig reinsing, for: det vil alltid finnast
synd ved og i oss. Det går ikkje av seg sjølv. Kjøtet produserer berre surdeig,
kvar dag. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Kva skal bort?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Toc68767193"><span lang="NO-NYN">1) Gamal surdeig, dvs.
alt som tilhøyrer det gamle liv i verda. v. 6: litt kan øydeleggja gudslivet.
Småsyndene er farlegast. Djevelen kjem med listige angrep. Ef. 6,11-</span></a></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">. Han tek bort glede og fred,
frimod og vitnemålet vårt. Då tek han livet. Hebr. 12,1 la oss avleggja alt som
tynger og synda som heng så fast ved oss. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Toc68767194"><span lang="NO-NYN">2) Vondskap og
ugudelegdoms surdeig. Det er alle former for synd. Ef,4,31. allslags…. være
langt borte frå dykk, liksom all vondskap. NT75: slutt med det. Jak.1,21:<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>1.Pet.2,1.</span></a></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Alle former for synd må bort,
små, store, grove, skjulte…Du må VILLE få dei bort. La deg ikkje bedra om at
det ikkje er naudsynleg eller du maktar det ikkje. Jesus har all makt, får han
bruka det på deg? <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Det nye livet er usyra brød,
utan noko surdeig. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">a) Reinleik, vera ærleg. Ikkje
berre i Kristus, men i livet. Me må stadig til Gud, OG leva meir forsiktig. Far
som klokkar: "Forbetra meg kvar dag…" Usyra: rein i blodet, og å leva
det livet. Så fullkomen er frelsa. Hebr. 7,25. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">b) Sanning: 1. for Gud, gå med
på alt han seier 1.Joh.1,7. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">2. Sann overfor seg sjølv: ikkje
bortforklara synda eller unnskylda den. Me kan ikkje skulda på omstendighetar
aller andre m. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">3. Me skal leva eit rett liv for
andre, gjera opp det gale. Det er Guds krav. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Lammet skal etast, det er samfunnet
med Gud. Surdeig og lammet kan aldri sameinast. For då vil surdeigen alltid
vinna! Den øydelegg lammet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Toc68767195"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt;">2</span></b><span lang="NO-NYN">. Med
bitre urter.<span style="letter-spacing: -.15pt;"> dvs liding.</span></span></a><span lang="NO-NYN" style="letter-spacing: -.15pt;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">a) Trolldomen <span style="letter-spacing: -.15pt;">i
Egypt, 13,3, Dei skulle alltid hugsa det, kor dei kom frå og <u>kva</u> dei kom
frå. Dvs synd og verda. Me skal aldri gløyma vårt gamle liv. Tit.3,3: Ef.2,11.
Me har ingen rett hos Gud, alt er av nåde. Det er viktig. Det skal dei bitre
urtene minna oss om, slik at me ikkje ver hovmodige. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt;">b) Vandringa<span style="letter-spacing: -.15pt;"> i
øydemarka, det dei gjekk til. Livet mellom Egypt og Kanaan - er kristenlivet.
Ef.6,11-12 ein kamp mot Satan. Rom 12,1-2. Kjøtet vil ikkje. Difor blir du
ikkje fornya, kjøtet tillet ikkje at Guds vilje blir prøvd i ditt liv, eller få
kontroll. <o:p></o:p></span></span></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Den som ikkje tar dei bitre
urtene saman med lammet, blir snart kald, teoretisk og matlei, dvs. ein hyklar.
Det går an å eta lammet feil, til skade. La oss vera nøye, med surdeigen – han
lyt bort.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>og med bitre urter, takka Gud
for dei, dei leder oss til Kanaan. 13,8: til minne om det H. gjorde for meg.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><a name="_Toc68767196"><span lang="NO-NYN">3. Reiseklar, v.
11. Med belte om livet, sko, stav - i hast. Alt var naudsynleg.</span></a></p>
<p class="MsoNormal" style="mso-hyphenate: none;"><span lang="NO-NYN" style="font-size: 12.0pt; letter-spacing: -.15pt;">Ei evig lov, v.17. Dom viss
surdeigen var att, v.15: utstøytt av Israel, overgitt til seg sjølv i ørkenen -
er død. 12,15. 19-20; 13,7. <o:p></o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-35746290558834746112021-01-03T23:32:00.002-08:002021-01-03T23:32:47.155-08:00<p> </p><p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Et frafall.</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Av Nils
Dybdal-Holthe.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Et
frafall er å vende seg bort fra noe. Det kan være politisk, moralsk eller
religiøst. Og et frafall innebærer at en svikter noe vesentlig – ofte noe
eksistensielt som gjerne har vart en tid. Det kan skje med enkeltpersoner, en
folkegruppe eller et land. De svikter noe, og noe annet kommer. Det kan også
være omfattende – som at et helt system faller bort. Et eksempel her er
kommunismen i Sovjet. Nesten alt det gamle ble borte, og et nytt system ble
innført. Et system er en ordnet sammenstilling av flere deler til en helhet.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Kristenlivet
er også slik. Alt er blitt nytt, sier Paulus. 2. Kor. 5, 17. En kristen får et
fullstendig nytt liv. Det har vi sett mange ganger. Når noen blir en kristen,
blir født på ny, forsvinner mange interesser. Et nytt liv oppstår på flere
måter. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Men hva
med kristentroen? Fra Guds side står det alltid fast. Han svikter ikke. Men vi
kan forlate ham og svikte. Det kan skje at flere sider ved livet endres. Et
helt «system» faller bort og erstattes av et nytt. Det betyr at både tro og
tanke blir annerledes. Nye tanker og ofte en kan en ny moral erstatte det gamle
livsmønster- alt blir nytt. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hva som
forsvinner først – troen eller livet, kan være individuelt. Flere ting henger
sammen hos en kristen. La oss gjøre det litt personlig. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Du tar
imot Jesus ved troen, og du hører og forstår at alt er gratis hos Gud. Det er
av nåde. Ef. 2,8. Og nå forstår du etter hvert at selve livet må forandres.
Rom.12, 2. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Du kan ikke stjele eller lyve
– om du hadde praktisert litt av det før. Du kan ikke leve lenger som mange
verdslige gjør. Det var mot Guds ord, og noe gjorde mange andre mennesker
vondt. Det er mot de ti bud og ikke minst mot kjærlighetsbudet. Du begynner å
se at du har sviktet din skaper og Frelser. Du er kommet inn i et nytt
livsområde der Guds ord regulerer livet. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Men – så
svikter du på ett bud. Det kan være det andre eller det sjette eller andre. I
denne sammenheng er det likegyldig. Når du leker med tanken, er fallet nær. Hva
med troen da? Du kan prøve å forsvare deg og forene tro og svik. I Guds øyne
lykkes ikke det. Og du vil nok se det i øynene etter hvert, hvis du er ærlig.. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvis du
fortsetter å leve i sviket, er faren nær til å fortsette med nye svik. Jo flere
svik du tar, blir neste steg lettere. Det er alltid første gangs svik som er
vanskeligst. Etter hvert vil du kanskje tenke og tale og leve mer likt den
verdslige verden. For nå koster det mer og mer å tone rent flagg. For du har
ikke noe rent flagg lenger. Du er kommet inn i et «systemfrafall». Profeten
taler om et «evig frafall» Jer.8,5. Du vet det er galt. Men det koster livet å
erkjenne og snu. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Og veien
ut? Gå tilbake til begynnelsen. Hva skjedde da du ble en kristen? Mon ikke noe
av dette var i din tanke: Du visste du var på feil vei. Du visste du hadde
gjort synder – i tanker, ord og gjerning. Noe av det var mot mennesker, og det
måtte du gjøre opp. Det var en tung gang – med Gud gav deg mot og kraft og
frimodighet til å gå. Og så fikk du gå til Jesus med alt. Han sier ennå: Jeg
vil lege deres frafall. Hos.14,5.<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Det ble
en salig stund. En ungdom sa det slik etter en bønnestund: Det er som en byrde
falt av meg. For du blir fri din fortid. Du får begynne på nytt, med et nytt
liv der alt er nytt. Både tro og liv. <o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">En
konklusjon: Du kan ikke leve i bevisst synd og likevel være en kristen. Det er
selvbedrag. Om frafallet er lite, har det en «evne» i seg til å øke. Det skal
vi være våkne for ved alle «små» fall. Gud velsigne hver og en til å gå til
Mesteren med alt. «Det er ennå rom» Luk. 14,22. «Hvor salig da den som når alt
farer hen har Jesus og himlen igjen.» (Samuel Francis Smith 1831).<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-88153280604526547602020-12-26T02:30:00.002-08:002020-12-26T02:30:50.131-08:00<p><b><span style="line-height: 115%;"><span style="font-size: large;">Ein gløymd prest.</span></span></b></p>
<p class="MsoNormal">Eg har nokre gonger undrast over kor fort folk vert gløymde.
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Mange mennesker har eg
kjent, som nå er døde. </span>Men ingen talar om dei eller ser ut til å hugsa
dei lenger. Dei er innskrivne i gløymeboka. Det er kanskje ikkje så rart når me
ikkje har gjort noko sers. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Men folk som har gjort storverk, vert dei gløymde? Her skal
me tala litt om ein som gjorde mange storverk. Og det var ein prest i
Avaldsnes. Han laga ei ny slags ordbok, var misjonær i det høge nord, samt
prest der - og meir enn det. <span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Han
enda opp som professor. Men er det mange som kjenner Han nå?<o:p></o:p></span></p>
<p class="MsoNormal">Namnet var <b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Knut
Nilsen Leem.</b> Faren var prest i Haram, Sunnmøre, der Knut vart fødd i 1697. Og
farfaren var frå Bergen. Knut døydde i 1774. Han gjekk ikkje på vanleg latinskule,
men las heime og vart student i 1713. To år etter tok han presteeksamen i
København med beste karakter – på den tid gjekk det fort! Då han kom heim att
til Noreg, var han først hjelpeprest i Volda og Tingvoll. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Finnmark og samane.<o:p></o:p></b></p>
<p class="MsoNormal">Faren hadde vore prest i Finnmark i unge år, så frøet var
kanskje planta i han frå før. I alle høve kom han i kontakt med Thomas von
Westen som skulle reisa på si tredje misjonsreis til Finnmark i 1722. Knut Leem
vart med der. Året etter melde han seg til teneste i misjon. Dei to neste åra
var han i Trondheim og studerte samisk. I 1725 drog han så til Finnmark og vart
stasjonert i Porsanger og Laksefjord. Han hadde lova von Westen også å studera samisk
språk. I 1728 vart han prest i Alta og kunne tala til folket på deira eige mål.
<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Fem år etter var han ein tur til Sunnmøre og vitja far sin.
Kong Kristian 6 var i Ålesund på denne tida. Og språkforskar Torleiv Hannaas
skriv i føreordet til Leems «maalsamlingar» at Leem fekk tala med kongen då.
Han har nok ymta frampå om eit embete i Sør-Noreg. For kongen har lova han eit
betre embete, og i desember 1734 fekk han tilsagn om Avaldsnes. Men han byrja
ikkje der før sumaren etter då han flytte frå Finnmark. Og medan han var på
Møre, nytta han høve til å gifte seg – brura var Sophia Aleta Ruberg d.1804. Ho
var dotter til presten Christian Fr. Ruberg. Dei hadde dottera Anna gm presten
Lemvik.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Leem kom altså til Avaldsnes sumaren 1735 – til ei kyrkje i
ruinar (og ikkje i 1734 som det står i «Kongekyrkje ved Nordvegen» s.146).
Sjeldan har vel ein norsk prest hatt ein slik start på tenesta si i Sør-Noreg.
Og han kom opp i ein strid med folket her, med biskop og styresmakter. Her var
det fleire ting å ta tak i og bruka krefter på. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Ved sida av tenesta i kyrkja, hadde han fleire andre ting å
ta seg av. Han kunne ikkje gløyma samane. Og det var språket og kulturen som
opptok han. Medan han var i Avaldsnes arbeidde han ut ei samisk ordbok og
grammatikk m.m og ei norsk dialektordbok. Me kan ikkje anna enn seia at Leem
var ein glup kar og eit uvanleg arbeidsjern. Det ser me også av den
kyrkjestriden han kom opp i.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Strid om kyrkja.<o:p></o:p></b></p>
<p class="MsoNormal">Som sagt var Avaldsneskyrkja til nedfalls. Tårnet var ustabilt
og steinar ramla ned. Taket på hovudskipet var borte og murane til hovudskipet
var dels rasa ned. Koret ser ut til å ha vore intakt. Men det var for lite til
å samla kyrkjelyden, difor hadde dei bygt ei lita trekyrkje inne mellom murane
i flukt med koret. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Nokre år før Leem kom, var alle kyrkjene i Karmøy selt til
private. Kyrkja på Avaldsnes vart kjøpt av <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>von
Krogh i Hogganvik. Dei nye eigarane fekk då ansvar for å halda kyrkjene ved like.
Då fekk Leem oppleva at det ikkje skjedde. Litt etter 1714 var det litt
reparasjon på kyrka, m.a. vindaugo. Men F. Fyllingsnes skriv at «situasjonen
var utan tvil verst for kirken på Avaldsnes» (Karmøys historie III, s. 408). <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Og nå vart det strid og kamp midt i Leem si tid. Fleire ting
spelte inn her. Kyrkja var for lita, det var ikkje plass til alle. Difor flytte
Leem gudstenestene til nabokyrkjene. Då var Torvastad nærast, andre kyrkjer var
Skåre, Falnes, Åkra og Ferkingstad. Det gjorde han i 4 år. Ein annan grunn til
striden var at folket rett og slett gjorde opprør. Dei nekta å gå i den falleferdige
kyrkja der det rasa ned stein frå murane. Julehelga i 1744 fall det t.d. ein
stein ned frå muren og krasa eit vindauga på trekyrkja, skreiv Lars Skadberg i
boka «Olavskyrkja og..» i 1950 (s. 216). Det brennbare spørsmålet var då: Skal
dei byggja oppatt steinkyrkja, eller skal dei byggja ny kyrkje. Og biskop Kærup
ville dei skulle byggja kyrkje nede på Gloppeneset. Det hang truleg saman med
at ein del kyrkjefolk kom med båt – frå austsida av Karmøy og frå fastlandet og
Fosen. Prost Schrøder var samd i det i rapporten 14. aug. 1746. Kyrkjeeigaren
meinte og at dei måtte riva kyrkja. Biskopen skreiv til kongen om saka i
oktober med planar for flyttinga. Så kjem brevet frå kongen, skrive 25. okt.
1746: Kyrkja må flyttast til Gloppe ved sjøen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Det vart rett og slett eit opprør etter dette. Og presten
Leem var på folket si side. Presten var ein mann som handla. Han ville til
København og tala med kongen. <span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">H-E
Liden skriv i boka Kongekyrkje ved… (s. 146) at han har «en viss mistanke om at
det ikke bare var Avaldsneskirkens skjebne som lå ham på hjertet». Dette var i
1747. Og Leem hadde med seg manus til den samiske grammatikk som han hadde
gjort ferdig. Den ville han nå få trykt. Men Liden skriv også at «det er all
grunn til å tro at han også var genuint opptatt av Avaldsneskirken». </span>Og
det vart som Leem ville: Gamlekyrkja skulle reparerast.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Dei fekk ein del pengar og bygde trekyrkja opp att litt
større. Det var galleri og det vart og gjort større. Ein storm mot slutten av
1700-talet braut ned noko av tårnet, men murane<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>vart ståande. Men me går ikkje nærare inn på dette her. von Krogh var
lei av heile greia og selde kyrkja til prost Schrøder i Skudenes i 1749. Tre år
etter sa Leem farvel til Avaldsnes og vart professor i samisk språk m.m. i
Trondheim. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Leem var også oppteken av skulen. Han ville sørga for at dei
både i Finnmark og i Avaldsnes fekk dyktige folk. Det ser me t.d. av brev til
biskopen, skrive i Torvastad 29. april 1739. Det var truleg i samband med ei
gudsteneste der. Han var prest i Avaldsnes i pietisttida med innføring av
konfirmasjonen i 1736, læreboka til Pontoppidan - Sannhet til gudfryktighet i
1737-8, og «Forordning» om<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>folkeskulen
på landet i 1739 og «Placat» om skulen i 1741. Alt dette hende i tida hans i
Avaldsnes. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><b style="mso-bidi-font-weight: normal;">Maalsamlingar. <o:p></o:p></b></p>
<p class="MsoNormal">Men ein ting til må seiast av denne presten. Medan han var i
Avaldsnes samla han ord og uttrykk frå Avaldsnes egn. Her er det omlag 4000 ord
og uttrykk (etter T.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Hannaas).
Bakgrunnen for dette var m.a. at det kom eit skriv frå København til alle
prestar om å samla inn norske ord og talemåtar. Og Leem tok oppgåva alvorleg.
Denne samlinga kom på avveg ei tid, men enda opp i København. Det var Johannes
Hidle frå Sjernarøy som fann det i eit bibliotek i København i 1910. Denne boka
blir nokre gonger omtala som ord og uttrykk frå Avaldsnes på 1740-talet. Det er
litt upresist. Eg har gått gjennom ein god del av boka og funne ord frå fleire
andre stader i landet. Nokre fekk han truleg av Torvastad-presten Leganger. Han
kom frå Valle i Setesdal. Han og Leem var prestar på same tid her på Karmøy. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Det er mange ord frå Avaldsnes, men også frå andre stader.
Her er ord frå Sunnmøre, Trøndelag, Setesdal, Nordland, Bergen stift m.m.
Fleire gonger står orda utan stadnemning eller: «en del Steder». Nokre gonger
kan ordet ha ulik tyding andre stader. At han har ein del ord frå Sunnmøre, er
rimeleg. Han vaks opp der. Og orda frå Setesdal har han truleg frå presten
Leganger. Og Finnmark høyrde då til Trondheim stift. At han ikkje har noko
serleg frå nabobygda Torvastad der han også var kjend, kan tyda på at språket
var nokså likt i desse to bygdene. Nokre ord han forklarer er kjende nå i andre
bygder, t.d. Hæs (hesje) og eldhus og kielke som eg kjenner frå Vikedal. To heilt
ukjende ord for meg er: jåka: jente 8-15 år, og jøks: gut 8-15 år, begge frå
Avaldsnes. Fins det nokon som seier jåka og jøks i dag her?<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">– Eit interessant ord her er «gogner». I Avaldsnes var det
brukt t.d. om instrumenterog reiskap av tre til å slå rep med, skriv han. Mange
år seinare kom Ivar Aasen med si ordbok, her sitert etter utgåve 1918. Han
forklarer «gogn» med reiskap som kar, kjel, veverstol. Han har funne det i Ytre
Sogn, Nordland, Sundmøre, Nordhordland. Og Aasen kjende ikkje til Leeum si bok,
den kom først ut i 1923. Endå meir interessant er det at me finn det i Bibelen,
nynorsk utgåve 1938/1949. I min ungdom var eg på eit bibelkurs. Leiaren bad oss
lesa kvar sitt avsnitt. Eg skulle ein dag lesa frå 2. Kong. 29, 26f: om Davids
spelgogner. Leiaren stansa meg og sa: Kva tyder det? (Han var bokmålsmann). Eg
visste ikkje det. Ein med bokmålsbibel sa: Her står: musikkinstrumenter. Det
var altså ikkje berre eit ord frå Avaldsnes, men kom med i Bibelen. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Leem gir ein del forklaringar om orda, og T. Hannaas har
fotnoter med forklaringar, sume gonger utfyller han presten sin kommentar. Det
var han som fekk Leem si bok i trykken. Han har gjort eit kjempearbeid her. I
tillegg har han samla i boka ein del ordspråk o.a. Men boka om samane i
Finnmark blir rekna som hovudverket hans.<o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal">Olav Hovda skreiv i sin artikkel om Leem i Haugesunds Avis i
1980 at trass i alt han gjorde, er han likevel «ein gløymd prest». Det fortener
han ikkje. <o:p></o:p></p>
<p class="MsoNormal"><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Av Nils Dybdal-Holthe.<o:p></o:p></i></p>Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-83598292302453827452018-12-22T19:09:00.001-08:002018-12-22T19:09:37.623-08:00Efeserbrevet, av P.Fjellstedt<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<h1 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Paulus’
brev til efeserne.<o:p></o:p></span></h1>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Av Peter Fjellstedt.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Oversatt av Nils Dybdal Holthe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<h1 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Innledning.<o:p></o:p></span></h1>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Efesus var en meget stor, rik og kjent
handelsby i Lille-Asia. Den lå ved en vik i Middelhavet.. Der var det berømte
Diana-templet, og avgudsdyrkelsen skjedde med stor prakt og herlighet(?). Denne
byen var også berømt som lærdomssete. Handel og kunnskap førte der mange
mennesker sammen. Hellas og Østerlands ulike utdannelse, avgudsdyrkelse, sed og
skikk kommer her i berøring med hverandre mer enn på noe annet sted i hele den
gamle verden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>På
sin reise fra Korint til Jerusalem, som beskrives i Apg. 18, 19-22, forkynte
Paulus evangeliet i Efesus. På sin neste reis var han i Efesus i nærmere tre år
fordi denne byen var et viktig midtpunkt. Fra denne byen kunne de sende evangeliet
til mange folk. Men her var også evangeliet særlig utsatt for faren for å bli
forfalsket ved sammenblanding med verdslig visdom og hedensk lære. Ved forkynnelsen
av evangeliet oppstod her en stor kristen forsamling. Både jøder og hedninger
ble omvendt, Apg. 18, 19-28; kap. 19. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>De
kristne som først hadde vært jøder, ville også i Efesus ha en førsteplass
framfor de som hadde vært hedninger. Slik var det også i Galatia, og de ville
blande jødedom inn i kristendommen. Dessuten oppstod det visse vranglærer i Lille-Asia,
særlig i Kolossæ. Og de påstod at man ikke kunne komme i samfunn med Gud bare
ved Kristus, men også ved engler. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>For
å befeste de kristne i deres tro på frelsens rene ord, ville han gi dem et klarere
ord om Kristus i et brev. Han ville også skrive om menighetens salige samfunn
med Kristus og advarsel mot all villfarelse og alle synder. Derfor skrev han
dette brevet til forsamlingen i Efesus i løpet av de to årene han var fange i
Rom, Apg. 28. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Apostelen
beviser at de omvendte hedningene hadde like mye del i nådens rikdommer i
Kristus, som de omvendte jødene, og Åndens enhet mellom de troende blir
forklart for dem. I motsetning til avgudsdyrkelsens forfengelige, ytre glans,
framstiller apostelen Kristi forsamlings indre herlighet og åndelige rikdom. Mot
den verdslige visdommens forførende skinn stiller han opp den himmelske visdom,
som åpenbarer mye av de guddommelige og evige hemmelighet for oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Brevet
slutter med en lang og utførlig advarsel mot de synder og fristelser som de
kristne er utsatt for ved sitt naturlig fordervelse, verdens eksempel og
fristelser og gjennom satanisk innflytelse. Disse fristelser var ganske store
og kraftige, særlig i Efesus. Apostelen viser da at bare ved Guds nåde og
Åndens våpen er det mulig å vinne seier over åndelige fiender. <o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt; text-align: center;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">_____________________<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></h2>
<h2 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">1.<span style="mso-tab-count: 1;"> </span>kapittel.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Apostelen takker Gud
for hans nåde i Kristus og ber for menigheten der.</span></i><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1-2</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">1. Paulus, ved Guds vilje Jesu Kristi apostel - til de hellige i
Efesus, som tror på Kristus Jesus. [Apg 18: 19 ff. 19: 1 ff. 1Kor 1: 1. 2Kor 1:
1. Kol 1: 1.].<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>2 Nåde være med dere og
fred fra Gud, vår Far, og Herren Jesus Kristus! [Rom 1: 7. 1Kor 1: 3. 2Kor 1:
2.]<o:p></o:p></i></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Disse kristne kalles hellige og troende! De
som i troen er forent med Kristus, har fått del i hans rettferdighet og
hellighet. Denne apostoliske hilsen gjelder ikke bare de troende i Efesus, men
alle rette medlemmer av Kristi kirke til alle tider. Du som i troen leser
dette, til deg sier Den Hellige Ånd: Nåde være med deg og fred osv. Paulus
innskjerper her særlig den sannhet at han var Jesu Kristi apostel ved Guds
vilje til å forkynne evangeliet. Ved det var de blitt kristne, og derfor talte
Kristi Ånd nå gjennom ham i dette brevet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 3:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> I det himmelske, egentlig står
det: i de himmelske (rom), det er i himmelen. De som i troen er forent med Guds
Sønn, har Gud til far ved ham, og de er i ham også forent med himmelen samt med
himmelske ting og det himmelske vesen. I troen på Jesus er sjelen liksom løftet
opp fra jorden til himmelen og lever i en himmelsk verden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Den
åndelige velsignelse består i kunnskap om frelse, troens rettferdighet, det nye
livet i Kristus, Den Hellige Ånds nådegaver, det nye sinn, den nye vilje, de
nye krefter, Åndens frukt, den sanne kjærligheten, frelseshåpet, fred og glede
i Den Hellige Ånd osv. Alt dette får de troende av nåde. Denne åndelige
velsignelse tilhører de troende ved Kristus, og den fulle nytelse av dem er
gjemt i himmelen for dem. Mat. 6, 20; Kol, 1, 5; 2. Tim. 1, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Og
disse himmelske skatter som beskrives videre i det følgende, skulle de troende
velsigne, takk og love Gud for. Abraham fikk velsignelsen ved tro, og i Kristus
går løftet om velsignelse i oppfyllelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 4: </span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Før verden var skapt, forutså Gud
at mennesket skulle falle i synd. Og selve skapelsen kunne ikke skje, om ikke
Guds Sønn i det guddommelige råd hadde blitt ”løftesmann” og påtatt seg og
gjenløse den slekten som skulle blir skapt og falle i synd, og føre den tilbake
til Gud. I denne forløser, den enbårne Sønnen, forutsåg Gud alle som skulle bli
frelste ved ham og utvalde dem i ham, før verdens grunnvoll ble lagt. Etter
denne utkåring kalles og samles sjelene til Kristus. Dem som han forut kjente,
dem har han også forut bestemt at de skulle være lik hans Sønns bilde. Og dem
han har forut bestemt, dem har han også kalt, og dem har han også rettferdiggjort
osv. Rom. 8, 20-30. I denne rettferdighet i Kristus er de hellige og
ustraffelige for hans åsyn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 5-8</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Utkåringen og gjenløsningens
høyeste mål er Guds ære og pris for hans nådes herlighet. Det skjer ved at hans
evige kjærlighet blir åpenbart ved at syndere blir frelst. Og det skjer på en
ny og uventet og forståelig måte, til og med for englene. Se 1. Pet. 1, 12.
Dette mål innbefatter slik menneskenes frelse. Og Guds kjærlighet og vilje til
meddele seg til skapningen blir derved tilfredsstilt på den herligeste måte.
Syndere blir benådet i den elskede Sønnen og blir Guds barn gjennom ham. I ham
har vi forløsningen (løskjøpelsen) ved hans forsoningsblod, som er løsepengen.
Gjenløsningens frukt for oss er syndenes forlatelse, og ved den er hans nådes
rikdom åpenbart på oss. Åndelig visdom og forstand som gis oss gjennom ordet
ved Den Hellige Ånd, er liksom veiledningen til alle andre åndelige rikdommer.
Alle disse rikdommer blir gitt oss bare av Guds nåde for Kristi skyld alene,
uten vår skyld og verdighet. Nettopp derfor kalles den Guds nådes rikdom, de
flyter ut fra den evige kjærlighetens uendelige fylde.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 9-12</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: På den måten har Gud gitt oss
sin nådes rikdom med all visdom og forstand, ved at han i sitt ord har kunngjort
oss det som før var en hemmelighet og skjult i hans vilje, nemlig beslutningen
om gjenløsningen. Loven og profetene innholdt mye av Guds viljes hemmelighet,
men denne hemmelighetsfulle, herlige åpenbaring er gitt oss da Sønnen kom i
kjøt. Han har gitt den etter sin gode vilje, det er en fri ufortjent nåde, som
det ikke finnes noen grunn til i oss, men bare i ham selv, i hans evige
kjærlighet. –<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ordene
i v. 9: som han forut fattet hos seg selv, uttrykker kraftig at beslutningen om
frelsen har gått ut fra Gud alene av bare nåde. I v. 10 bestemmer apostelen hva
endemålet er med denne nåde i Kristus. Ved synden er den falne menneskeslekt
skilt fra Gud og har satt seg selv under et annet overhode, nemlig slangen. 1.
Mos. 3, 1-6; Joh. 8, 44. Men også før syndefallet var gjenløsningen bestemt i
Guds råd. Etter fallet ble gjenløsningen lovet oss, og da tiden var fullkommen,
kom Kristus og ble en forsoning for våre synder. Han ble vår profet, øvsteprest
og konge. Ved troen blir vi lemmer på ham, og han er vårt hode. Og så blir vi
gjenforent med Gud og trer igjen in forbindelse med de hellige engler. For
Kristus er også deres overhode, om ikke han er deres frelser for de behøvde
ingen frelser. Hele Guds skaperverk er et eneste stort rike, og dette store
rike ble ødelagt ved syndefallet. Det galdt alt han skapte og hadde slik en
ødeleggende innflytelse både på himmel og jord. Gjennom Kristus oppheves denne
ødeleggelse, og alt skal igjen bli til enhet, bli fullkommen og forherliges i
ham. Og på ham hviler løftet om en ny himmel og en ny jord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Om
utkåringen etter hans beslutning, se v. 4. Det er gjennom denne utkåring de
trofaste har fått arvedel i Kristus Jesus. Og beslutningen om denne utkåring
har også blitt iverksatt gjennom Guds frie nåde og hellige velbehag. I Kanaans
land hadde Israels stammer og familier sine bestemte deler. Og som det lovede
land var et forbilde på nådens og herlighetens rike, så er hver og ens arvelodd
i det landet et forbilde på alle troendes uforgjengelige arv i nåderiket og
herlighetsriket. Hver frelst sjel blir til pris for Guds nådes herlighet, se v.
6. De som før sin omvendelse var jøder, som apostelen, hadde alt før håpet på
Messias, men nå hadde de ved troen på ham fått dette håp oppfylt. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 13-14</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Også dere som før var hedninger,
har fått frelse etter at dere fikk sannhetens ord. Og da dere trodde dette, har
dere fått Den Hellige Ånd som var lovet. Den Hellige Ånds gave er et pant og et
bevis på at forløsningen er endelig fullført og også at dere er blitt forløst.
For det er Den Hellige Ånd som har ført dere til Kristus og gjort dere
delaktige i hans rettferdighet. Det er Den Hellige Ånds gave i dere som er
pantet på at dere alt nå har forløsningen og skal få en fullkommen forløsning
og den evige arven. Med Den Hellige Ånd er de troende beseglet som Guds eiendom.
Og denne besegling består i Den Hellige Ånds vitnesbyrd at de er Guds barn ved
troen på Kristus. De bør også prise Gud for denne besegling. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 15-23</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Visdommens og åpenbaringens Ånd
(v. 17) har disse kristne alt fått, for de levde i troen på Guds Sønn. Og
evangeliets hemmelighet var blitt åpenbart for dem, men apostelen ber om at de
må få ennå mer av disse himmelske gaver. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>I
denne bønnen kaller han Gud Herlighetens Far, som den evige kilde av lys og liv
og alt herlig. Det gjelder både den usynlige og den tilkommende verden. Av seg
selv kan menneskene aldri har en rett kunnskap om Gud, for til det behøver vi
en åpenbaring av Gud selv og opplysning av Guds Ånd (v. 18). Vi må få hjertets
opplyste øyne. Det er ikke en opplysning som bare gjelder forstanden, for den
gjør hjertet mørkt og kaldt. Det naturlige lyset i oss, forstanden, fornuften
og hjertet, er ved synden forblindet ig åndelige ting og behøver å bli salvet
med Guds Ånds øyensalve. Åp. 3, 18. Og hans lys må lyse inn der om mennesket
skal få kunnskap om frelsen. I dette lyset lærer sjelen Gud å kjenne, og den
han har utsendt, Jesus Kristus, synden og nåden, forsoningen, den nye fødsel,
helliggjørelsen, Guds kraft og rikdommen i den himmelske arven. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Begynnelsen
av denne herligheten har de hellige allerede. Hellige kalles de som lever i
troen på Kristus, selv om arvesynden og mange skrøpeligheter henger fast ved
dem. V. 19. Troen er slik en virkning av Guds sterke og mektige nåde, og dette
verk forsetter i den sjel som lever i troen. Det skjer ved at hans nådes Ånd
forstetter å virke på den troende, for å berede dem for den evige herligheten.
V. 20. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Et
en synder blir vakt, tror på Kristus og fornyes i ham, er en virkning av den
samme mektige kraft, som Gud viste på Kristus da han reiste ham opp fra den
legemlige død og opphøyet ham på herlighetens trone i himmelen. V. 21. Her
forklarer Paulus nærmere hva det betyr at Kristus sitter ved Faderens høyre
side. Han er i den menneskelige natur ikledd Guds allmakt, opphøyet til Herre
og konge ikke bare over den gjenløste menneskeslekten, men også over alt herredømme,
velde, makt og myndighet i himmelen (kap. 3, 10; Kol. 1, 16). Han er også satt
over alle usynlige åndemakter i himmelrommet (Ef. 6, 12), og over alt som kan
kalles høyt og herlig både i denne og den kommende verden skal Kristus regjere.
V. 22. Kol. 2, 10. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Slik
er Guds råds beslutning om Kristus slik utført (v. 10) at han er satt til hode
over forsamlingen (menigheten) og til herre over alle ting, over alle himler og
himmelske hærskarer, samt over denne verden og over djevelen og hans engler.
Alle hans fiender er lagt og skal legges under hans føtter, og i Jesu navn skal
alle kne bøye seg, deres som er i himmelen, på jorden og under jorden. V. 23.
Fil. 2, 10. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Menigheten
(forsamlingen), som er Kristi åndelige legeme, kalles hans fylde, dvs. at hans
herlighet, alle hans guddommelige egenskaper åpenbares i den. Den er alt hans
synlige åpenbaring på jorden, men han oppfyller den med fylden av sine
egenskaper, gaver og kraft, og seg selv både med sin guddom og menneskelighet,
med hele sin Ånd og med sitt forklarede legeme og sitt forklarede blod lever i
de troende og oppfyller dem, slik at han er deres liv. Derfor kalles
menighetens hans fylde. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Dessuten
er Kristus også med hensyn til den menneskelige natur alle steds nærværende.
Det menneskelige er opphøyet til fullkommen forening med guddommen og har del i
alle guddommens egenskaper. Han regjerer over alt og oppholder alt, som det
forklarede allmektige gudmennesket. En slik konge er det som de troende
tilhører og tjener, Jesus Kristus, Herren allmektig, høylovet i evighet. <o:p></o:p></span></div>
<h2 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">2.
Kapittel.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Jøder og hedninger er like
delaktige i Kristi forsoning. <o:p></o:p></span></i></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1-5</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Også dere som nå har fått
åndelig liv ved troen, så vel som oss, har Gud gjort levende med Kristus, Gud
er den som oppvakte Kristus fra de døde, v. 5. Før var dere åndelig døde ved
deres overtredelse og synder. Menneskenes tilstand i synden er åndelig død, for
sjelen er vendt bort fra Gud. Den lever ikke i ham og verken kan eller vil bli
hellig og ren fra synden og gjøre Guds vilje. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Denne tilstand er
begynnelsen til den evige død, om mennesket ikke blir født til åndelig liv<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Ved troen på Kristus. Før (v. 2), nemlig før deres omvendelse, levde
dere etter denne verdens skikk eller på verdens vis. Denne vandring var etter
ham som er fyrste over luftens makter, over vantroens ånd, slik at dere adlød
hans vilje og var underlagt ham, han var deres herre, og dere var hans
undersåtter. Denne fyrste er djevelen, og han omgir oss som den luften vi lever
i, og han er med sine onde ånder nærværende over alt på jorden. Han rike
strekker seg så langt som luften rekker, slik at intet menneske kan finne noe
sted i verden der den onde åndsmakt ikke er. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Synden er hans verk, og
gjennom synden har mennesket kommet under hans velde. Han har gjennom
syndefallet plantet inn i mennesket synden og døden, en vond vilje og en syndig
natur. Når evangeliet blir forkynt, virker han vantro så langt han formår hos
de åndelig døde, slik at de ikke skal bli omvendt til Kristus og få lys og liv
i ham. V. 3. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt; text-indent: 35.4pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Ikke bare de som var hedninger,
men også de som var jøder og navnkristne, men blir omvendt til Kristus, de har
også før vandret i sitt kjøds og den falne naturs lyster. Av natur eller ved
den naturlige fødsel er intet menneske Guds barn, men de er født av syndig sæd
som syndere. Og alle er vredens barn og derfor under lovens forbannelse. Gal.
3, 10. Mens Gud er ånd, hellig og rettferdig, så strider den åndelige død og en
syndig tilstand og alle de onde fruktene av dette fordervet, at kjærlighetens
ild blir en vredens ild for de åndelig døde. Gud var ikke hellig og rettferdig
om han ikke var vred over synden og straffet den. Et vredens barn er hver og en
som er død i vantro og synd, selv om han er døpt og kalles en kristen. Har du
ikke tatt imot Jesus i ditt hjerte og blitt et Guds barn (Joh. 1,12), så er du
ennå et vredens barn. V. 4. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ved Guds uendelige
barmhjertighet og kjærlighet har gjenløsningen skjedd. For så elsket Gud verden
at han gav sin enbårne Sønn. Og ved samme barmhjertighet gjør han alle de som
tar imot frelsens nåde til Guds barn. Han gjør dem levende i Kristus og vekker
dem opp fra åndelig død til åndelig liv. V. 5.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Gjenløsningen var bestemt
i Guds råd før verden var skapt, den ble fullbyrdet på Golgata før vi var født,
og mens vi ennå var døde i synden ble vi grepet av nåden. Alle gjenfødte har
fått åndelig liv i Kristus, som en helt fri og uforskyldt nådegave ved den nye
fødselen. Og den er Guds Ånds gjerning og ikke vår egen. Slik beror vår frelse
på Guds barmhjertighet. Vi har ikke først elsket ham, men han har elsket oss
først. 1. Joh. 4, 10. At Gud oppvakte Kristus fra de døde var det herligeste av
alle underverk. Men det er også et under og en ny skapelse når Gud vekker opp
åndelig døde mennesker til åndelig liv og forener dem med den oppstandne
Kristus, slik at de har evig liv i ham. Dette nye liv i Kristus ved troen er
allerede her i tiden et salig liv i håpet om den fullkomne forløsning og den
evige herligheten. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 6-7</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Ved syndefallet ble menneskenaturen
syndig. Alt det som innbefattes i uttrykket: Guds bilde, ble fordervet og
vanstelt. Og i stedet fikk mennesket noe av slangens art og bilde, en formørket
forstand, vond vilje og åndelig død osv. Samfunnet med Gud og den himmelske verden
ble avskåret. De som ble åndelig oppvakt og kommet til liv i Kristus, er i
dette samliv med ham innsatt igjen i himmelen. De er blitt gjenforent med Gud.
Han gir dem himmelske gaver og krefter. I troen og kjærligheten er de vendt mot
himmelen, deres samfunn og borgerskap er i himmelen, de har fellesskap med de
fullkomne rettferdige ånder og den utallige engleskaren. Hebr. 12, 22f. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Guds barn har samfunn med
alt dette himmelske ved Kristus, som er hodet over alle ting. Vantroens barn
tilhører bare jorden med hjerte og sinn, og lever bare et jordisk liv. De som
dør i sine synder, faller i den evige død. Guds vilje er å åpenbare og bevise
sin nådes uendelige rikdom ved det falne menneskes frelse i Jesus Kristus. .
Kap. 1, 6-7. Og denne nådes rikdom får vi en begynnelse på nå, men i den
kommende herligheten skal den bli åpenbart og meddelt i uendelig fylde. Gal. 4,
1-7. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 8-9</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Ennå tydeligere enn før viser
apostelen her at det er av bare nåde frelsen er skjedd i Kristus, og at til og
med troen er en Guds nådegave. Er nå frelsen ikke fullbyrdet av og i oss, men
av Gud i Kristus, så er den et verk av Guds nåde alene. Og det får mennesket
bare ved troen. Men mennesket er døde i synden, og kan like lite virke tro hos
seg selv, som en legemlig død kan gjøre seg selv levende, uten at Den Hellige
Ånds gjerning skjer ved ordet om Kristus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Våre naturlige egenskaper
og naturlige dyder og gode gjerninger kan slik aldri bli grunn eller middel til
vår frelse. Med gjerninger menes her alt det et menneske kan gjøre ved egne krefter
og møye. Hver og en kan slik bare takke Herren alene for frelsen, og alle menneskers
ros er utelukket. Se Rom. 11, 6. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 10</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Alle gjenfødte mennesker er Guds
verk og en ny skapning i Kristus. Å gjøre det åndelig døde menneske levende og
gi det et nytt sinn, ny vilje, nye krefter og åndelig samfunn med Gud, er en skapelse
både av Guds allmakt og av Guds kjærlighet og nåde. Den nye skapningens grunn
og livskilde er Kristus. Så lenge mennesket ikke lever i Gud ved troen og
virker i kjærligheten, kan det umulig gjøre noe som er godt for Gud. For alt
det mennesket gjør, flyter fra en uren kilde, fra dets egen vilje og ikke fra
Guds Ånd. Alt det mennesket gjør i denne tilstand er døde gjerninger, mens
livet i Kristus mangler. For uten tro er det umulig å tekkes Gud. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Men de som har det nye
livet, er av Gud selv ved den nye fødselen skapt til gode gjerninger. De er
bestemt til det gjennom utvelgelsen, kap. 1, 4. Og når de lever i Kristus, blir
de drevet av Guds Ånd til å gjøre det han vil. Og da blir gjerningene gode, for
de er virket av Kristi Ånd i Guds barns hjerte. De er hans eget verk og
innsvøpt i Kristi fullkomne fortjeneste. Gud ser de troende og også deres
gjerninger som innesluttet i Kristus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 11-13</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: I kjødet, v. 11, er etter den
ytre avstamming. Den ytre omskjærelsen var tegnet på nådepakten med Gud. Og
denne pakten har nettopp sin grunn i Kristus, og derfor fikk man del i den ved
troen også i Det gamle testamentet. For Abraham som fikk løftet og omskjærelsen
som tegn, innsegl og bekreftelse på troens rettferdighet (Rom. 4,11), ble
rettferdig ved troen på løftet, og løftet viste til Messias. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Omskjærelsen avbilder den
nye fødsel, som ved Kristus liksom skjærer bort det gamle menneske, synden og
fordervelsen, og det nye menneske blir født. Det er hjertets omskjærelse. Ved
denne omskjærelse er også dere nå i den hele åndelige pakt med Gud, dere som er
i Kristus Jesus, selv om dere før ikke var jøder, men hedninger, og selv om
dere før var som fremmede uten samfunn med Kristus, uten Gud og uten håp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Den som ikke er et Guds
barn i Kristus, kjenner ikke Gud, frykter ikke Gud og elsker ikke Gud. Han har
heller ikke håp om den evige frelse. Nærheten eller fellesskapet med Gud er grunnet
på Kristi blod. Den er en blodspakt, og Kristi blod er også Guds barns
livskraft, som de lever ved i Gud og har del i Guds natur. 2. Pet. 1, 4. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 14-16</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Kristus er ikke bare
fredsstifter, men han er selv vår fred: i ham har vi fred med Gud. Guds
fredstanker over oss og ikke tanker til ulykke. Jer. 29,11. I ham er våre
synder forlatt og utslettet, i det at hans død drepte fiendskapen, dvs. Guds
vrede og forbannelse. Vi hadde brutt Guds lov, og derfor taler den dom og
forbanning over oss. Den forkynner bare fordømmelse, 2. Kor. 3,9, og var den
skillemur som stengte for adgangen til Guds kjærlighet og nåde, slik som skyldbrevet
(Kol. 2, 14) vitnet og anklaget oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Dette skyldbrevet
(handskrift), er budets lov i forskrifter som fiendskapet kom av. Den har han
gjort til intet og opphevet den ved sitt kjød, dvs. sin offerdød i vårt sted,
slik at loven som fikk sin rett i Kristi lydighet og død, ikke nå står over oss
og befaler oss, truer og dømmer oss. Dermed har Kristus åpnet en vei for oss
til Guds nåde, uten at loven hindrer oss. Og han selv er denne åpne veien. Jeg
er veien, sier han. Joh. 14, 6. Dette har han gjort for at han skulle skape ett
eneste menneske av de to, jøder og hedninger. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Denne skapelsen skjer ved
troen, der vårt fiendskap mot Gud tas bort fra vårt hjerte, slik ar vi kan
elske Gud, som først elsket oss. 1. Joh. 4, 19. Og det gjorde Kristus ved å
stifte fred mellom Gud og oss. Slik har han forsonet dem begge, jøder og
hedninger, i ett nytt legeme. Det var i hans eget legeme som døde, og i en
forsamling, fordi forsamlingen er Kristi legeme som han forsonet med Gud. For
han utslettet både Guds fiendskap, vrede, forbannelse og skaffet dem Guds nåde
og Åndens gaver. Ved dem fødes en ny slekt av jøder og hedninger ved troen, som
er ett i Kristus og de har Guds fred i ham og fred innbyrdes. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Dette skjedde på korset,
v. 16, dvs. ved hans blod på korset. Der drepte han fiendskapen og stiftet fred
mellom Gud og oss. Dette skjer videre når han dreper fiendskapen i våre hjerter
og skaper fred mellom oss som tror og Gud. Slik er Kristus vår fredsgrunn og
fredskilde. Her skjer foreningen mellom jøder og hedninger til et åndelig
broderskap og et Guds husfolk. Hedningene har slik ved Kristi forsoningsdød
trått inn i samfunn med Israel. Dette Paulus framstille her. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Loven som skillemur, så
vel mellom Gud og den syndige menneskeslekt, og mellom jøder og hedninger, er
avbildet i templet gjennom forhenget mellom det hellige og det aller helligste.
Dette forhenget stengte inngangen til nådestolen. At dette forhenget revnet ved
Jesu død, og derved gjorde synet på nådestolen fri, var et synlig tegn på at nå
var adgangen til Gud fri gjennom Jesu offerdød for det syndige menneske. Alle,
både jøder og hedninger, som ved troen på ham ble skapt til et nytt menneske,
utgjør et åndelig legeme, som han hodet for.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 17</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Dette fredsbudskapet er et evangelium
som forkynnes for jøder og hedninger og ikke gjør forskjell på noen om de er
nær eller langt borte fra Guds rike i sin naturlige tilstand. Frelsen av nåde
tilbys alle. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 18</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Gjennom Kristus som vår
mellommann er adgangen til Faderen åpen for både jøder og hedninger. Til de
siste hører også alle som nok kalles kristne, men som ennå har hedenskapen i
hjertet. De er alle kjøpt med Kristi blod, og blir kalt til å komme til Gud i
Kristus for å bli ett legeme og en ånd med ham.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 19</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Kristi åndelige legeme er en ny
slekt, som tilhører den nye stamfaren Kristus. De er Guds husfolk og ikke gjester
og fremmede slik som noen bodde blant Israels folk, men de hadde ikke del i pakten,
gudstjenesten og i Israels håp. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 20</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Kristi forsamling blir flere
steder sammenlignet med et tempel, et åndelig hus som blir oppbygd til en Guds
bolig. Se 1. Pet. 2, 5; Ef. 2, 22. Kristus er hjørnesteinen eller grunnvollen.
Den hellige Skrift som menigheten i Kristus er bygd på, kalles profetens og
apostlenes grunnvoll. Åpenbaringens ord blir gitt gjennom dem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 21</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Herrens åndelige tempel er en
levende bygning, som uopphørlig bygges og vokser i livssamfunn med hjørnesteinen.
På den hviler alle troende som levende steiner. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 22</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Som tabernaklet i ørkenen og
templet i Jerusalem var en Guds bolig og et bilde på forsamlingen (menigheten),
slik kalles også her menigheten selv en Guds bolig som han bygger for seg selv.
I denne bolig bor han selv ikke bare der i sin alminnelighet, men han bor i
alle gjenfødte mennesker personlig. Vet dere ikke at dere er et Guds tempel, og
at Guds Ånd bor i dere? 1. Kor. 3, 16; 2. Kor. 6, 16. ”Om noen elsker meg, da
holder han mitt ord, og min far skal elske ham, og vi skal komme til ham og ta
bolig hos ham.” Joh. 14, 23. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<h2 style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">3.
kapittel.</span><span lang="NO-BOK" style="font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Apostelens tjeneste (embete)
mellom hedningene. Forbønn og takk. </span></i><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Paulus var fange i Rom, og dette
led han for evangeliets skyld, og han forkynte særlig for hedningene. Dette
henger nær sammen med v. 14. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 2</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Om dere ellers har hørt, dvs. om
dere har forstått det rett.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 3</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Hva denne hemmelighet består i,
ser vi i v. 6. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 4-5</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Den – er Kristi hemmelighet.
Også lærere (forkynnere) i det nye testamentets tid kalles profeter, kap. 4,
11. Ikke bare apostlene, men også andre lærere i Kristi kirke fikk Den Hellige
Ånds gave til gjerningen, om i ulikt mål. Alle evangeliets lærere (forkynnere)
til alle tider må ha tatt imot Den Hellige Ånds gave til sin tjeneste. De må
eie det nye livet, det åndelige lys og et indre kall av Herren selv. Ellers kan
de ikke være rette lærere, men blir leiehyrder. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 6-7</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Dette var hemmeligheten som var
åpenbart nå, at hedningene også er medarvinger til frelsesløftet i Kristus. Så
vel hedninger som jøder kalles ved evangeliet til å få den samme rettighet til
den himmelske arven og å bli lemmer på det samme åndelige legemet det Kristus
er hode. I ham blir alle som tror, delaktige i hele det store nådeløftet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Apostelembetet var en gave
av Guds ufortjente nåde, slik frelsens gave er. Ved Guds kraft ble forfølgeren
Saulus en Jesu Kristi apostel til hedningene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 8</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Paulus kaller seg den aller
ringeste, den minste. For jo mer Gud opphøyer, jo dypere blir et menneske
ydmyket. Det vonde det finner i seg, er alltid større og verre i menneskets
eget øyne, enn det det ser hos andre. Derfor kan det ikke tro at noen er verre
enn en selv, og derfor kan det med sannhet sette seg under alle andre. Se 1.
Kor. 15, 9-10; 1. Tim 1, 12-14. Kristi uransakelige rikdommer er hele
forsoningsnådens uendelige skatter med Den Hellige Ånds gaver og krefter og
hele den tilkommende herlighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 9</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Gud som har skapt alt ved
Kristus (Joh. 1,), har også i Kristus før skapelsen bestemt gjenløsningens
hemmelighet. Guds Sønn som Menneskesønn skulle senere fullføre den, og ved
evangeliet bringes det fram i lyset for alle mennesker, for at de som tror
dette budskapet skal bli frelst. På denne måten er den nye skapelsen grunnlagt,
og er liksom kjernen og livet i den ytre skapelsen. Og gjennom den skal hele
allmaktens rike fullendes og forklares, når Guds barn blir åpenbart. Rom. 8,
18-22; 2. Pet. 3, 13. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 10</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Ved Kristus som vår mellommann,
som Gud og menneske, som offerlam og seiershelt, øvsteprest og konge har Guds
uutgrunnelige visdom blitt åpenbart ikke bare for menneskene, men for
herredømmet og maktene i himmelen, nemlig de høyeste og mektigste englemakter
og engleskarer. For heller ikke disse kunne aldri forestille seg denne
uendelige visdom og kjærlighet i guddommen, som ble åpenbart da Guds Sønn ble
menneske og led døden for å frelse syndere. 1. Pet. 1, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Denne visdommen åpenbarer
seg i menigheten på mange måter. ”Selv om englene i himmelen er oppfylt av Gud,
erfarer de daglig i kristenheten nye nådegaver som Gud daglig gir. Kristus sier
også at englene gleder seg over en eneste synder som omvender seg. Luk. 15, 10”
(L.).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(Luther). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 11</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Etter det forsett som Gud fattet
i Kristus, måtte alt dette nå bli kunngjort, v. 10. Kristus og forsoningen og
den nye skapningen i ham var innholdet i dette evige råd.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 12</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: I troen på Kristus har vi tilgang
til Faderen og til hans nådes rikdommer med all tillit og glad frimodighet.
Kap. 2, 18; Hebr. 4, 16.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 13</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Derfor, etter at jeg har fått
apostelembetet av Kristus, ber jeg om at dere ikke blir motløse og tvilrådige,
om jeg må lide for hans skyld. Jeg lider også for deres skyld, for det skjer
for min og deres felles tro og bekjennelse. Min lidelse gjelder derfor også
dere og fører til deres ære eller herlighet, da det beviser at vi har del i Kristus.
Mat. 5, 11. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 14</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Her tar apostelen opp på nytt det
han begynte med i v. 1: at han i sitt fangenskap for evangeliets skyld bad
inderlig at hans lidelse ikke måtte gjøre Kristi forsamling motfallen og føre
til skade for den. Ingen måtte tenke at apostelens lidelse var et tegn på Guds
mishag mot ham. I fristelsens stund kunne den tanken oppstå, at om han var en
Herrens apostel, så skulle den allmektige Herre ikke latt han komme i
fangenskap og lide så mye. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 15</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: ”Alt det som fra faderen kommer”
(sv.). Grunnteksten har: Av hvilken all slekt i himmel og på jord er nevnt, som
Luther fritt gjengir slik: ”Som er den rette far for alt som kalles barn i
himmelen og på jorden” (slik også norsk. O.a.). Slik har engler og mennesker
sin opprinnelse fra ham. Den himmelske Far er også som skaper far for alle. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Men på en særlig måte
sikter Guds herlige fadernavn på at han i den enbårne Sønnen er alle de
troendes far. Han er vår Herre Jesu Kristi Far, når vi er lemmer på Kristi
åndelige legeme. Da blir vi drevet av Guds Ånd og er Guds barn, og da kan
barmhjertighetens Far ikke glemme oss.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 16</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Det innvortes menneske er det
nye livet i Kristus, den nye vilje, den nye skapning som er virket av Den
Hellige Ånd ved forkynnelsen av evangeliet hos dem som tror. At dette innvortes
menneske må styrkes hos de troende ved Den Hellige Ånd, er apostelens bønn. Og
dette må skje etter Guds herlighets rikdom, i så rikt mål som hans allmakt,
kjærlighet og visdom kan gi oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 17 </span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Det er nettopp ved troen at
sjelen tar imot Jesus Kristus, slik at hjertet blir hans tempel og bolig. Skal
Kristus fortsatt bo der, må også troen fortsette. Og det er nødvendig at det
indre menneske blir styrket og vokser, for ellers svinner den bort. Troen er
selve roten, som Guds barn er vokst inn i Kristus ved, Joh. 15, 1-10. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Og kjærligheten, som er
troens ypperste frukt eller livsytring, strømmer ut av den himmelske kraft som
troen alltid henter fra ham, slik som grenen syger kraft fra stammen. Denne
kraften drar sjelen alltid tilbake til Kristus, som er livsgrunnen. Men han
drar også sjelen til alle som Kristus har gjenløst, for om mulig å lede dem til
ham. For de er hans dyrkjøpte eiendom. Om vi ikke vokser i kjærligheten så vi
ikke blir grunnfestet i den, så svinner også troen. Jo mer vi vokser i Kristi
kjærlighet, desto mer får vi del i hans gaver og krefter. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 18</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: For at dere skal kunne forstå,
som alle de hellige bør forstå: bredden, lengden, dybden og høyden av Guds
kjærlighets råd i Kristus. Bredden omfatter alle mennesker over hele jorden.
Lengden strekker seg gjennom alle tider, helt til dommedag. Dybden innebærer
uransakelig visdom i utførelsen av Guds råd, og høyden eller endemålet er en
uendelig herlighet. Er Guds kjærlighet plantet inn i våre hjerter, så må den
også være et bilde av hans kjærlighet. Den er da med forbønn og inderlig
velvilje for alle mennesker på hele den vide jord, og i lengden slik at vi ikke
går trett av å gjøre godt. Den strekker seg i dybden til de dypest falne og de
aller ulykkeligste og våre medforløste, og vi har det høye mål igjen at om
mulig å lede dem til høyden av evig salighet og herlighet ved Guds nåde i Kristus.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 19</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Kristi kjærlighet overgår
kunnskapen, for den er uendelig. Men når sjelen ved tro tar imot hans
kjærlighet og lar troen virke i kjærligheten, da lærer den å kjenne
kjærligheten av erfaring slik man kjenner og nyter solens lys og varme uten å
ha en fullkommen kunnskap om det. I kjærligheten ligger et høyere mål av lys og
kraft enn mennesket noen gang med sin fornuft og med sitt vett kan forstå, selv
om den er blitt opplyst av Guds Ånd. ”Å elske Kristus er noe høyere enn å kunne
preke mye” (Luther). 1. Kor. 8, 1: ”Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten
oppbygger.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Guds fylde, kap. 1, 23, er
fylden av hele hans guddomsvesen, som nå i Kristi forklarede menneskenatur vil
meddele seg til menneskene, slik at de som er i Kristus får del i Guds natur.
Gud vil at Åndens mange gaver og krefter, livet, lyset, nåden, kjærligheten,
freden osv. rikelig må strømme inn i de troendes hjerter og oppfylle dem, slik
Guds herlighet før fylte tabernaklet. 2. Mos. 40, 34-35. Alt dette er
apostelens ønske og bønn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 20-21</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Apostelen lærer oss her at vi
ikke bare skal be om nådens gaver og krefter og alt det vi behøver av Herren,
men også takke og love ham for barmhjertighet og rikdom. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">4. Kapittel.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Menighetens enhet. Vi skal avlegge
det gamle mennesket og ikle oss det nye. </span></i><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Se kap. 3, 1. De kristnes vandel
må stemme overens med deres høy og herlige kall: de er de helliges medborgere
og Guds husfolk i Kristus. Apostelens fangenskap for Herrens skyld og i hans
tjeneste skulle vise dem hans dype og inderlige alvor, og hvordan vi i Kristi
etterfølgelse skal forsake oss selv og lide tålmodig for hans skyld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 2-3</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: På denne måten skal den sanne
kjærligheten vise seg virksom, se kap. 3, 17-19. De skal elske hverandre i Kristus,
bære over med hverandre i deres feil og svakheter, vise ydmykhet og mildhet i
hele sin omgang og beflitte seg på den enhet som Den hellige Ånd ved troen på
Kristus har skapt. Slik kan de bli forent i sannkjærlighet ved sannhetens og
fredens sterke bånd. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 4-6</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: De sanne kristne er Kristi
åndelige legeme. Og slik et legeme har ånd, har de kristne Kristi Ånd, Rom. 8,
9 og 14, og en og samme herlighet er målet for deres salige håp. De har en og
samme herre., en og samme tro, en og samme dåp, og Gud er deres felles Far. De
er hans barn ved troen på Kristus og ved dåpen til Kristus. Han er over alle,
slik at dere er under hans hellige beskyttelse og ledelse. Han virker gjennom
dere alle, slik hodet virker gjennom lemmene, og hans Ånd bor i dere, han selv
har sin bolig i deres hjerte. Og alt dette bør hos dere virke enhet, enighet,
kjærlighet og fred. For Gud kan jo ikke være uenig med seg selv, og lemmene på
samme legeme kan jo ikke kjempe mot hverandre. Om det blant Guds folk er strid
og tvister, uenighet, kritikksyke og ukjærlighet, så er det ikke Guds Ånd, men
deres egen ånd som driver dem. Rom. 8, 14. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 7</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Skjønt gavene er mange, og nåden
viser seg på ulik måte og i ulike grader hos de sanne kristne, kommer de
likevel fra samme ånd. Derfor bør de aldri lede til å skille Guds barn fra
hverandre, men forenes til et hellig samvirke, slik legemets lemmer hver på sin
måte tjener hverandre, se 1. Kor. 12. Ettersom Kristus selv bestemmer gavens
størrelse, bør ikke de som har fått en stor gave, bli hovmodige. Heller ikke må
de som har fått en mindre gave, bli misunnelige. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 8</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: ”Derfor sier Skriften,” nemlig
David i Salme 68, 19. Denne profeti om Kristi himmelferd og om hans opphøyelse
ved Faderens høyre hånd, hans seier over våre fiender og hans gaver til menneskene,
seier apostelen er bevis på at alle de åndelige gavene i deres ulike mål har
Kristus selv delt ut, v. 7. Kristi opphøyelse på Guds trone, kap. 1, 19-22, så
vel som hans oppstandelse, beviste hans seier og at hele forsoningen er
fullført. Hans menneskelige natur er forklaret og fullkommen opptatt i den
guddommelige. Som mennesker er han da innsatt i allmektig kongemakt. Salme 2. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Med sin seier overvann han
synden, døden, djevelen og helvetet. Menneskeslekten lå i fangenskap under
disse fiender ved syndefallet. Ved sin fortjeneste og godtgjørelse har Kristus
forvervet og i sin forklarede menneskenatur mottatt en uendelig fylde av Åndens
krefter og gaver. Disse gir han til alle de mennesker som vil ta imot dem. Og
ved dem fødes mennesker på nytt og blir Guds barn og har ulike nådegaver og
tjenester i menigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 9</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Ordet om at han fór opp, viser
at han før har kommet ned. Ved å bli menneske fór han ned fra himmelens
herlighet til vår ringe syndige jord, Fil. 2, 8. Han kom ned i fornedring, ja,
ned i døden og graven og til åndene i fengslet, 1. Pet 3, 19. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 10</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Han som kom hit ned, nemlig
Kristus, Joh. 3, 13, er også etter atgjenløsningen er fullført blitt opphøyet
over alt. Han er over alle himler og alt som er der, for at han skal oppfylle
hele skapelsen med sin forklarede menneskenatur. Og med Åndens gaver skal han
oppfylle alle de mennesker som tar imot ham, slik at de ved at han ble
menneske, skal også få del i guddommens fylde, kap. 3, 19. Og på den måten blir
de rede til å gå inn i Guds evige herlighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 11</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Slik som nådegavene er mange og
av ulikt mål, v. 7-8, så er det også mange tjenester i forsamlingen. Kristus,
som er hodet, bruker lemmene på ulik måte, alt etter skapelsens og nådens ulike
gaver. Her omtales ulike tjenester i forsamlingen. Apostlene var også profeter
og evangelister, men det var andre som var profeter og evangelister, men som
dog ikke var apostler. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Apostlene var Kristi
høyeste sendebud. Profeter var slike lærere som umiddelbart fikk en åpenbaring
ved at Den Hellige Ånd gav dem budskapet. Slik stod de nærmest apostlene.
Evangelister var de lærere som forkynte evangeliet så langt ut som de kunne,
både i og utenfor forsamlingen. De var misjonærer som reiste omkring. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Spesielt kaller vi de som
skrev evangeliene for evangelister. To av dem var ikke apostler, nemlig Markus
og Lukas. Hyrder og lærere hadde egne forsamlinger som var dem betrodd. Hyrdene
hadde det egentlige ansvar for sjelesorgen, og lærerne hadde mer undervisning
om kunnskap i evangeliet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 12</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Alle de tjenestene vi har nevnt
har til formål å hjelpe de hellige til å bli fullkommen og ta vare på Kristi
åndelige legeme og hjelpe det i vokster og oppbyggelse. I tillegg må lærerne
selv ved Kristi gaver (v. 7-8) dyktiggjøres, de må selv være omvendt til Kristus,
de må være gjenfødte mennesker som ved troen har nytt liv i Kristus og vandrer
i helliggjørelse. Det er umulig å være en rett prest og sjelehyrde om en selv
er uomvendt. Den som selv går på den breie veien, kan umulig lede sjeler inn på
den smale veien til det evige liv. Derfor bør alle alvorlige kristne be mye om
at slike blinde ledere blir opplyst og omvendt, eller at Herren vil sende
troende arbeidere i deres sted. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 13</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: ”Til manns modenhet”, sv.: ”Till
fullkommen man”, dvs. til full mannsalder. Forsamlingen skal alltid streve
etter det, og dens tjenere skal alltid arbeide for det i de ulike tjenester,
for hele Kristi åndelige legeme. Hver enkelt sjel må komme til den rette enhet,
v. 4, ved tro på Guds Sønn og vokse i inderlig kunnskap og kjennskap til ham. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Kristi åndelige legeme,
som er forsamlingen, skal pleies, passes og næres med den åndelige melk, 1.
Pet. 2, 2. Det må skje til den blir en moden mann i Kristus. Dette kan ikke
skje på en fullkommen måte her i tiden, men de troende skal hele tiden jage etter
målet, Fil. 3, 14. Og mens hele forsamlingen ikke blir fullendt før i
oppstandelsen, så har apostelen i disse vers gitt til kjenne at Åndens tjeneste
i forsamlingen skal fortsette inntil enden. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>”Aldersmålet for Kristi
fylde” betyr at forsamlingen og alle medlemmene der må vokse og aldri stanse
eller la seg nøye med noe mål, før den når Kristi fylde og blir fullkommen. De
som taler om et visst mål i troen og i kjærligheten, i helliggjørelsen og i
Kristi etterfølgelse, har ennå ingen rett kunnskap om Kristus. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Kunnskapen om Guds Sønn er
ikke bare å vite om ham, men den består i erfaring av hans Ånd og kraft i sjel
og hjerte. Slik er det ikke mulig å ha en rett åndelig kunnskap uten sann
omvendelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 14</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Denne vokster må skje for at vi
ikke skal fortsette å være svake barn i åndelig kunnskap og kraft, i troen og i
kjærligheten. I motsetning til Guds Sønns inderlige, kraftige kunnskap omtaler
apostelen her en slik lærd0om som ikke kan hentes fra Guds åpenbarede ord og i
Den Hellige Ånd, men bare fra fornuftens tanker om Gud og usynlige ting og egne
påfunn om frelsesveien. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>All slik lære kaller
apostelen lærdoms vind, menneskers spill og knep. Hjertets list forblinder og
villeder deres fornuft, slik at selvbedrag blander seg inn i forstanden og
tankene om de åndelige ting. En slik falsk lære er tom som vind, men fører
sjelen vill som er stormvær driver et skip omkring på havet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ordet ”spill” betyr
egentlig terningspill. ”Som noen bruker terninger, slik bruker de Skriften som
en menneskelærdom.” L. De bruker list og sluhet for å vinne menneskesjeler med
et spill til å følge med dem på fortapelsens vei. Og han som leder spillet, er
den samme som kalles en løgner og en drapsmann fra begynnelsen. Joh. 8, 44. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 15-16</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Hele legemet vokser, i det det
mer og mer føyes sammen med hvert støttende bånd, dvs. ved ordet, sakramentene,
bønnen, formaningen og alle andre kjærlighetsgjerninger. Men her gjelder det i
alt å holde fast ved sannheten. Sannheten er uunnværlig og over alt annet
dyrebar. Og det er aldri lov å prøve å jenke seg mellom sannheten og
villfarelsen, mellom rett og urett i den misforståtte oppfatning at man bør gi
etter for kjærlighetens skyld eller for fredens skyld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Men det er ikke bedre, som
mange gjør, ha ordene sannhet og ren lære osv. i munnen, men er uten
kjærlighet, bitre og hovmodige i hjertet. De har altså en ulik holdning i tale,
skrift og i sitt liv. Sannheten og kjærligheten må forenes, og bare på den
måten vokser hele Kristi åndelige legeme. Hvor nødvendig kjærligheten er viser
apostelen ennå mer utførlig ved den inderlige forening som lemmene er knyttet
sammen med hodet Kristus og med hverandre innbyrdes. Det er som det naturlige
legemet er sammenføyd med ledd og støttende bånd. Derfor bør også Kristi lemmer
tjene hverandre innbyrdes. Gjennom slike håndsrekninger og virksomhet i kjærligheten
blir voksteren og oppbyggelsen fremmet. Så vel hele forsamlingen som et legeme,
som hvert enkelt medlem vokser de i kunnskap om sannheten, i troen, nåden, og
endog i ydmykhet, lydighet, forsakelse, renhet osv. Og dette skjer i
kjærlighet, slik at kjærligheten er som et jordsmonn hvor denne vokster og
framskritt skjer.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 17-18</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Ved synden er først og fremst
hjertet forblindet, og derigjennom er også forstanden formørket i alle åndelige
ting. Det er den av Gud i Kristus og sannheten i det åpenbarede ord, som er det
rette lyset. Og de som ikke har dette lyset, er formørkede og forblindet både i
forstand og hjerte. Det rette lyset finnes aldri hos mennesket så lenge det
ikke er kommet til åndelig liv ved forening med Kristus. For i ham er livet, og
dette liv er menneskenes lys. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 19</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Etter som de er blitt sløve og
følelsesløse for den smerte som kommer av en vond samvittighet, har de gitt seg
over til tøylelsesløshet, gjerrighet og urenhet. Sanselig lyst kan aldri
tilfredsstilles, men hungrer stadig etter nye nytelser. Rom. 1, 24.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 20-21</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Dere har ikke lært Kristus å
kjenne slik at noen av dere kan tro at det går an å være en kristen og likevel
leve i synden. Kristus er veien, sannheten og livet. Kristendom er sannhet og
ikke et tomt skinn. Sann tro må bevise seg ved kjærlighetens og rettferdighetens
frukt, i renhet og hellighet i livet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 22-24</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Det gjenfødte mennesket skal
uopphørlig legge av seg og døde det gamle mennesket, nemlig syndefordervet, den
syndige naturen. ”De som hører Kristus Jesus til, har korsfestet kjødet med
dets lidenskaper og lyster” (Gal. 5, 24). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>De syndige lyster medfører
blindhet og villfarelse, og fordervet øker jo mer lystene får sin vilje. De
gjenfødte skal bli fornyet i sitt indre, i selve ånden, ved foreningen med
Kristi Ånd, slik at deres ånd blir mer og mer gjennomsyret, gjennomstrålet og
forklaret ved hans Ånd. Dette er å ikle seg det nye mennesket, og bli innført
igjen i sjel og sinn i livssamfunn med Gud, slik at hans bilde og blir innplantet
og preget i oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det er sannhetens
rettferdighet og hellighet når sjelen lever i Kristus, er ikledd hans
rettferdighet og drives av hans Ånd bort fra alt det vonde, og til det som er
sant og rett og godt og vakkert og edelt og leder til Guds ære. Det fører også
til vår og andres velferd for tid og evighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 25</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Her tillemper apostelen den
lærdom som er gitt i v. 15, særlig om den innbyrdes kjærligheten mellom de
kristne, og viser at oppriktighet og sannferdighet er så nødvendige, at den
rette kjærligheten nettopp må bevise seg i sannhet. ”La oss ikke elske med ord
eller med tunge, men i gjerning og sannhet” (1. Joh. 3, 18). <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>En kristen skal ikke ha
slik overbærenhet med feilene hos sin enste, at han er likegyldig med dem, men han
skal formane til omvendelse i sannkjærlighet, og i det minste med et sukk og et
bedrøvet blikk om han ikke kan gjøre det med ord. All smisking og ellers det
som kan tjene som næring for hovmod og syndige begjær, må man omhyggelig unngå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 26</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Vrede betyr her en syndig
oppbrusing. I v. 31-32 sier han at de ikke skal bli vrede, men det skal være
langt borte fra dem. Da skulle de akte seg for alle syndige gjerninger som
kommer av vreden, holde den tilbake og derved bli i stand til snarere å bekjempe
den, slik at dagen ikke slutter mens vreden ennå varer. Rom. 12, 18-21. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 27</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Når et menneske overgir seg til
vrede, som også andre utbrudd av det gamle mennesket, da gir vi djevelen rom.
Det betyr her anledning og makt til å utføre sin gjerning og bruke den i sin
tjeneste. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 28</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Dovenskap og lediggang leder
ofte til tyveri, bedrageri og andre synder. Ørkesløshet fører til mye vondt.
Her viser også apostelen at man ikke bare skal oppgi det vonde som tyveri og
andre synder, men viser også det rette målet som man skal arbeide for. Det er
ikke for å samle og eie mye, men for også å gi til den som trenger det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 29</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: ”Råttent snakk” er på svensk:
dårlig tale. Utuktig, lettsindig tale, å sverge og misbruke Guds navn, banne,
trette, spott osv. viser en råttenskap i sjelen og er som en utflod fra en uren
kilde. Jak. 3, 11. Råttent snakk er skadelig både for den som sier det og andre
og blir et vitnesbyrd mot dem på dommedag og fører til fortapelse. En kristens
tale og gjerninger skal tjene til oppbyggelse. Rom. 1, 11. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 30</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Den Hellige Ånd er så nær forent
med den gjenfødte menneskesjel at den er med i alt som angår sjelen og blir
bedrøvet når vi synder. Syndig tale er et ytre bifall til synd i hjerte. Ved
Den Hellige Ånd er de gjenfødte i samfunn med Gud. At han bor i oss er som et
innsegl som viser at de er Guds eiendom og er som et avtrykk av Guds vesen i
den troende. Sjelen bør akte på dette innsegl, slik man akter på seglet på et
viktig testamente. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 31-32</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Alle disse troens frukter virker
Den Hellige Ånd der han bor, og alt er innbefattet i det herlige ordet
kjærlighet. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, han blir i Gud
og Gud i ham. 1. Joh. 4, 16. De troende skal alltid ha for øye det Gud i
Kristus har gjort for dem og i dem. Dette skal bevege dem til å gjøre det samme
mot sin neste. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">5. kapittel.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1-2</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Strevet etter fullkommen
kjærlighet viser seg kanskje i å vandre i kjærlighet, nemlig først og fremst i
kjærlighet til Gud, slik at man er villig til å lyde Guds bud og frykter å
gjøre Gud imot. Denne kjærlighet virker kjærlighet til Guds barn, og i denne
broderkjærlighet er også alminnelig kjærlighet eller kjærlighet til andre
mennesker. 2. Pet. 1, 7. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ved at Kristus har elsket
oss og gitt seg selv for oss, har han gitt oss et eksempel på hvordan vi skal
elske vår neste. Hele hans liv og hans død var bare kjærlighet. Han gav seg
selv som en gave og et offer. Takkoffer og brennoffer var de viktigste offer i
det gamle testamentet. Han ofret seg som syndoffer for oss, for å betale vår
syndeskyld, slik at vi ved troen på ham slipper både skyld og straff. For både
skyld og straff ble lagt på ham. ”Han som ikke visste av synd, har Gud gjort
til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud”. 2. Kor. 5, 21.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Ved sin fullkomne lydighet
og fyllestgjørelse da han ofret hele sin vilje, hele sin person, hele sitt liv
til faderens vilje, ble han en offergave for oss, Gud til behag. Slik kom han
med gaver til menneskene. Disse himmelske gaver er i ham selv og blir gitt til
mennesker gjennom hans Ånd, slik at de blir Guds barn. De vil så med et barns
kjærlighet gi seg selv som offergaver til Herren. Det er et levende, hellig og
Gud velbehagelig offer. Rom. 12, 1. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Røyken fra offer i Det
gamle testamentet kalles en velbehagelig duft for Gud, fordi de sikter mot
Kristi offer og gave. For Faderen vitner om ham: Dette er min elskede Sønn, som
jeg har velbehag i. I den enbårne, elskede Sønnen er de troende hans elskede
barn, og røyken fra deres bønner og lovoffer stiger opp til faderens trone i
røyken av Kristi gave og offer. Åp. 8, 3-5. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 3-4</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Da Guds folk i Kristus skal
vandre i kjærlighet og alltid gi seg selv som et levende offer, så er det
viktig og nødvendig å våre våken og streng mot alle fristelser til urenhet. Med
hor (NB-88) menes utukt mellom ugifte mennesker. Blant hedningene ble det ikke
bare ansett som tillatt, men noen ganger var det en del av avgudsdyrkelsen. I
en frafallen kristenhet er også denne last meget allmenn. Urenhet betyr all
slags utukt i lyster, ord og oppførsel. Gjerrighet (pengegriskhet) er lys etter
vinning som gjør en uren og fengsler sjelen like mye som utukten. Slike synder
må de kristne ikke engang nevne. De kristne skal helliges ved Kristi Ånd. Gal.
5, 24. Utuktige ord, lettsindig moro og det uanstendige som egger kjøttest
lyster, må kristne heller ikke gjøre, og ennå mindre være tillatt. En kristens
hjerte. Munn og tunge skal ofres i Kristus som takkoffer til Gud. Og talen skal
være hellig så at den leder til Guds ære, takk og lov. V. 19-20. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 5-6</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Her innskjerpes videre
advarselen mot de nevnte synder, da de skjærer av båndet mellom Gud og sjelen
og skiller synderen fra Kristi rike, som også er Guds rike. Tomme ord er alt
det som går ut på å forsvare synden, lasten og urenheten, og å framstille slike
synder som om de ikke var farlige, men enten tillatt og uskyldige, eller
ubetydelige feil. Slik blir de fleste synder forsvart nå.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Misbruk av Guds navn, eder
og sverging, utuktig tale og uanstendige vittigheter, urene bøker osv, er så
vanlige at det anses for urimelig når noen prøver å vise at de strir mot
kristendommen. For slike synder og lasters skyld kommer Guds vrede noen ganger
alt i dette livet og hjemsøker de vantro. Vantroens barn heter egentlig
”ulydighetens barn”, d. e. over alle som i vantro gjør motstand mot sannheten. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 7-10</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Gjennom troens samfunn med
Kristus og Den Hellige Ånds opplysende nåde er Guds barn som lys. For de har
hans lys i hjertet og oppfordres til å la sitt lys skinne for menneskene og
være som lys i verden. Fil. 2, 15. Uten denne opplysning av Herren er hvert
menneske formørket av naturen. Ja, de er bare mørke, for både forstand og
hjerte er forblindet ved synden. Sjelen er vendt bort fra Gud, så guddomslyset
ikke lyser der, og kan ikke lyse før sjelen blir vendt til Herren. Og det skjer
ved troen. Vantroens barn vandrer slik i mørket, de har ikke forstand eller
innsikt i åndelige ting og vet ikke hvor hen de går. Men de som har fått lys
fra Herren, skal vandre i dette lyset, lyde hans ord, fly synden, søke
rettferdigheten og vise seg som lysets barn.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det er Herrens Ånd som gir
dere lyset, og han vil virke all godhet og rettferdighet og sannhet hos dere.
Med godhet menes her renhet i sjelen, kyskhet og ren menneskekjærlighet.
Rettferdighet betyr her livets rettferdighet, og sannhet betyr det indre livets
og det ytre livs rette overensstemmelse med troen, med lyset i Herren, slik at
intet hykleri, ingen uredelighet eller forstillelse tillates. For alltid å
streve etter disse Åndens frukter er det nødvendig å prøve hva som er til behag
for Gud etter Guds ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 11</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Det skal være langt fra oss å ta
del i deres gjerninger som vandrer i mørket, v. 3-8. Vi skal mer og mer vitne
med et rent liv og med ord og bekjennelse imot det som er synd. De beste
gjerninger som kan gjøres av dem som vandrer i mørket, blir i åndelig henseende
ufruktbare, og så mye mer gjelder dette når de synder i gjerning. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 12-13</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: For Herrens ord er en dom over
alt som heter synd, og slik mot synden i alle dets former. Den som da lar lyset
straffe seg, han angrer synden og vender seg ved Guds nåde fra mørket til lyset
og kommer til tro på Kristus og blir lys i Herren, v. 8. Synden blir da selv et
lys på den måten at den framstår i sin farlige, sanne og avskyelige skikkelse,
når den blir belyst av Guds ord. Det går som når han blir forskrekket over en
orm når man ser den i dagslys. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 14</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">: Han, nemlig Gud, taler dette
vekkerop ved profeten Jesaja, kap. 26, 19; kap. 51, 17; kap. 52, 1; kap. 60,
1-2. Tilstanden i sikkerhet i synden og tankeløshet om sin frelsessak er
åndelig søvn som fører til døden. Ef. 2, 1-5. Synderen kan ikke våkne fra denne
dødssøvn uten ved et vekkelsesrop fra Herren selv. Men dette ropet kommer til
alle gjennom Guds ord, ved samvittigheten og ved nådens tale til hjertet. Det
kommer ved mange hendelser som blir advarsler for menneskene. Og de som da ikke
forherder hjertet mot denne røsten, men vil lytte og lyde, de vil Herren Jesus
opplyse og hjelpe.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Når han kaller, får den
åndelig døde lyst og kraft til å lyde røsten. Så snart denne lysten tennes, lar
Kristus sitt lys stråle i hjertet. Han står for døren og banker og vil gå inn
til den som hører hans røst og åpner døren. Da han sa til den syke ved Betesda:
Stå opp, ta din seng og gå, da trodde den syke ordet. Da var han lydig og stod
opp, og i det samme ble han helbredet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Men hadde mannen ligget
stille og ventet på at Kristus først skulle gjøre ham frisk på en eller annen
måte, da hadde han blitt liggende der i sin sykdom. Vil du som sover, lyde
vekkelsesropet fra Herren, da gir han deg lys og liv og gjør deg til et lysets
barn, v. 8. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 15-16:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Å vandre varlig betyr egentlig å
vandre nøye og samvittighetsfullt. – Da det vonde har så mye makt i tiden, skal
Guds folk bruke hver dag og stund nøye etter Herrens vilje. Framfor alt skal de
gi akt på tiden da vekkelsesropet fra Herren kommer, er nødvendig for
mennesket. Ellers kan det vonde få overhånd, slik at de aldri hører vekkelsesropet
mer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 17:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Gi nøye akt på hva som er Herrens
vilje, ikke bare i alminnelighet, men i hvert enkelt tilfelle, tid, sted og omstendighet.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 18-20:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Drukkenskap har alltid sin
innerste grunn i tomhet i sjelen, en indre lidelse som det ikke kjenner noe
bedre hjelpemiddel mot. De har et behov som de ikke kan tilfredsstille på en
høyere og bedrev måte. Slike tomme, åndsfattige sjeler søker da ved rusmidler å
fylle tomheten, lindre bedrøvelsen, drive sorgen bort, kvele samvittighetens
røst, glemme ulykken og elendigheten, og gi kraft til den matte ånd, mot, glede
og håp til det gledeløse, håpløse hjerte. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Å, hvilket sørgelig og
forstyrrende middel er rusen. Så mange forblinda ulykkelige mennesker har brukt
det. Apostelen åpner derimot en helt annen kilde til glede for Guds barn: Det
er å fylles med Den hellige Ånd og hans gaver, lys og liv, nåde og trøst fra
Herren. Det er videre himmelske livskrefter fra all frelses Gud, rettferdighet
og fred og fryd i Den Hellige Ånd, troens frimodighet og frelsens håp ved samfunn
med Gud i bønn, lov og takksigelse. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Vi får det også ved
innbyrdes åndelig fellesskap med dem som vandrer i sannhetens lys. Alt dette er
en så høy og herlig løftning for menneskesjelen og gir den en slik
overstrømmende fornøyelse, kraft og frimodighet, at den ikke vil drikke av
syndens usle brønner for å slukke sin tørst. Verden vil bare øke tørsten og
forhøye den til en plagsom brann. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Å synge og spille til Herrens
ære skal ikke bare skje med munnen, men også med hjertet. Å tale til hverandre
er et uttrykk som beviser at de kristne ikke bare skal samles offentlig i
kirken, men også ha åndelig samfunn med hverandre. Det kan være med samtale,
salmer, lovsanger og åndelige viser, og alt sammen med stadig takksigelse. For
alt det som Herren sender sitt folk, bør hjertet alltid takke ham i Jesu Kristi
navn. For Gud er Far for sitt folk i Kristus, slik at alt det han gjør det gjør
han bare av faderlig kjærlighet. Når Guds barn ber, takker og lover i troen, så
er det Den Hellige Ånd i dem som ber, takker og lover. Og da er det i hans navn
de gjør det. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 21:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> I det jordiske liv må det være
slik at noen må befale og andre lyde. Undersåttene skal lyde øvrigheten,
tjeneren sin herre, barna sine foreldre osv. Og dessuten er ofte gjensidig
ettergivenhet nødvendig i alle livsforhold, alt ettersom sannheten og
kjærligheten krever det. ”Kappes om å hedre hverandre,” Rom. 12, 10. Slik står Gud,
sannheten og samvittigheten over all menneskelig myndighet. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 22:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Hustruen skal lyde mannen, som om
det var å lyde Herren Jesus selv. Det samme gjelder også om lydighet mot
øvrigheten, foreldre, husbond osv. Den er bare en rett lydighet når den skjer
for Kristi skyld. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 23:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Se 1. Kor. 11, 3. ”Han som er
sitt legemes frelser”. Dette tillegget forklarer hvorfor Kristus er menighetens
hode. Nettopp derfor at han er menighetens frelser, er han dens hode. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 24:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Her forutsettes at mannen ikke
krever noe av hustruen som er imot Guds bud, slik som Kristus ikke krever noe
annet av menigheten enn det som er den himmelske Fars hellige og kjærlige velbehag.
<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 25-27:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Kristus elsket menigheten
(forsamlingen) slik at han gav seg selv og ble dens frelser ved sitt liv og sin
død. Av denne kjærlighet bør mannen lære hvordan han skal elske sin hustru. Da
vil han med inderlig velvilje, mildhet, fordragelighet og offer omfatte henne
som en del av seg selv. Han bør særlig sørge for hennes åndelige vel og bidra
til at hun blir helliget Herren. Kristus har gitt seg selv for menigheten, for
å gjøre den rettferdig, ren og hellig. Begynnelsen på denne renselse har skjedd
i vannbadet eller dåpen, og det er Herrens ord som gjør dåpen til fornyelsens
bad, se Gal. 3, 27; Joh. 15, 3; Jak. 1, 18. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Menigheten som Kristi brud
er herlig, for den er pyntet med hans rettferdighets bryllupsklær. Den er
renset i hans blod og derfor uten flekk, Høys. 4, 7. Menigheten er uten rynker,
for den har evig liv i ham og evig ung og vakker. Den er hellig for den er
kledd i hans hellighet. De helliges rettferdighet som er hans gave, er det
hvite skinnende silke som Kristi brud er kledd i. Den er fri fra straff og dom
i denne bryllupsskrud. For den som er i Kristus, fins det ingen fordømmelse.
Rom. 8, 1. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 28:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> For de to er ett, de er som ett
legeme ved ekteskapet, v. 31. Det er tydelig at denne beskrivelse av ekteskapet
ikke har noe fullstendig motstykke i virkeligheten om ikke begge er sanne
kristne. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 29-30:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Ved mannens forhold til hustruen
viser apostelen hvor nær menigheten er forent med Kristus. Den er tatt av ham
selv slik at hun utgjør som en del av hans vesen, slik kvinnen ble tatt av
mannen i skapelsen. Kvinnen er ved skapelsen en del av mannens kjøtt og bein.
Slik har menigheten sin opprinnelse og herkomst i Kristus. Den er ånd av hans
ånd, sjel av hans sjel, og legeme av hans forklarede legeme i det indre
menneske. Dette gjelder også hver og en av menighetens rette medlemmer, jfr. 1.
Mos. 2, 2.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Og av sitt eget vesen, av
sitt eget forklarede legeme og av sitt blod gir Kristus næring og livskraft til
menigheten og gjør den rede til fullendelsen av det salige bryllup. Åp. 19,
7-9; Joh. 6, 53. Det største ved denne foreningen her i tida skjer egentlig i
den hellige nattverd. Det legeme som de frelste får i oppstandelsen, er tatt
eller bygd av Jesu legeme. Det er ikke av hans kjøtt og bein, men det
grunnlegges her i tida ved den nye fødsel og næres ved ordet og sakramentene. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 31:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Disse ord om ekteskapet skriver
apostelen for å gjøre foreningen mellom Kristus og menigheten tydelig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 32:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Ekteskapet er slik et bilde av en
stor hemmelighet, en åndelig forening mellom Kristus og menigheten, som overgår
all menneskelig fornuft. ”Slik er ekteskapet et bilde på et av de største
mysterier: Herrens samfunn med sin forsamling. – En hemmelig og skjult sak
kalles et mysterium. I det ytre har den sin betydning. Altså er Kristus og hans
menighet en hemmelighet, en stor, hellig og skjult sak, som man må tro og ikke
kan se. Men ved mann og hustru som et ytre tegn viser det at slik mann og
hustru er ett legeme og har alle eiendeler felles, slik har også menigheten alt
det Kristus er og har. Kol. 1, 20.” (L.)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 33:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Her vender apostelen seg igjen
til den formaning som han begynte med, v. 22 og 25, og avslutter den med disse
ordene. Her er en fullkommen undervisning som er gitt av Gud. Han viser hvorledes
et kristent ekteskap skal være, og hvordan den rette salighet, huslige lykke og
andre viktige ting som en rett barneoppdragelse og et godt samliv skal oppnås. –
Den som ber, han får! <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<h2>
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">6. kapittel.<o:p></o:p></span></h2>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Barns og foreldres, tjeneres og
herrers plikter. Formaning til å kjempe mot mørkets makter. Hilsen til slutt.</span></i><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 1:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> ”I Herren”, er i troens samfunn
med ham, for hans skyld og i alt som ikke strir mot hans vilje, skal barna med
kjærlighet lyde sine foreldre. Om både foreldre og barn er i Herren, er denne
lydighet lett. Men lever barna ikke i samfunn med Herren, så vil de ikke lyde foreldrene
av hjertet. Og om foreldrene ikke lever i Kristus ved troen, så blir lydigheten
noen ganger umulig for kristne barn. For da kan foreldrene kreve det som strir
mot Herrens vilje. Dette ordet: I Herren, viser slik den rette grunnen og
muligheten for all rett lydighet hos dem som skal lyde. Og det gjelder endog
ved lydighet mot staten, herrer og andre som er satt over oss. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 2-3:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Det fjerde budet i Mose lov
innskjerpes spesielt med det vakre løftet om en langvarig velsignelse i landet
Kanaan, som Gud gav Israel. Men denne jordiske velsignelse, dette lykkelige liv
i Kanaan under Guds eget septer, er et forbilde på Guds barns evige liv i det
himmelske Kanaan. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>I denne betydning gjelder
løftet til alle kristne barn som er lydige i Herren og hedrer far og mor. Men
det er i Herren de får denne arven av nåde, og ikke etter fortjeneste ved lydighet.
Løftet gjelder også med hensyn til jordisk lykke og velsignelse. For samfunnslivets
fasthet og ordning, velstand og lykke beror på at foreldre og barn er i Herren.
Da vil barna bli oppdradd i sann tro og lydighet etter Herrens ord. Det er på
denne grunnvoll Kristi rike består og skal til slutt vinne herredømme over hele
jorden, og det skal gå alle de barn vel som hedrer far og mor i Herren. Som
barna har sitt legemlige liv ved far og mor, så har Herren bundet legemlige framgang
til å holde dette budet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 4:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Barnas oppdragelse bør skje i
Herren, v. 1. Foreldrene skal behandle dem som hans barn. All undervisning og
formaning bør da gå ut på å lære dem å kjenne ham og hans vilje. Her er det
nødvendig at foreldrene ikke gjør barna bitre ved hardhet, sinne og skrik, og
på den måten lukke deres hjerte og slukke ut kjærligheten deres. Men de skal
lede dem til Herren Jesus med undervisning i Guds ord, bønn og forbønn, tukt og
Herrens formaning. Tukten og formaningen kalles Herrens, for den er gått ut fra
Herren ved foreldrene. Tukten må da utføres med Herrens sinnelag og formaningen
hentes fra Herrens ord. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 5-8:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Her lærer apostelen oss hvordan
tjenere skal tjene og lyde sine jordiske herrer i Kristi kjærlighet. De bør
tjene og lyde med en slik enfoldighet, oppriktighet og kjærlighet, som om de
tjente Kristus selv. Alt det som ligger for hånden deres, bør de gjøre som om
det var for Kristus selv. Og med frykt og beven skal de fly all utroskap,
uredelighet, øyentjeneste, latskap, forsømmelse og alle synder. For Kristus
selv er deres Herre og dommer. Det gode, v. 8, er alene det som gjøres i troen
på Kristus, av kjærlighet til ham og for hans skyld. Alt det som da gjøres, er
godt. For det er Åndens verk i vårt hjerte. Og den gjør det gode for den lever
i ham og har vilje og kraft fra ham. For alt slikt godt har vi løfte om en
nådelønn, ja, endog for et glass vann som blir gitt av kjærlighet til Kristus.
Mat. 10, 42. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 9:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> ”Gjør likedan”, nemlig det gode,
v. 8, slik herrene skal behandle sine tjenere som Kristi tjenere og hans
eiendom, vise dem godhet og kjærlighet for hans skyld. De skal ta seg av dem
til kropp og sjel slik at de får tilstrekkelig åndelig og legemlig næring, og
se til at de ikke får mer arbeid enn de har krefter og helse til i lengden. De
skal også så langt det er mulig se til at de holder seg borte fra dårlig
selskap og fra anledninger til synd og last. En kristen husbond må aldri tenke
at tjeneren er ring, for i himmelen er Herren over alle. Men husbonden bør
motarbeide all vold, trass, forsømmelse og andre synder hos tjeneren. Og det
skal han gjøre med strenghet og mildhet og dypt kristent alvor. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 10:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Apostelen slutter nå dette brevet
med en inderlig formaning til alle kristne uten hensyn til stand og alder. Han
har allerede før undervis forsamlingen i Efesus om de store farer som lå for
hånden og om nødvendigheten av å kjempe alvorlig mot dem i Herrens kraft. Se
Apg. 20, 29-31. 1. Tim. 1, 19; kap. 6, 3-5; 2. Tim. 2, 1-18. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 11-12:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Til striden mot de åndelige
fiendene behøver Guds folk både kraft og våpenrustning fra Herren. Striden er
ikke en strid mot svake dødelige mennesker av kjøtt og blod, men mot djevelen
og mot makter og myndigheter som er hans redskap som han virker gjennom, kap.
2, 2. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Guds folk har ikke bare
kamp mot kjøtt og blod, og ikke bare mot lystene i den forderva naturen. Men de
har kamp mot sterke fristelser som kommer fra Satan, samt svære anfektelser. De
kommer som blødende piler fra mørkets fyrste. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Først nevner apostelen de
vonde ånders overhode, v. 11, og deretter i v. 12 de vonde åndemaktene som
kalles makter og myndigheter. Disse englenavn, Kol. 2, 15, brukes her også om
de falne englene, for de har ennå stor makt. De kalles her verdens herskere i
dette mørke. For det er gjennom det åndelige mørke, ved synd og åndelig
blindhet, de har så stor makt over menneskene. De kalles vondskapens åndehær i
himmelrommet, på gresk: i de himmelske. De omgir oss nemlig i lufthimmelen,
kap. 2, 2. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Vi har slik ikke bare kamp
mot den syndige natur og det medfødte fordervet i oss, men mot en vond, åndelig
verden som omgir oss. Den frister til synd, plager Guds folk, når Herren
tillater det, og anklager de troende dag og natt for deres feil, Åp. 12, 10.
Den hersker og styrer så langt Herren tillater, og leder verdensbegivenhetene
derved at fristeren virker i de mektige blant menneskene, når de er vantroens
barn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Det er fra denne usynlige
verdens fyrste, Joh. 12, 31, som også kalles denne verdens Gud, 2. Kor. 4, 4, at
den falske og vonde tidsånd, en ukristelig, opprørsk folkeånd, vantro, dårlige
seder, sanselighet og falskhet og urette tanker har sitt opphav. Men selv om
den allmektige konge enn tillater at denne verdens fyrste får virke med så stor
makt, styrer likevel Gud slik at alt det som skjer må medvirke til at Kristi
kirke vokser, blir oppbygget og moden slik at Guds rike seirer. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Alle stormer, alle farer,
alle brytninger i verdensutviklingen og all lidelse må medvirke til at Kristi
menighet har det godt. Rom. 8, 28. Når vonde mennesker hater, håner og
forfølger alvorlige kristne, så er de <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>egentlig redskap fro verdens fyrste. Og derfor
bør Guds barn så mye mer be for disse ulykkelige motstanderne at de må bli
omvendt og løst fra mørkets makt. For de er også gjenløst av Kristus så lenge
de lever i nådetiden. Vil de aldri omvende seg til Herren, så virker denne
forbønn slik at Gud handler med disse motstanderne etter sin rettferdighet,
fordi de ikke ville ta imot hans barmhjertighet i Kristus. Når de ikke vil ha
nåde, så må de ha straffen, etter Kristi profetiske bønn, Salme 69, 25. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 13:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Da vi har så mange fiender, er
det nødvendig å være sterke i Herren, v. 10. Vi må ikle oss hele den åndelige
våpenrustning som nå blir beskrevet utførlig. Da kan vi vinen seier i
fristelser og i døden. 2. Tes. 2, 9; Åp. 12, 17.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 14:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Den åndelige våpenrustning blir
beskrevet som den rustning som soldatene hadde på den tida. De hadde belte om
lendene både for å styrke kroppen og holde klærne sammen slik at de ikke ble et
hinder i kampen. Slik skal hvert medlem i Kristi menighet, som er hans hær, ha
Guds ords sannhet tett omkring seg som et belte som gir kraft og holdning i
striden. Sannheten beskytter oss mot de åndelige fiender, slik beltet var
beslått med metallplater. Jes. 5, 27; 22, 21. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Djevelen er løgnens far,
og ingen ting annet enn sannhet kan overvinne ham og hans angrep. Den som har
noe usant, hykleri og falskt i sitt vesen, er svak i fristelsen og redd i
striden. Kristi rettferdighet ved troen beskytter selve hjertet hos en kristen
og er som en brynje eller brystvern og panser. Der dekte metallplatene delvis
hverandre som skall på et skalldyr. Kristi rettferdighet som ved troen er vår
rettferdighet innfor Gud, gir både frimodighet og kraft i striden, for Satan
har da tapt sine krav. For det er ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus,
Rom. 8, 1. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 15:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Soldatene hadde sko av metall på
føttene, så vel som den nedre delen av kroppen på framsiden for å verne seg mot
fiendens våpen. Den fortapte sønn fikk sko på føttene, Luk. 15, 22. Jesu
stridsmenn som alle har hans Ånd, må ha sko på føttene, til og med de små barn.
Det er Guds Ånds gave og kraft til å vandre på den smale veien og være rede til
å bekjenne sannheten for alle. Kristi soldater skulle også alltid med
kjærlighet, mildhet og fred vise at de ved fredens evangelium gjerne vil føre
mennesker til fred med Gud. Det gjør de også ved å kjempe mot satan, mørket,
løgnen og urettferdigheten. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 16:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Soldatene hadde i gammel tid
skjold som de holdt framfor seg i venstre hånd for å beskytte seg både mot
sverdhogg, kastespyd og piler. Kastespyd og piler hadde noen ganger pigger
dyppet i gift. Om de såret en person, førte det til glødende feber og død. Noen
ganger var det et brennbart materiale på pilene som f. eks. stry duppet i
tjære. Før pilene ble skutt ut, satte man fyr på dem. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Slik er Satans fristelser
og anfektelser. De er duppet i ormegift som Eva ble forført ved, slik at
brennende og fortærende syndelyster møter oss. Eller pilene fører med seg
forskrekkelse og fristelse til å bli fortvilet, en inntrengende glød som enten
åpent eller skjult herjer og ødelegger oss. Mot alt slikt skal en kristen holde
troens skjold, dvs. dekke seg med Kristus selv og hans fortjeneste og nådeløfter.
Så snart en kristen holder korset og den korsfestede fram for seg, så mister
alle fristelser og forskrekkelser sin makt og gløden slukkes ut. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 17:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> ”Frelsens hjelm”, eller
frelseshåpet som hjelm, 1.Tes. 5, 8. Håpet om evig frelse i Kristus Jesus
sammenliknes med en hjelm som var av et dekke av metall på hodet. De frelste
har et fast håp om evig liv, og de behøver ikke å frykte for de som bare kan
skade legemet og drepe dem. Men de har ingen makt over sjelen. I alle forfølgelsestider
når de troende er forfulgt og kanskje må dø for sannhetens skyld, er
frelseshåpet en sikker beskyttelse mot menneskefrykt, døden og frykt for alle
slags lidelser. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 1;"> </span>Åndens sverd er Guds ord.
Det er Åndens angrepsvåpen som seirer over all motstand til slutt. I ordet er
løftene som troen lever av og får styrke av. Det gir kraft og frimodighet til å
bruke sverdet. Ordet selv er eggen på sverdet som skjærer gjennom og avslører
all løgn, falskhet og forførelse, som fienden vil forville Guds barn med. Med
dette sverdet seiret Kristus over fristeren. Mat. 4, 4, jamfør Hebr. 4, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 18-19:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Ingen av de våpen som er nevnt foran kunne
brukes uten ved inderlig bønn og påkallelse, ved årvåkenhet mot fristelsene ved
bønnen. I bønnen må man ikke glemme forbønnen, for troens fellesskap i bønn med
andre troende bidrar mye til å gi frimodighet og kraft i striden. Apostelen
selv, som var så høyt benådet, ber om de troendes forbønn for at han kunne
forvalte sin høye gjerning med kraft og velsignelse. Gud hadde gitt ham denne
oppgaven. Hvor mye mer må ordets tjenere nå be om de troendes stadige forbønn
for at de skal kunne utføre sin gjerning rett! Om evangeliets hemmelighet, se
kap. 3, 4-6.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 20:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Apostelen var ikke bare fange,
han var også bundet for evangeliets skyld. Han var bundet med den ene armen til
en vakatsoldat, og i dette fangenskapet skrev han dette brevet ved hjelp av en
troende medarbeider. Paulus dikterte hvert ord som han skulle skrive. Dette
fangenskapet og all den lidelse apostelen gikk gjennom for evangeliets skyld,
burde så mye mer vekke de troende til inderlig forbønn. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 21-24:</span></b><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Om Tykikus se Apg. 20, 44-5; Kol.
4, 7-8; Tit. 3, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 22-23: Til og med i sin merknad til slutt formaner han til kjærlighet
og ber om at Herren må gi dem kjærlighet med tro. 2.Tim. 2, 22. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">V. 24: I uforgjengelighet (sv.: i evighet), slik at denne kjærlighet er
begrunnet i evangeliets uforgjengelige sannhet og i en uforgjengelig forening
med Kristus. 2. Tim. 1, 10. Til alle som slik elsker Kristus, ønsker apostelen
fred og nåde, selv om de flere uvesentlige ting har forskjellige meninger.
Troen på sannheten og kjærligheten til Kristus utgjør båndet mellom lemmene på
Kristi legeme. Og han sier til dem alle: Dette er mitt bud, at dere skal elske
hverandre, slik jeg har elsket dere. Luk. 15, 12. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt; text-align: center;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;">___________________<o:p></o:p></span></div>
<div align="center" class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt; text-align: center;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="tab-stops: 23.7pt;">
<br /></div>
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-84733610290192709302018-10-10T06:43:00.001-07:002018-10-10T06:43:36.913-07:00EN NEGERSLAVE hør nu her<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<ol class="large" style="background-color: white; color: #222222; font-family: sans-serif; font-size: 14px; list-style-image: none; margin: 0.3em 0px 0px 3.2em; padding: 0px;">
<li style="margin-bottom: 0.1em;">En negerslave hør nå her han hadde Jesus kjær<br />og til sin Gud i himmelen han holdt seg stedse nær,<br />han fattig var, men enda rik, en trell, men enda fri,<br />thi den som Sønnen frigjort har, i sannhet er han fri.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Lik den som ekte perler fant vår neger var så glad<br />det såes best nåt han til Gud sin kjære fader ba,<br />han kunne ikke bede lavt, nei høyt han ropte ut,<br />men slavens eier tålte ei en sådan bønn til Gud.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Jeg får nok skaffe slaven bort, han sagde og så skjer,<br />med første skip han sendtes fort langt hen til fremmed sted.<br />Men der han kom til markedet og just bedrøvet satt,<br />da kom en mann og sagde så: Si er du ikke glad</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Akk nei jeg skal nu selges, thi jeg trosset Massas bud<br />han syntes at jeg ba for høyt til herren kjær, min Gud.<br />Og medens der han taltes ved kom slavens eier til,<br />Hva klager I på denne mann, jeg gjerne spørre vil</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Han har ei noen annen feil enn den han selv har sagt,<br />han er en rask og flittig mann, men han meg hat har bragt.<br />Han ropte høyt til bønn og det vil jeg ei høre mer<br />men Herren Gud alt leder så det oss til gode skjer.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Jeg kjøper deg og dine med, nu hører du meg til<br />nå får du bede høyt og lavt så ofte som du vil<br />så får du bede og for meg og for mitt hele hus<br />og slaven brøt i takk til Gud, det hørtes herlig ut.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Et år deretter kom den mann som solgte slaven bort,<br />han ville kjøpe ham igjen han angret hva var gjort,<br />thi fra den stund at denne mann kom fra mitt hus jeg har<br />blott nød og idel motgang hatt i både stort og smått.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Og for hans bønner fant vi ei den ro vi hadde tenkt<br />vi syntes at han ba for oss skjønt han fra oss var sendt.<br />Så vi en aften falt på kne for Jesus frelseren<br />han har oss hørt og nu jeg ber, gi meg min venn igjen.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Jeg selger ikke denne mann for noen pris som helst<br />thi siden han kom i mitt hus så er jeg bleven frelst.<br />Min hustru også er guds barn og nu vi takker Gud<br />som sendte oss en sådan mann med frelsens glade bud.</li>
<li style="margin-bottom: 0.1em;">Alt dette hørte negeren på, og tenk hvor han ble glad<br />han på sin gamle eier så og tok til ordet da:<br />Når jeg for nye Massa ber jeg ber for Jer også,<br />at vi en gang i himmelen hos Jesus møtes må.</li>
</ol>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-86944074241021744852018-08-01T04:45:00.000-07:002018-08-01T04:51:10.819-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br />
<h1 style="background: white; margin-bottom: 5.8pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 5.8pt;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 18.0pt; letter-spacing: -0.4pt;">Bibelen rommer mye grums<o:p></o:p></span></h1>
<h1 style="background: white; margin-bottom: 5.8pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 5.8pt;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt; letter-spacing: -0.4pt;">Av Tom Egeland.<o:p></o:p></span></h1>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Jeg lurer på hvorfor konservative
kristne låner øre til det forkvaklede, antikristelige homosynet til en mann som
Paulus, som aldri møtte Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<span style="color: black; font-family: "arial";">Det slutter ikke å forundre meg at mange
kirkelige autoriteter velger å lytte til Paulus fremfor Jesus i spørsmålet om
homofili. Kanskje er det fordi det passer bedre til deres egne fordommer,
skriver kronikkforfatteren.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="background: white;">
<br /></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Ifølge
Bibelen var Paulus på vei til Damaskus – for å fortsette sin forfølgelse av
kristne – da et lys fra himmelen strålte omkring ham. Blindet av det intenst
blendende lyset falt han til jorden og hørte en mektig røst som påsto at han
var den oppstandne Jesus. I de tre påfølgende dagene var Paulus blind.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Det er et
problem med denne påståtte åpenbaringen: Paulus skrev aldri et ord om den
dramatiske opplevelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Hvorfor
ikke? Fordi den aldri fant sted?<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Uten
åpenbaringen står Paulus tilbake som en selvutnevnt apostel. Ja, med hvilken
autoritet uttaler Paulus – mannen som i mange år kjempet mot Jesus og den gryende
kristendommen – seg om noe som helst?<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">Han samtalte aldri med Jesus. Han
vandret aldri med Jesus. Han lyttet aldri til Jesus.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Likefullt
er han blitt en av de viktigste premissgiverne for kristendommen. Paulus har
fått overstyre Jesu budskap om barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet.
Jesus omfavnet alle medmennesker, også alle dem som elsker noen av samme kjønn.<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Overstyrer Jesus<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Paulus er –
ved siden av Jesus – den viktigste skikkelsen i fundamentet til den kristne
kirke og dagens kristne tro. Uten Paulus ville kristendommen ha sett ganske
annerledes ut. Siden han ikke kjente Jesus, var Paulus – i større grad enn
evangelistene – opptatt av Jesu åndelige og guddommelige dimensjon.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">I urkirken
var Paulus den mest sentrale i å oppgradere Jesus fra menneske til gud.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">I en årrekke har det fascinert meg at
Paulus, som aldri møtte Jesus, kunne uttale seg om noe som helst.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Men Paulus’
posisjon har noen problematiske sider. Paulus’ forkastelige syn på kvinner og
homofili – og for den saks skyld også slaveri – var formet av samtidens normer.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Derfor har
kristne forkastet Paulus’ syn på slaveri. Noen få støtter seg på hans
kvinnefiendtlighet, mens hans syn på homofili har fortsatt gyldighet i brede
kretser.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Jesus, på
sin side, omfavnet alle. Så hvorfor låner kirken øre til Paulus og ikke Jesus?<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Mangler autoritet<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">I en
årrekke har det fascinert meg at Paulus, som aldri møtte Jesus, kunne uttale
seg om noe som helst. I sin samtid lå Paulus i teologisk disputt både med
kristenhetens første pave Peter, selveste St. Peter, og Jesu kjødelige bror
Jakob, den første biskop av Jerusalem.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Begge var
rykende uenige med Paulus om hvordan Jesus skulle forstås. Likevel er det
Paulus – og ikke Jesu aller nærmeste – ettertiden har valgt å lytte til.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">Paulus har fått overstyre Jesu budskap
om barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Beretningen
om åpenbaringen dukket først opp mange år etter at Paulus var henrettet. Det
var hans følgesvenn og beundrer, Lukas, som skildret åpenbaringen i Apostlenes
gjerninger. Han må ha følt behov for å løfte sitt forbilde Paulus opp i de
himmelske sfærer og gi ham den autoriteten han så sårt trengte.<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Møtte aldri Jesus<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Teologi er
et spennende fag. Med utgangspunkt i religiøse tekster forsøker teologene å
forstå troens bakenforliggende fundamenter. De er eksperter på alt fra språk
til historie, kultur og kulturhistorie, arkeologi og antropologi, psykologi –
og den noe mer problematiske gudelæren.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Selv er jeg
ingen teolog. Jeg er en forfatter uten gudstro. Likevel fengsler tematikken meg
så mye at jeg gjennom åtte thrillere har forsøkt å popularisere faget teologi.
I min siste bok prøver jeg å formidle teologenes kunnskap om Paulus.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">Likevel fikk han opphøye seg selv til
apostel med kirkens velsignelse.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Ser vi bort
fra åpenbaringen, står Paulus ribbet tilbake. Han møtte aldri Jesus. Han
samtalte aldri med Jesus. Han vandret aldri med Jesus. Han lyttet aldri til
Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Paulus
tilkjennes 13 tekster i Det nye testamente. Teologene mener han bare har
skrevet sju av dem.<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Populariserte kristendommen<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">For å avgjøre
om en tekst har troverdighet, legger teologer mange kriterier til grunn. Jo
nærmere forfatteren sto Jesus, desto større troverdighet.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Paulus
oppfyller i liten grad disse kriteriene. Likevel fikk han opphøye seg selv til
apostel med kirkens velsignelse.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">For å skape
begeistring rundt Jesus, løftet Paulus ham ut av jødedommen. Han omskapte Jesus
fra en barmhjertighetens moralfilosof og opprører i opposisjon til de romerske
okkupantene til en åndelig fører, ja, en gud i menneskekropp. En som lover deg
evig liv i paradis bare du tror på ham. En gud som elsker de fattige. En som
døde for dine synder.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Ikke rart
at Jesus appellerer til massene.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">To tusen år
etter korsfestelsen tror 2,5 milliarder mennesker fortsatt at Jesus var Guds
sønn, han som døde for våre synder, unnfanget av Den hellige ånd og født av
jomfru Maria.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">Hos Paulus sto verken kvinner eller
homofili høyt i kurs.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Blant
dogmatisk kristne – alt fra kreasjonistene til indremisjonsfundamentalister –
legges ordene til Paulus til grunn for forståelsen av Jesus. Men hvor
representativ var Paulus for holdningene til Jesus?<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Ulikt verdisyn<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Hos Paulus
sto verken kvinner eller homofili høyt i kurs. Disse arkaiske synspunktene –
som vi kan kjenne igjen fra enkelte afghanske og pakistanske stammekulturer –
dro han med seg inn i sin fortolkning av Jesus.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Som filosof
var Jesus en talsmann for barmhjertighet, toleranse og medmenneskelighet. Jesus
rangerte ikke mennesker. Han sa aldri et vondt ord verken om kvinner eller
homofile. Tvert imot: Jesus omga seg med kvinnelige disipler og rådgivere.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Jesus vil
vi skal omfavne alle våre medmennesker med hjertevarme, kjærlighet og respekt.
Også dem som elsker noen av sitt eget kjønn.<o:p></o:p></span></div>
<h2 style="background: white; margin-bottom: 3.0pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial"; font-size: 12.0pt;">Bibelsk barbari<o:p></o:p></span></h2>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Det slutter
ikke å forundre meg at mange kirkelige autoriteter velger å lytte til Paulus
fremfor Jesus i slike spørsmål. Er det fordi han passer bedre til deres egne
fordommer?<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Det hersker
ingen tvil om at det er mange tvilsomme sider ved Bibelen. Særlig Det gamle
testamente var preget av holdninger som ikke hører hjemme i vår tid. Mange av
dem er heldigvis forkastet for lenge siden. Store deler av kirken har omsider
tilkjent kvinner samme likeverd som menn.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: .0001pt; margin: 0cm;">
<i><span style="color: #333333; font-family: "arial";">Bibelen rommer mye grums.<o:p></o:p></span></i></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">I
spørsmålet om homofili, derimot, skyver de fundamentalistiske kreftene Bibelens
anakronistiske og hatske holdning til homofile foran seg.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Bibelen
rommer mye grums. Også om de homofile. Moses ville drepe dem. Heldigvis har
Jesus, Det nye testamente og kristendommen ryddet mye gammeltestamentlig
barbari til side. Slik den moderne tid har glattet over Paulus’ problematiske
syn på slaveri og kvinner.<o:p></o:p></span></div>
<div style="background: white; margin-bottom: 16.5pt; margin-left: 0cm; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="color: #26292a; font-family: "arial";">Men det
forkvaklede, antikristelige homosynet til mannen som aldri møtte Jesus – det
trykker konservative deler av Kristen-Norge til sitt bryst.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p>(Kopiert fra Nrk.no i dag. )</o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<o:p>Og her er nok mange spørjeteikn frå mi side, dei får liggja så lenge. </o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-87392617535308758662018-07-28T10:21:00.001-07:002018-07-28T10:21:33.439-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><span style="font-size: 20.0pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Tvil og tro. <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal">
<b><i>Vantroens uro og klage. Av Arne
Garborg. <o:p></o:p></i></b></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Akk, visste jeg bare
en eneste kvist<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å legge min vaklende
fot på,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En grunnvoll sikker
og uten brist<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Å bygge mitt bevende
mot på.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Akk, visste jeg bare
én ting på jord<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som sinnet fikk sanne
og styrke,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En eneste ting som
var ren og stor<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og mante med kraft
til yrke.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
O, var der en tanke
så sterk og varm<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Min sjel kunne fylle
og kvege,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og fattes en eneste
trofast barm<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvis kjærlighet kunne
meg lege.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
O, var der en sak som
var verd mitt blod<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvor skulle det livsrødt
springe!<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Hvor skulle jeg juble
når tro og mot<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I kampen hevet min
bringe.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg smed over bord
både liv og lyst<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og takket min Gud for
striden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og fikk jeg der et
sår i mitt bryst,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Da kunne jeg hvile
siden.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Nå vrimler min sjel i
et øde rom<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og danser i tomhetens
stimmel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg er som en blære,
et pisket skum<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som stormen har hevet
mot himlen.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg fryser til rim, og
jeg smelter til vann,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og er ikke noe av
delene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg kjenner i sinnet
en levende brann<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Som engang skal pine
sjelene.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg tror på Vårherre,
men nekter ham dog,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg ber og jeg banner
til like.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg går nesten kvalt
under syndens åk,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og nekter dog Satans
rike.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg spotter om dagen
når solens flom<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Seg velter over
skogens kledsel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg skjelver om
natten for Herrens dom<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Og gyser for
helvedets redsel.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hvor blir det så av
meg til sist, til sist,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når teppet skal falle
for stykket?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Skal da mon jeg finne
en frelsende kvist,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Når fallet jeg nærmest
er rykket?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Skal da mon jeg finne
en mur for min tro,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
En tanke som sinnet
kan lege?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mon da at Guds
kjærlighets milde ro<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mitt dødssyke hjerte
får kvege?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Jeg vet ikke jeg, jeg
er syk og ør,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Det løper meg tåket
for synet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Men angsten skjærer
igjennom min sjel<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Så blek og så skarp
som lynet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Hva? Bede? – Bede om
fred og lys<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mot alle de tvilende
sammenrottelser?<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ja bede ja, men jeg ser
med gys<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
At min bønn er bare
Guds bespottelser.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Så får det da gå
gjennom skodde og strøm,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Kompass og ror har jeg
mistet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Ei ser jeg fyrtårn i
nattens drøm,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Mitt anker for lengst
er bristet.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
Farvel, jeg vet intet
mål, ingen havn,<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
La drive for flo og
fjære.<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
I livets bok han
skrev bak mitt navn<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal">
Et spørsmål - - og
intet mer! <o:p></o:p></div>
<br />
<div style="border-bottom: solid windowtext 1.0pt; border: none; mso-border-bottom-alt: solid windowtext .75pt; padding: 0cm 0cm 1.0pt 0cm;">
<div class="MsoNormal" style="border: none; mso-border-bottom-alt: solid windowtext .75pt; mso-padding-alt: 0cm 0cm 1.0pt 0cm; padding: 0cm;">
<br /></div>
</div>
<br />
Dansk dikter svarer Garborg:<br />
<br />
Av Esaias' rot skjøt han fram som en kvist<br />
ham hviler så rolig min fot på,<br />
en grunnvoll sikker og uten brist<br />
å bygge min tro og mitt mot på.<br />
Jeg har evangeliets ord på jord,<br />
som sinnet kan varme og styrke,<br />
og Jesus Kristus så ren og stor,<br />
og han er min kraft til yrke..<br />
<br />
Min trofaste frelser er sterk og varm,<br />
den tanke meg fyller og kveger.<br />
Hos ham ved en trofast, trofast barm<br />
hans kjærlighet alltid meg leger.<br />
<br />
Guds rikes sak den er verdt mitt blod,<br />
hvor skulle det livsløp springe,<br />
som martyrskaren i tro og mot<br />
i kampen hevet sin bringe.<br />
<br />
Ja, verden er falsk i dens liv og lyst<br />
og gir ikke krafti striden,<br />
der får enhver et sår i sitt bryst<br />
så aldri de hviler siden.<br />
<br />
I Kristus er ro i det øde rom<br />
nå ynker jeg tomhetsstimlen.<br />
Jeg er et Guds barn - for en veldig sum<br />
meg kjøptes en bolig i himlen.<br />
Meg varmer, meg tvetter et blod og et vann,<br />
meg nektes ei noen av delene.,<br />
Jeg kjenner i sinnet Guds kjærlighets brann<br />
som evig skal fryde sjelen.<br />
<br />
Jeg tror på Vår Herre, så vidt kom jeg dog,<br />
jeg ber og haster tillike,<br />
Jeg var nesten kvalt under syndens åk,<br />
da klart så jeg Satans rike.<br />
Den salige dag, nådesolens flom<br />
meg gav rettferdighets kledsel,<br />
da ble jeg forsikret mot Herrens dom<br />
og frykter ei helvedes redsel.<br />
<br />
Min herlighet kommer, tilsist, tilsist -<br />
når teppet opprulles for stykket,<br />
da skal jeg gjenvinne min frelsende kvist<br />
og føle meg salig henrykket.<br />
Da ser jeg hva før var en mur for min tro<br />
o tanke, som sinnet kan lege.<br />
For ene Guds kjærlighets milde ro<br />
kan dødssyke hjerter kvege.<br />
<br />
Dengang jeg for vill, var jeg syk og ør,<br />
det løp meg så tåket for synet,<br />
og angsten skar igjennom min sjel,<br />
Guds ord var meg skarpt som lynet.<br />
Just be, hva annet? om fred og lys<br />
mot alle de djevelske sammenrottelser,<br />
et nødrop til Gud under stormens gys<br />
kan umulig være gudsbespottelser.<br />
<br />
Så går det på blodet med nådens strøm,<br />
og satan har slaven mistet.<br />
Til livet jeg våknet av nattens drøm,<br />
og djevelens lenker er bristet.<br />
Farvel, jeg styrer mot himmelens havn,<br />
min frelser er innen borde.<br />
I livets bok han skrev mitt navn,<br />
han selv meg rettferdiggjorde.<br />
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-74890959417698098732018-01-18T23:50:00.001-08:002018-08-01T04:46:12.421-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: medium;"><span style="vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">De tre korsene</span></span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">CH Mackintosh - Indeks </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Luke 23: 39-43 </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Slå av med oss for et øyeblikk og meditere på de tre kryssene. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis vi ikke feiler, vil vi finne et veldig bredt felt av sannhet åpnet foran oss i den korte, men omfattende oversikten gitt i hodet til denne artikkelen.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">1. Først og fremst må vi stirre på midtkorset, eller heller til Ham som ble spikret derpå - Jesus av Nazareth - den velsignede En som hadde tilbrakt sitt liv i kjærlighetens arbeid, helbredet de syke, renset spedalskene og åpnet blindes øyne, hevning av de døde, fôring av de sultne, tørking av enkeens tårer, møte enhver form for menneskelig behov, alltid klar til å slippe tåren av sant sympati med hvert sorgs barn; </span><span style="vertical-align: inherit;">hvis kjøtt og drikke det var å gjøre Guds vilje og å gjøre det godt for mennesket; </span><span style="vertical-align: inherit;">en hellig, skinnende, helt nådig mann; </span><span style="vertical-align: inherit;">Den eneste rene, uberørte skiven av menneskelig frukt som vi noensinne har sett i denne verden; </span><span style="vertical-align: inherit;">«en mann som er godkjent av Gud», som fullstendig hadde forherliget Gud på denne jorden og åpenbart manifesterte ham på alle hans veier.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Slike var da den som okkuperte midtkorset; </span><span style="vertical-align: inherit;">og når vi kommer til å spørre om hva det var som plasserte ham der, lærer vi en tredobbelt leksjon; </span><span style="vertical-align: inherit;">eller rettere sagt, vi bør si at tre dype sannheter er utviklet til våre hjerter.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">For det første læres vi, som ingenting annet kan lære oss, hva manns hjerte er mot Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ingenting har noen gang vist dette - ingenting kunne vise det - som korset har. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis vi vil ha en perfekt standard for å måle verden, for å måle menneskets hjerte, for å måle synd, må vi se på korset av vår Herre Jesus Kristus. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan ikke stoppe kort for korset, og vi kan ikke gå utover det, hvis vi vil vite hva verden er, for så vidt som det var der som verden uttalt seg selv - det falt menneskeheten helt ut av seg selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Når den menneskelige stemmen ropte: "Korsfest ham! Korsfest ham!" </span><span style="vertical-align: inherit;">den stemmen var det menneskelige hjerte og uttalt som ingenting annet kunne erklære sin sanne tilstand i Guds øine. </span><span style="vertical-align: inherit;">Da mannen nikket Guds Sønn til korset, nådde han full skyld i sin skyld, </span><span style="vertical-align: inherit;">og dybden av moralsk turpitude. </span><span style="vertical-align: inherit;">Da mannen foretrukket en røver og morder til Kristus, viste han seg at han helst ville ha ran og mord enn lys og kjærlighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Krysset demonstrerer dette enorme faktum; </span><span style="vertical-align: inherit;">og demonstrasjonen er så klar at man ikke forlater skyggen av et spørsmål.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er godt å gripe dette punktet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er absolutt ikke sett med tilstrekkelig klarhet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi er veldig tilbøyelige til å dømme av verden i henhold til behandlingen av oss selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi snakker om sin hollowness, dens trosløshet, dens baseness, dens bedrag og slikt; </span><span style="vertical-align: inherit;">men vi er altfor klare til å gjøre selv tiltaket i alt dette, og dermed blir vi ikke i stand til det virkelige merket. </span><span style="vertical-align: inherit;">For å komme til en rettferdig konklusjon må vi dømme etter en perfekt standard, og dette kan bare bli funnet i korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Korset er det eneste perfekte mål for mennesket, av verden, av synd. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis vi virkelig vil vite hva verden er, må vi huske at det foretrukket å ranere til Kristus, og korsfestet mellom to tyver, den eneste perfekte mannen som noen gang levde.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Slike er den verden vi lever i. </span><span style="vertical-align: inherit;">Slike er dens karakter - slik den er moralsk tilstand - slik sin sanne tilstand som bevist av sin egen bevisst planlagte og målbevisste handling. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og derfor trenger vi ikke å undre oss over at vi hører eller ser på verdens ugudelighet, da vi i korsfestet herlighetens herre ga det sterkeste beviset som kunne gis av ondskap og skyld. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det vil kanskje bli sagt, som svar er verden endret. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ikke nå det som var i Herodes og Pontius Pilates dager. </span><span style="vertical-align: inherit;">Verden av det nittende århundre er svært forskjellig fra verdens første. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den har gjort fremgang på alle måter. </span><span style="vertical-align: inherit;">Sivilisasjonen har kastet sin rettferdige mantel over scenen; </span><span style="vertical-align: inherit;">og, som respekt for en stor del av verden, har kristendommen kuttet sin rensende og opplysende innflytelse på massene;</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Leser, tror du virkelig at verden er forandret? </span><span style="vertical-align: inherit;">Er det virkelig forbedret i de dype fjærene av det moralske sinnet - er det endret i hjertet sitt kjernen? </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi innrømmer lett alt som et fritt evangelium og en åpen bibel har, med den rike nåde av Gud, oppnådd her og der. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi tror, med takknemlige hjerter og tilbedende ånder, tusenvis og hundretusener av dyrebare sjeler som er omgjort til Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi velsigner Herren med alle våre hjerter til mengder som har levd og døde i Kristi tro; </span><span style="vertical-align: inherit;">og for mengder som i dette øyeblikk gir mest overbevisende bevis på deres ekte tilknytning til navnet, personen og årsaken til Kristus.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men etter å ha tillatt den bredeste margin å sette inn alle disse strålende resultatene, returnerer vi med fast beslutning til vår overbevisning om at verden fortsatt er verden, og hvis den hadde muligheten, ble den handling som ble begått i Jerusalem i år 33, ville bli begått i kristendommen nå. </span><span style="vertical-align: inherit;">(1873)</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dette kan virke alvorlig og feiende; </span><span style="vertical-align: inherit;">men er det sant? </span><span style="vertical-align: inherit;">Er Jesu navn en som er mer behagelig for verden i dag enn det var da de store religiøse ledere ropte: "Ikke denne mannen, men Barabbas!" </span><span style="vertical-align: inherit;">Bare prøv det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Gå og pust det urørte og dyrebare navnet blant de strålende sirkler som trenger de høflige, de fasjonable, de rike og de edle av dette vår egen dag. </span><span style="vertical-align: inherit;">Gi ham navnet i dampbåtsalongen, i jernbanevognen eller i offentlige hallen, og se om du ikke så fort vil bli fortalt at et slikt emne ikke er på plass. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ethvert annet navn, hvilket som helst annet emne vil bli tolerert. </span><span style="vertical-align: inherit;">Du kan snakke dårskap og tull i verdens øre, og du vil aldri bli fortalt at den er ute av sted; </span><span style="vertical-align: inherit;">men snakk om Jesus, og du vil snart bli tause. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvor ofte har vi sett våre ledende hovedfarer bokstavelig talt blokkert opp av folkemengder som ser på et dukkeshow, eller lytter til en balladsanger eller et tysk band, og ingen politimann forteller dem å fortsette. </span><span style="vertical-align: inherit;">La en Kristi tjener stå for å forkynne i våre hovedveier, og han vil bli innkalt for dommerne. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er rom i våre offentlige gater for djevelen, men det er ikke plass til Jesus Kristus. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Ikke denne mannen, men Barabbas."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Kan noen nekte disse tingene? </span><span style="vertical-align: inherit;">Har de ikke blitt vitne igjen og igjen? </span><span style="vertical-align: inherit;">Og hva beviser de? </span><span style="vertical-align: inherit;">De beviser, utover alle spørsmål, feilen i tanken om at verden er bedre. </span><span style="vertical-align: inherit;">De viser at verden av det nittende århundre er verdens første. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den har, på noen steder, endret sin kjole, men ikke dens virkelige animus. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den har dratt hedenskapens robes og dunket kristendommenes kappe; </span><span style="vertical-align: inherit;">men under den kappen kan man se alle de heslige trekkene til hedenskapens ånd. </span><span style="vertical-align: inherit;">Sammenlign romerne 1: 29-31 med 2 Timoteus 3 og der vil du finne naturens veldig egenskaper og linjer i mørkeste hedenskap, gjengitt i forbindelse med «gudsfryktens form» - de groveste former for moralsk pravity dekket av kristnes kappe yrke.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Nei; </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er en dødelig feil å forestille seg at verden er bedre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er farget med drapet på Guds Sønn; </span><span style="vertical-align: inherit;">og det viser sitt samtykke til gjerningen i alle stadier av sin historie, i alle faser av sin tilstand. </span><span style="vertical-align: inherit;">Verden er under dommen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dens setning er bestått; </span><span style="vertical-align: inherit;">Den forferdelige dagen for utførelsen nærmer seg raskt. </span><span style="vertical-align: inherit;">Verden er rett og slett en dyp, mørk, rask strøm rushing videre til ildsjøen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Intet annet enn dommens sverd kan til og med avgjøre det store spørsmålet som venter mellom Gud og vår Herre Jesu Kristi Far og den verden som drepte Hans Sønn.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Således er det, hvis Skriften skal være vår guide. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dommen kommer. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er på selve døren. </span><span style="vertical-align: inherit;">Atten hundre år siden skrev den inspirerte apostelen den høytidelige setningen at "Gud er klar til å dømme." </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis Han var klar da, er han sikkert klar nå. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og hvorfor tarries han? </span><span style="vertical-align: inherit;">I langmodig barmhjertighet, ikke villig til at noen skulle gå til grunne, men at alle skulle komme til omvendelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dyrebare ord! </span><span style="vertical-align: inherit;">Ord med utsøkt ømhet og uforlignelig nåde! </span><span style="vertical-align: inherit;">Ord som forteller det store, kjærlige, nådige hjertet av vår Gud, og hans intense ønske om menneskets frelse. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men dommen kommer. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den forferdelige dagen med hevn er til stede; </span><span style="vertical-align: inherit;">og i mellomtiden kan Jesu stemme, som lyder gjennom hans kjære ambassadørers lepper, høres på hver side, kaller menn å flykte ut av den forferdelige hvirvelen og gjøre deres flukt til Guds festning '</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">2. Men dette fører oss, for det andre, til å se på korset som uttrykket for Guds hjerte mot mennesket. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis vi på korset av vår søte Herre og Frelser Jesus Kristus, leser, i tegn dypt, bredt og umiskjennelig, den sanne tilstanden til menneskets hjerte gudfryktig; </span><span style="vertical-align: inherit;">I det samme korset kan vi lese Guds hjertes tilstand mot mennesket, med mindre klarhet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Krysset er det guddommelig perfekte mål for begge. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Selve spydet som gjennomsyret din side, </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">trakk blodet ut for å redde.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vi ser på korset det fantastiske møtet av fiendskap og kjærlighet - synd og nåde. </span><span style="vertical-align: inherit;">Mannen som vises på Golgata, selve høyden av hans fiendskap mot Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Gud, velsignet for evig, være hans navn, viste høyden av hans kjærlighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hatt og kjærlighet møttes; </span><span style="vertical-align: inherit;">men kjærligheten viste seg seirende. </span><span style="vertical-align: inherit;">Gud og synden møtte; </span><span style="vertical-align: inherit;">Gud triumferte, synden ble satt bort, og nå, på oppstandelsessiden av korset, kunngjør den evige Ånd det gode budskapet, at nåden hersker gjennom rettferdighet til evig liv ved Jesus Kristus, vår Herre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ved korset ble kampen slått og seieren vant; </span><span style="vertical-align: inherit;">og nå er den liberale hånden av suverene nåde spredt langt og seirens seier.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Trenger du virkelig å vite hva Guds hjerte er mot mennesket? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis ja, gå og stirre på det senterkorset som Jesus Kristus ble spikret av, ved Guds bestemmende råd og forkynnelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er sant, som vi allerede har sett, gjorde mannen med onde hender korsfest og slakt den velsignede. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette er den mørke siden av dette spørsmålet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men det er også en lys side, for Gud er sett i den. </span><span style="vertical-align: inherit;">Utvilsomt lå mannen helt ut ved korset; </span><span style="vertical-align: inherit;">men Gud var over ham. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ja, fremfor alt jordens og helvete krefter som var der varierte i deres forferdelige rekkevidde.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Som det var, for Josef og hans brødre; </span><span style="vertical-align: inherit;">de fortalte ut deres hjerteres fiendskap ved å flette ham inn i gropen og selge ham til ismaelittene. </span><span style="vertical-align: inherit;">Her var den mørke siden. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men så merk disse Josephs ord: «Vær derfor ikke sint og ikke sint på dere selv, at dere har solgt meg hit, for Gud sendte meg for deg for å bevare livet.»</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Her var den lyse siden. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men til hvem ble disse vidunderlige ord av nåde adressert? </span><span style="vertical-align: inherit;">Til ødelagte hjerter og straffeforstyrrelser, og dømt samvittighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Til menn som hadde lært å si, "Vi er virkelig skyldige." </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er bare slik at det i det hele tatt kan gå inn i sannhetens linje som er nå foran oss. </span><span style="vertical-align: inherit;">De som har tatt sitt sanne sted, som har akseptert Guds dom mot seg selv, som virkelig eier det korset, er målet deres skyld - de kan sette pris på korset som uttrykket for Guds hjerte av kjærlighet mot dem; </span><span style="vertical-align: inherit;">de kan komme inn i den herlige sannheten at den samme kors som demonstrerer menneskets hat til Gud, også viser Guds kjærlighet til mennesket. </span><span style="vertical-align: inherit;">De to tingene går alltid sammen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er når vi ser og eier vår skyld, som vist i korset,</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Ja; </span><span style="vertical-align: inherit;">elskede leser, det er bare et knust hjerte og en forkjærlig ånd som virkelig kan gå inn i Guds fantastiske kjærlighet som beskrevet i Kristi kors. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvordan kunne Josef noensinne ha sagt: "Vær ikke bedrøvet med dere selv," hvis han ikke hadde sett sine brødre brutt ned i hans nærhet? </span><span style="vertical-align: inherit;">Umulig. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og hvordan kan et ubrutt hjerte, en uoppnådd samvittighet, en ubarmhjertig sjel gå inn i verdien av Kristi forsonende blod eller smake søttheten av Guds kjærlighet? </span><span style="vertical-align: inherit;">Helt umulig. </span><span style="vertical-align: inherit;">Josef "talt grovt" til brødrene sine først, men i det øyeblikk de aksenter stammer fra deres knuste hjerter, "Vi er virkelig skyldige", de var i en tilstand for å forstå og verdsette ordene: "Vær ikke sørget for dere selv. " </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er når vi er helt nedbrutt i nærvær av korset,</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og da og der flyr vi fra en skyldig verden. </span><span style="vertical-align: inherit;">Der og da blir vi frelst fullstendig fra den mørke og raske strømmen som vi har talt om, og ført inn i den hellige og fredelige sirkelen av Guds frelse, hvor vi kan gå opp og ned i selve farslyset av en fars ansikt og puste den rene luft av den nye skapelsen. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Takk til Gud for hans uutslettelige gave!" </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">3. Og nå, ett ord, lukker denne grenen av vårt emne på korset som å vise Kristi hjerte mot Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan gjøre lite mer enn å indikere dette punktet, og la leseren bevise sin suggestive kraft under Den Hellige Ånds umiddelbare tjeneste.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er en ubeskrivelig komfort for hjertet, midt i en slik verden som dette, for å huske at Gud har blitt fullkomlig herliggjort av En, i det minste. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det har vært en på denne jorden hvis kjøtt og drikke var å gjøre Guds vilje, for å forherlige ham og fullføre sitt arbeid. </span><span style="vertical-align: inherit;">I livet og døden forherliget Jesus Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Fra krukken til korset var Hans hjerte fullt ut viet til det ene store objektet, nemlig å oppnå Guds vilje, alt det som måtte være. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Se, jeg kommer (i bokens volum er det skrevet av meg) for å gjøre din vilje, o Gud." </span><span style="vertical-align: inherit;">I Skriftens rulle ble det skrevet om Sønnen at han på sikt skulle komme inn i denne verden, i henhold til Guds evige råd, og utføre Guddommens vilje. </span><span style="vertical-align: inherit;">Til dette hengte han seg selv med alle sine energiers fullkomne vesener. </span><span style="vertical-align: inherit;">Fra dette svarte han aldri hårets bredde fra første til siste; </span><span style="vertical-align: inherit;">og når vi ser på senterkorset som nå er oppmerksom på vår oppmerksomhet, ser vi den perfekte fullbyrdelse av det som hadde fylt Jesu hjerte helt fra begynnelsen, til og med gjennomføringen av Guds vilje.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Alt dette er velsignet utfoldet for oss i det sjarmerende passasjen i Filippinerne 2. «La dette sinnet være i deg som også var i Kristus Jesus, som i Guds form, trodde det ikke røveri å være lik Gud, men gjorde seg selv uten omdømme, og tok ham som en tjener, og ble gjort i likhet med menn, og han ble funnet på mote som en mann, ydmyket seg selv og ble lydig mot døden, til og med korsets død " ver 5-8).</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Hvor fantastisk er alt dette! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvilke dype dyp er det i korsets mysterium! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvilke linjer av sannhet konvergerer i det! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvilke stråler av lys stammer fra det! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvilke utfoldinger av hjertet der! </span><span style="vertical-align: inherit;">Menneskets hjerte til gudstjenesten - Guds hjerte til menneskehvile - Kristi hjerte til Gud! </span><span style="vertical-align: inherit;">Alt dette har vi i korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan se på den ene som hang der mellom to tyver, et skuespill til himmelen, jorden og helvete, og se det perfekte mål for hver og en og alt i hele Guds univers. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vil vi vite målet om Guds hjerte - Hans kjærlighet til oss - Hans hat på synd? </span><span style="vertical-align: inherit;">vi må se på korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vil vi vite målet om menneskets hjerte, hans virkelige tilstand, hans hat på alt som er guddommelig godt, hans medfødte kjærlighet til alt som er grundig dårlig? </span><span style="vertical-align: inherit;">vi må se på korset.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vil vi vite hva verden er - hva synd er - hva Satan er? </span><span style="vertical-align: inherit;">vi må se på korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Sikkert, da er det ingenting som krysset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vel, kan vi tenke på det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det skal være vårt tema gjennom de evige evigheter. </span><span style="vertical-align: inherit;">Kan det bli mer og mer, vårt tema nå! </span><span style="vertical-align: inherit;">Må den Hellige Ånd så lede våre sjeler inn i korsets dybde, slik at vi kan bli absorbert med Den som ble spikret til det, og dermed avvakt fra verden som plassert ham der. </span><span style="vertical-align: inherit;">Må den virkelige uttaltelse av våre hjerter noensinne være: "Gud forby at jeg skulle herre redde i korset av vår Herre Jesus Kristus." </span><span style="vertical-align: inherit;">Gud gir det, for Jesus Kristi skyld!</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Etter å ha bodd for en liten stund på det fantastiske sentrum som Herrens herlighet ble spikret, for vår forløsning, skal vi nå vende seg til de andre to og søke å lære noen høytidelige og tyngdefulle leksjoner fra den inspirerte posten om mennene som hang derpå. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi vil finne i disse to mennene prøver av de to store klassene som den menneskelige familie er delt fra, fra begynnelsen til slutten av tiden, nemlig mottakere og avvisere av Guds Kristus - de som tror på Jesus, og de som som ikke tror </span><span style="vertical-align: inherit;">For det første er det av største betydning å se at det ikke var noen vesentlig forskjell mellom de to mennene. </span><span style="vertical-align: inherit;">I naturen, i deres registrerte historie, var de i en situasjon. </span><span style="vertical-align: inherit;">Noen har arbeidet for å skille mellom dem; </span><span style="vertical-align: inherit;">men for hvilket objekt er det vanskelig å si, </span><span style="vertical-align: inherit;">med mindre det er å dimme glansen av nåden som skinner frem i den beroligende tyvens fortelling. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det hevdes at det måtte ha vært en hendelse i sin tidligere historie for å redegjøre for hans fantastiske slutt - noe innløsende trekk - noe håpfull omstendighet på grunn av hvilken hans bønn ble hørt på det siste.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men Skriften er helt stille om noe av denne typen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og ikke bare er det stille om noen forløsende eller kvalifiserende omstendigheter, men det gir oss faktisk vitnesbyrd om to inspirerte vitner for å bevise at, til det øyeblikk Luke introduserer ham til vår varsel, ser han som sin fyr på den andre siden, var engasjert i det forferdelige arbeidet med rekkverk på Guds Sønn. </span><span style="vertical-align: inherit;">I Matteus 27:44 leser vi at «Tyvene, som også ble korsfestet med Ham, kastet det samme i Hans tenner.» </span><span style="vertical-align: inherit;">Så også i Markus 15: 32, "De som ble korsfestet med Ham, svømte Ham."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Nå er dette guddommelig avgjørende. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det viser seg, utover alle spørsmål, at det ikke var noen forskjell mellom de to tyvene. </span><span style="vertical-align: inherit;">De var begge fordømte mannfaktorer; </span><span style="vertical-align: inherit;">og ikke bare så, men da de faktisk var i den evige verdens ytterste grenser, var de begge opptatt i den forferdelige synd om å forkaste Guds velsignede Sønn.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er derfor absolutt forgjeves at noen forsøker å skille mellom disse to mennene, forutsatt at de var like i deres natur, i deres skyld, i deres kriminalitet og i deres profane ondskap. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var ingen forskjell til det øyeblikk hvor overbevisnings pilen kom inn i sjelen til ham som vi kaller den beroligende tyven. </span><span style="vertical-align: inherit;">Jo tydeligere dette er sett, jo mer skinner Guds suveren nåde i all sin velsignede lysstyrke. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet." </span><span style="vertical-align: inherit;">Og på den annen side: "Det er ingen forskjell, for den samme Herre over alt er rik for alle som kaller på ham" (sammenlign Rom 3: 22-23, med Rom.10: 12).</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Den eneste standarden som menn skal måles er "Guds herlighet"; </span><span style="vertical-align: inherit;">og i det hele tatt fordi alle har blitt brutt av det - det beste og det verste av mennene - er det ingen forskjell. </span><span style="vertical-align: inherit;">Var det bare et spørsmål om samvittighet, eller av menneskelig rettferdighet, kan det være en viss forskjell. </span><span style="vertical-align: inherit;">Var måleverdien bare menneskelig, da kunne det ganske enkelt bli opprettet noen nyanser av forskjell. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men det er ikke slik. </span><span style="vertical-align: inherit;">Alle må styres av Guds herlighet; </span><span style="vertical-align: inherit;">og dermed hersket, er alle like mangelfull. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Det er ingen forskjell, for alle har syndet og mangler Guds herlighet."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men velsignet være Gud, det er en annen side til dette store spørsmålet. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Den samme Herre over alt er rik for alle som kaller på ham." </span><span style="vertical-align: inherit;">Guds nåde rikdom er slik at den kommer til de dypeste dypene av menneskelig ødeleggelse, skyld og elendighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis lyset av den guddommelige herlighet avslører - som ingenting annet kunne åpenbare - menneskets utryddelse; </span><span style="vertical-align: inherit;">Guddommelige nåde rikdom, som vist i Kristi person og arbeid, har perfekt møtt den ødeleggelsen og gitt et middel på alle måter som er tilstrekkelig til å imøtekomme kravene til den guddommelige herlighet. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men la oss se hvordan alt dette er illustrert i den beroligende tyvens slående og vakre fortelling.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er veldig tydelig at Guds Ånd, i evangelisten Lukas, tar opp dette interessante tilfellet på det spesielle punktet i det som et guddommelig arbeid virkelig hadde begynt. </span><span style="vertical-align: inherit;">Matthew og Mark presenterer ham som en blaspheming malefactor. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan neppe tenke på en dypere nyanse av moralsk turpitude enn det han ifølge vår inspirerte plate viser til vårt syn! </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ikke så mye som en enkelt lindrende fargetone. </span><span style="vertical-align: inherit;">Alt er mørkt som midnatt - mørkt nesten som helvete; </span><span style="vertical-align: inherit;">men likevel ikke for mørkt for å bli nådd av lyset som skinner rett ned fra himmelen gjennom det mystiske mediumet i det midterste krysset.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er godt å få en veldig dyp følelse av vår sanne tilstand av natur. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan muligens ikke gå for dypt i denne linjen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Naturens ruin er fullført - av naturen i alle faser og i alle stadier. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis alle ikke har gått i samme lengde som tyven på korset - hvis alle ikke har fremført samme frukt - hvis alle ikke har kledd seg i skjemaer like heslig, er det nei takket være deres natur. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det menneskelige hjerte er et frøplot der det finnes frø av hver forbrytelse som noen gang har farget siden av menneskets historie. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis frøet ikke har sprukket og fruktifisert, skyldes det ikke en forskjell i sjelen, men en forskjell i omgivende omstendigheter og påvirkninger</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Skriftens vitnesbyrd om dette store spørsmålet er tydelig og avgjørende: "Det er ingen forskjell." </span><span style="vertical-align: inherit;">Menn liker ikke dette. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er for utjevning for dem. </span><span style="vertical-align: inherit;">Selvretthet er kuttet ut av røttene ved denne feiende inspirasjonserklæringen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Mannen liker å etablere forskjeller. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han kan ikke bære å bli plassert i samme kategori med Magdalenene og Samaritanene, og lignende. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men det kan ikke være ellers. </span><span style="vertical-align: inherit;">Nåde nivåer alle forskjeller nå; </span><span style="vertical-align: inherit;">og dommen vil utjevne dem alle i og med. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis vi blir frelst, er det i samarbeid med Magdalener og Samaritanere; </span><span style="vertical-align: inherit;">og hvis vi går tapt, vil det være i selskap med slike like. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det vil uten tvil være grader av herlighet; </span><span style="vertical-align: inherit;">som det vil være grader av straff; </span><span style="vertical-align: inherit;">men om det menneskelige hjertes virkelige natur og karakter, "det er ingen forskjell." </span><span style="vertical-align: inherit;">"Hjertet er bedrøvet over alt, </span><span style="vertical-align: inherit;">Disse tingene kunne ikke komme ut av hjertet hvis de ikke var der; </span><span style="vertical-align: inherit;">og hvis de ikke kommer ut i handling, er det ikke fordi de ikke er der, men at omstendighetene har fungert for å forhindre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Disse tingene kunne ikke komme ut av hjertet hvis de ikke var der; </span><span style="vertical-align: inherit;">og hvis de ikke kommer ut i handling, er det ikke fordi de ikke er der, men at omstendighetene har fungert for å forhindre.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Slik er det klare og unvariøse vitnesbyrdet om det hellige skrift; </span><span style="vertical-align: inherit;">og når Guds Ånd begynner å operere på hjertet og samvittigheten til en mann, produserer han den dype følelsen og full bekjennelse av sannheten om dette vitnesbyrdet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hver guddommelig dømt sjel er klar til å adoptere som sine egne disse ordene: "I meg, det er i mitt kjød, bor det ikke godt." </span><span style="vertical-align: inherit;">Hver virkelig forgjengelig ånd eier faktum av hans totale ødeleggelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Alle visdomens barn rettferdiggjør Gud og fordømmer seg - det er ikke noe unntak. </span><span style="vertical-align: inherit;">Alle som virkelig blir bragt under den Hellige Ånds overbevisende kraft, vil uten forbehold sette segl - seglet av hele deres moralske vesen til den inspirerte utsagnet, "det er ingen forskjell."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Enhver som nøler med å eie dette, har ennå ikke lært seg, i lys av Guds hellighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den mest raffinerte, polerte og kultiverte personen, hvis opplyst av Guds Ånd, vil lett ta seg med tyven på korset, for det guddommelige lys som skinner på ham, avslører de skjulte fjærene i hans vesen, fører ham til å se dybden av hans natur - røttene og kildene til ting. </span><span style="vertical-align: inherit;">Således kan slektninger, venner og bekjente - bare tilskuere som dømmer fra overflaten, tenke veldig høyt på sin karakter, han selv, som vet bedre, på grunn av guddommelig lys, kan bare utrope: "O elendig mann som jeg er" - "Behold Jeg er kjedelig "-" Ve meg, jeg er ubøyd "-" Jeg er en syndig mann, Herre. "</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Disse er de riktige uttrykkene til en guddommelig dømt sjel; </span><span style="vertical-align: inherit;">og det er først når vi dermed virkelig og sterkt kan uttrykke oss selv at vi virkelig er villige til å sette pris på Guds nåde rikdom som utvides i Jesu Kristi evangelium. </span><span style="vertical-align: inherit;">Grace tar opp ekte syndere. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Menneskesønnen er kommet for å søke og redde det som er tapt." </span><span style="vertical-align: inherit;">og jo mer fullstendig skjønner jeg min tapte eiendom, min håpløse ødeleggelse, min utrolige elendighet, jo mer fullstendig kan jeg gå inn i Guds frelse fullhet og freeness - en frelse kjøpt av korsets blod.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Derfor ser vi hvor sterkt nåde skinner i tyvens frelse på korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det kan ikke være noen mulig feil om ham. </span><span style="vertical-align: inherit;">Klart hadde han ingen gode gjerninger å stole på. Han hadde ikke utført gjerninger av veldedighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Av dåp og nattverd visste han ingenting. </span><span style="vertical-align: inherit;">Religiens ritualer, seremonier og ordinanser hadde gjort - kunne ikke gjøre noe for ham. </span><span style="vertical-align: inherit;">I et ord var hans sak en grundig håpløs, så langt han var bekymret. </span><span style="vertical-align: inherit;">For hva kunne han gjøre? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvor kan han vende seg? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hans hender og føtter ble spikret fast til et mannfaktors kors. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var ubrukelig å snakke med ham om å gjøre eller gå i hendene, mens han hadde brukt dem, hadde blitt strukket ut i voldshandlinger; </span><span style="vertical-align: inherit;">og nå ble de spikret til treet og kunne ikke gjøre noe. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hans føtter, mens han hadde brukt dem, hadde trodd den overgripende veien til overtrederen;</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men vær oppmerksom på dette. </span><span style="vertical-align: inherit;">Selv om den fattige tyven ikke lenger hadde bruk av sine hender og føtter - så uunnværlig for en religionsverden - var hans hjerte og tunge fritt; </span><span style="vertical-align: inherit;">og disse er de veldig tingene som kalles til trening i en tros religion, som vi leser i den nydelige tiende av romerne: "Med hjertet tror mann til rettferdighet, og med munnen er bekjennelse til frelse."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dyrebare ord! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvor egnet til tyven på korset! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvor egnet og krydret for alle fattige hjelpeløse, håpløse, selvforintetgjorte syndere! </span><span style="vertical-align: inherit;">Og vi må alle bli frelst på samme måte som tyven på korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ingen to måter å himmelen på. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ikke en måte for religionen, moralisten, fariseeren, og en annen måte for mannfaktoren. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er bare en vei, og den måten er merket fra Guds meget trone ned til der den skyldige synder ligger, død i misgjerninger og synder, med fotsporene til gjenløsende kjærlighet; </span><span style="vertical-align: inherit;">og derfra tilbake til tronen av Kristi dyrebare forsonende blod. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette er veien til himmelen - en vei banet av kjærlighet, strøket med blod og trodde av et lykkelig hellig bånd av innløste tilbedere samlet fra alle jordens ender, for å synge den himmelske hymnen: "Verdig er Lammet som ble drept ."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vi har sagt at hjerte av tyven var fri; </span><span style="vertical-align: inherit;">Ja, fri under Den Hellige Ånds mektige handling, å vende seg mot den velsignede En som hang ved siden av ham - den som han nettopp hadde forvirret, men på hvem han nå kunne fikse sitt omvendte blikk og til hvem han nå kunne bære det edleste vitnesbyrdet noensinne uttalt av menn eller engler.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men det er mest lærerikt og interessant å markere fremdriften av Guds verk i den døende tyvens sjel. </span><span style="vertical-align: inherit;">Faktisk er Guds verk i en hvilken som helst sjel alltid av den dypeste mulige interesse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den Hellige Ånds operasjoner i oss må aldri skilles fra Kristi verk for oss; </span><span style="vertical-align: inherit;">og vi kan legge til, både den ene og den andre er grunnlagt, og uadskillelig knyttet til Guds evige råd med respekt for oss. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette er det som gjør alt så virkelig, så solidt, så helt guddommelig. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ikke av mann. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er hele Gud, fra første til siste - fra den første døden av overbevisning i sjelen til den blir introdusert i det fullverdige lyset av Guds nådeverdenes strålende evangelium. </span><span style="vertical-align: inherit;">Herren blir lovet at det er slik! </span><span style="vertical-align: inherit;">Var det ellers - var det et eneste atom av skapningen i det, fra begynnelse til slutt,</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Nå når vi ser på den tyngende tyven, ser vi den første berøring av den evige ånd - den aller tidligste frukten av hans helliggjørende arbeid, i ordene som er adressert til sin kollega, "Frykter du ikke Gud?" </span><span style="vertical-align: inherit;">Han sier ikke: "Frykter du ikke straff?" </span><span style="vertical-align: inherit;">Helliggjørelsen av Ånden, i alle tilfeller, er bevist av Herrens frykt og en hellig forferdelse av ondskap for egen skyld. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Herrens frykt er visdoms begynnelse." </span><span style="vertical-align: inherit;">Det kan være en frykt for dommen, en frykt for helvete, en frykt for konsekvensene av synden, uten den minste partikelen av hat av synd selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men hvor Guds Ånd virkelig er på jobb i hjertet, produserer han den virkelige følelsen av synd og dommen i Guds øine.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dette er omvendelse; </span><span style="vertical-align: inherit;">la leseren tenke på det dypt. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er en stor virkelighet; </span><span style="vertical-align: inherit;">et viktig element, i alle tilfeller. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gud befaler alle mennesker overalt å omvende seg" (Apg 17: 30). </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ingen å komme over dette - ingen sette det til side. </span><span style="vertical-align: inherit;">Noen kan forsøke å gjøre unna med menneskets ansvar på grunn av hans manglende evne til å gjøre noe riktig eller godt. </span><span style="vertical-align: inherit;">De kan forsøke å overtale oss at det er ubrukelig, ja usunt, å påkalle menn til å omvende seg og tro, da menn ikke kan gjøre noe for seg selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men spørsmålet er hva er meningen med ordene som vi nettopp har slettet fra apostelens adresse i Athen? </span><span style="vertical-align: inherit;">Forkynte Paulus sannheten? </span><span style="vertical-align: inherit;">Var han lyd i troen? </span><span style="vertical-align: inherit;">Var han tilstrekkelig høy i doktrinen?</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vel, Paulus erklærer på den klareste og mest ettertraktede måten at "Gud befaler alle mennesker, overalt, for å omvende seg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Vil noen vende seg og si at de ikke kan? </span><span style="vertical-align: inherit;">Vil noen venture å nekte mannens ansvar å adlyde en guddommelig kommando? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis ja, hvor er de? </span><span style="vertical-align: inherit;">På veldig farlig bakke. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvis Gud befaler alle menn til å omvende seg, ve dem til dem som nekter å gjøre det; </span><span style="vertical-align: inherit;">og ve dem til dem som lærer at de ikke er ansvarlige for å gjøre det. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men la oss tilbringe noen få øyeblikk til undersøkelsen av dette store praktiske spørsmålet i lys av Det Nye Testamente. </span><span style="vertical-align: inherit;">La oss se om vår Herre og hans apostler ropte på menn - "alle mennesker, overalt, for å omvende seg."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">I det tredje kapittelet i Matteus evangelium leser vi: «På den tiden kom dapt Johannes og forkynte i Judeas ørken og sa: Omvend deg, for himmelriket er nært.»</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det vil kanskje bli sagt at Johannes reiste seg spesielt til Israel - et folk i anerkjent forhold til Jehova - og derfor kan dette avsnittet ikke fremmes som bevis på universell og ettergivende nødvendighet av omvendelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vel, vi bare sitere det her for å vise at mannen, enten Jøde eller Gentil, er ansvarlig for å omvende seg, og at den første stemmen som faller på øret, på det nye testamentets tid, blir hørt å kalle syndere til omvendelse . </span><span style="vertical-align: inherit;">Var baptisten riktig eller feil? </span><span style="vertical-align: inherit;">Var han i strid med domenet til den sunne doktrinen da han tilkalte menn til å omvende seg? </span><span style="vertical-align: inherit;">Ville noen av våre moderne teologer ha kalt ham til side, etter at han var ferdig med å forkynne, og tok ham til oppgave for å bedra mennene ved å lede dem til å anta at de kunne omvende seg? </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi vil gjerne ha hørt baptistens svar.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men vi har et eksempel på en større enn Johannes Døperen, som vår garanti for å forkynne omvendelse, for i Matteus 4 leser vi: "Fra den tiden begynte Jesus å forkynne og fortelle omvendelse, for himmelriket er hos hånd." </span><span style="vertical-align: inherit;">Tør noen omvendt og si til den guddommelige predikant: "Vi kan ikke omvende oss. Vi har ingen makt. Vi er ikke ansvarlige!" </span><span style="vertical-align: inherit;">Ah, nei! </span><span style="vertical-align: inherit;">Menn kan argumentere og begrunn, og snakke teologi; </span><span style="vertical-align: inherit;">men det står den levende posten foran oss - Jesus ropte på menn å omvende seg, og det også, uten å komme inn på noen måte på spørsmålet om menneskets evne her eller der. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han adresserte mennesket som et ansvarlig vesen, som en som ble krevende for å dømme seg selv og hans veier, for å bekjenne sine synder og omvende sig i støv og aske. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det eneste sanne stedet for en synder er omvendelsens sted; </span><span style="vertical-align: inherit;">og hvis han nekter å ta dette stedet i nærvær av guddommelig nåde, vil han bli tvunget til å ta den i nærvær av guddommelig dom, når omvendelse blir for sent. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gud befaler alle mennesker overalt å omvende seg."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Ved å gå videre til åpningen av Apostlenes handlinger, er vi privilegert å hakke på Peters adresse på pinsedagen - den mest fruktbare preken som forkynt seg i denne verden - kronet med det strålende resultatet av tre tusen sjeler! </span><span style="vertical-align: inherit;">Og hva forkynte Peter? </span><span style="vertical-align: inherit;">Han forkynte Kristus, og han ba på menn om å omvende seg. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ja, den store apostelen til omskjæringen insisterte på omvendelse - selvdømmelse - sann forkjærlighet av hjertet for Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Da sa Peter til dem: Gjør deg omvendt og bli døpt hver eneste av dere i Jesu Kristi navn for syndens forlatelse, og dere skal motta Den Hellige Ånds gave" (Apg 2: 38). </span><span style="vertical-align: inherit;">Og igjen, «Berre derfor og bli omvendt, for at dine synder skal bli utryddet» (Apg 3: 19).</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Var Peter rett i å kalle på menn å omvende seg og bli omvendt? </span><span style="vertical-align: inherit;">Ville noen være berettiget til å si til ham, når han er ferdig med hans forkynnelse: "Hvordan kan menn omvende seg? Hvordan kan de bli omvendt? De kan ikke gjøre noe." </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi bør stort sett høre Parsons svar. </span><span style="vertical-align: inherit;">En ting er sikkert, Den Hellige Ånds kraft fulgte forkynnelsen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han satte seglet til det, og det er nok. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gud befaler alle mennesker overalt å omvende seg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Ve alle som nekter.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vi har allerede henvist til forkynnelsen av hedningens velsignede apostel, og den store læreren til Guds kirke. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han, som henviser til hans tjeneste i Efesus, erklærer i de eldste publikum: «Jeg holdt ikke tilbake noe som var lønnsomt, men har vist deg og har lært deg offentlig og fra hus til hus og vitner både til jødene, og også til grekerne, omvendelse mot Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus "(Apg 20: 20-21). </span><span style="vertical-align: inherit;">Så sier han også i sin skarp adress til Agrippa: "Jeg var ikke ulydig mot den himmelske visjonen, men viste først dem i Damaskus og i Jerusalem og over alle Judeas kyster og deretter til hedningene de skulle omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre gjerninger møtes for omvendelse. "</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dermed har vi et bevisbevis som er hentet fra Skriften, slik det ikke kan oppnås, bevise universell og ettergivende nødvendighet av omvendelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gud befaler alle mennesker overalt å omvende seg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ingen å unngå dette. </span><span style="vertical-align: inherit;">La menn passe på hvordan de setter den til side. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ingen teologisystem kan være lyd som fornekter syndarans ansvar for å omvende seg og vende seg til Gud, og gjøre arbeider møtes for omvendelse. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Vi har gått ned </span><span style="vertical-align: inherit;">men undertrykkelsen var nødvendig, og vi går tilbake til vårt tema. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Saken av den beroligende tyven gir en veldig fin illustrasjon av Peters vektige setning, "Omvend deg og bli omvendt." </span><span style="vertical-align: inherit;">Den lærer oss på en tydelig og mektig måte, den sanne betydningen av omvendelse og omvendelse - to fag så lite forstått, så dessverre forvitret av falsk undervisning.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Menneskets hjerte er alltid utsatt for å ta guddommelige ting ved den forkerte enden; </span><span style="vertical-align: inherit;">og når falsk teologi kombinerer med denne tendens i hjertet, ved å presentere ting på en ensidig måte, er den moralske effekten på sjelen noe forferdelig. </span><span style="vertical-align: inherit;">Derfor er det at når menn blir påkalt i evangeliebudskapet for å omvende seg og vende seg til Gud, tror de det er nødvendig å sette om å gjøre noe eller annet i form av lesing, bønn og å delta på religionens ordinanser og kontorer , såkalte. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dermed blir de opptatt av sine gjerninger i stedet for å dømme deres tilstand. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dette er en dødelig feil - resultatet av den kombinerte påvirkning av selvretthet og dårlig teologi - disse fruktbare kildene til mørke og elendighet til dyrebare sjeler og alvorlig skade på Guds sannhet.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Det er helt fantastisk å merke seg de varierte former som selvretthet klær selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Faktisk så variert er disse skjemaene at man nesten ikke ville gjenkjenne det for å være det som egentlig er. </span><span style="vertical-align: inherit;">Noen ganger ser det ut som ydmykhet, og snakker stort sett om det onde og fare for å være for presumptuous. </span><span style="vertical-align: inherit;">Så igjen antar det søppel og vedtar språket av det som kalles eksperimentell religion, som ofte ikke er noe mer enn intens selvbetjening. </span><span style="vertical-align: inherit;">På andre tidspunkter uttrykker den seg i de trådløse formularene til systematisk guddommelighet - den hindrende sjelen og graven av guddommelig åpenbaring.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Hva er da omvendelse? </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er i en av sine storslåtte elementer den grundige skjønn av selv - av sin historie og dens måter. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er en fullstendig oppdeling av hele systemet for selvrett og oppdagelsen av vårt kompliserte vrak, ødeleggelse og konkurs. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er følelsen av personlig villighet, skyld og fare - en følelse produsert av Guds Ord og Guds Ånds kraftige handling på hjertet og samvittigheten. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er en hjertelig sorg for synd, og en avsky for det for egen skyld.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Sant, det er andre funksjoner og elementer i ekte omvendelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er en forandring i sinnet til seg selv, og verden, og Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og videre er det forskjellige grader i dybden og intensiteten av øvelsen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men for nåtiden begrenser vi oss til den dypt viktige egenskapen til omvendelse som er illustrert i den beroligende tyvens berørende fortelling, som vi kan si i ett ord, selvdømmelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette må alltid insisteres på. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi er veldig redd for at det er dessverre mistet synet i mye av vår moderne predikasjon og undervisning. </span><span style="vertical-align: inherit;">I vår innsats for å gjøre evangeliet enkelt og enkelt, er vi i fare for å glemme at "Gud befaler alle mennesker overalt å omvende seg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Synderen må gjøres for å føle at han er en synder, en tapt synder, en skyldig synder, en helveteverdig synder. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han må gjøres for å føle at synd er en forferdelig ting i Guds øine; </span><span style="vertical-align: inherit;">så forferdelig, at intet mindre enn Kristi død kunne sone for det - så forferdelig at alle som dør unpardoned må uunngåelig bli fordømt - må tilbringe en trist, uendelig evighet i sjøen som brenner med ild og svovel.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Er det da noe merverdig i omvendelse? </span><span style="vertical-align: inherit;">Er det noe å bygge på eller å skryte av? </span><span style="vertical-align: inherit;">Har det noe å gjøre med grunnlaget for vår frelse, vår rettferdighet eller vår aksept med Gud? </span><span style="vertical-align: inherit;">I tillegg kan vi spørre om konkursens bevissthet kunne danne grunnlag for en manns kreditt eller fremtidige formue. </span><span style="vertical-align: inherit;">Nei, nei, leser; </span><span style="vertical-align: inherit;">omvendelse, i sin dypeste og mest intensiverte form, har ingenting å gjøre med grunnlaget for vår tilgivelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvordan kunne skyldfølelsen ha noe å gjøre med forkjøpsgrunnlaget? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvordan kan følelsen av en drukne mann ha noe å gjøre med livbåten som redder ham? </span><span style="vertical-align: inherit;">Eller hvordan kan agonier av en mann i et hus i brann ha å gjøre med brannflukten som han kommer ned fra den brennende bunken?</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Se på saken av tyven på korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">Harken til hans ord: "Frykt ikke Gud, da du er i samme fordømmelse, og vi er rettferdig, for vi mottar den gjernings skyld vi har på våre gjerninger." </span><span style="vertical-align: inherit;">Her er aksentene til en ekte omvendelse, "vi er rettferdig." </span><span style="vertical-align: inherit;">Han følte og eide at han ble rettferdig fordømt; </span><span style="vertical-align: inherit;">at han bare høste "den fornuftige belønning av hans gjerninger". </span><span style="vertical-align: inherit;">Var det noe merverdig i dette? </span><span style="vertical-align: inherit;">På ingen måte. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var selve dommen, fordømmelsen av hans veier, følelsen av hans skyld. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og dette var riktig. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var den sikre forløperen for konvertering til Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var frukten av Åndens arbeid i sin sjel, og gjorde det mulig for ham å sette pris på Guds frelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var hjertelig anerkjennelse av sin egen rettferdige fordømmelse; </span><span style="vertical-align: inherit;">og mest sikkert </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette kunne ikke bidra til hans rettferdighet før Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er helt umulig at skyldfølelsen noen gang kunne danne grunnlag for rettferdighet.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Likevel må det være omvendelse; </span><span style="vertical-align: inherit;">og jo dypere jo bedre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er godt at plogen skal gjøre sitt arbeid for å bryte opp fallhøyden og gjøre dyp furene der det uforgjengelige frøet av Ordet kan slå rot. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi tror ikke at noen hadde noen gang å klage på at ploughsharen gikk for dypt inn i sjelen. </span><span style="vertical-align: inherit;">Nei, vi føler oss sikre på at jo mer vi blir ledet ned i den dybe dybden av vår egen moralske ødeleggelse, desto mer vil vi sette pris på Guds rettferdighet som er av tro på Jesus Kristus, til alle og på alle som tror.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men det er vel forstått, omvendelse gjør ikke dette eller det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva gjorde tyven? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva kunne han gjøre? </span><span style="vertical-align: inherit;">Han kunne ikke bevege seg med hånd eller fot. </span><span style="vertical-align: inherit;">Og likevel var han virkelig omvendt. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han er overlevert på historiens side som "den beroligende tyven." </span><span style="vertical-align: inherit;">Ja, han var penitent; </span><span style="vertical-align: inherit;">og hans tilbøyelighet uttrykte seg i de umiskjennelige aksenter av selvdømmelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dermed må det noensinne være. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det må være syndens dom, før eller senere; </span><span style="vertical-align: inherit;">og jo desto bedre er det; </span><span style="vertical-align: inherit;">og jo dypere jo bedre.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og hva da? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva er den guddommelige rekkefølgen? </span><span style="vertical-align: inherit;">"Omvend deg, og bli omvendt." </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gjør deg omvendt, og vend deg til Gud." </span><span style="vertical-align: inherit;">Beauteous rekkefølge! </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er overbevisning og omvendelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er oppdagelsen av selv og dens ødeleggelse, og oppdagelsen av Gud og hans middel. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det fordømmer meg selv og rettferdiggjør Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er å finne ut tomheten i selvet, og finne ut Kristi fylde. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det lærer kraften og anvendelsen av de få ordene: "Du har ødelagt deg selv, men i Meg er din hjelp."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og se hvordan alt dette kommer ut i den korte, men omfattende oversikten over tyven. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ikke før gir han uttrykk for følelsen av sin egen rettferdige fordømmelse, enn han blir den velsignede En som hengte ved siden av seg og bærer det søte vitnesbyrdet: "Denne mannen har ikke gjort noe galt." </span><span style="vertical-align: inherit;">Her gir han en flat motsetning til hele verden. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han blir med saken med yppersteprestene, eldste og skriftlærde, som hadde overgitt den hellige som en mannfaktor. </span><span style="vertical-align: inherit;">De hadde erklært: "Hvis han ikke var en mannfaktor, ville vi ikke ha gitt ham til deg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Men den døende tyven erklærer: "Denne mannen har ikke gjort noe galt." </span><span style="vertical-align: inherit;">Dermed står han frem i klart og bestemt vitnesbyrd om den uplettede menneskeheten til Herren Jesus Kristus - den store sannheten som ligger på selve grunnlaget for "gudfryktets store mysterium". </span><span style="vertical-align: inherit;">Han vender seg fra et skyldig selv til en skinnende Kristus; </span><span style="vertical-align: inherit;">og han forteller verden at det hadde gjort en forferdelig feil i korsfestet herlighetens herre.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og var dette ikke et godt arbeid? </span><span style="vertical-align: inherit;">Ja, virkelig, det aller beste arbeidet som noen kunne gjøre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Å bære et fullt, klart, dristig vitnesbyrd om Kristus, er den mest akseptable og duftende tjenesten som enhver dødelig kan gi til Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">Millioner skjenket i veldedighet, kontinenter traversert av hensyn til filantropi, en levetid brukt i de kjedelige øvelsene av mekanisk religiøsitet - alle disse tingene satt sammen er som det lille støv av balansen når det sammenlignes med ett ord av inderlig, ekte, åndslært vitnesbyrd om Guds elskede Sønn. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den fattige tyven kunne ikke gjøre noe og gi ingenting; </span><span style="vertical-align: inherit;">men åh, han fikk lov til å nyte det rikeste og sjeldneste privilegium som muligens kunne falle til en hvilken som helst dødelig, til og med privilegium å bære vitne til Kristus, da hele verden hadde kastet ham ut da en av hans egne disipler hadde nektet Ham, en annen hadde solgt ham, </span><span style="vertical-align: inherit;">og alle hadde forlatt ham. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette var faktisk tjeneste; </span><span style="vertical-align: inherit;">dette var arbeid; </span><span style="vertical-align: inherit;">en tjeneste og et arbeid som skal leve i hukommelsen og minnet om himmelen når de stolteste monumentene i menneskets geni og velvilje skal ha smuldret og sunket i evig glemsel.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men vi har noen flere leksjoner å lære av leppene til den døende mannfaktoren. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ikke bare bærer han et lyst og velsignet vitnesbyrd om Kristi plettfrie menneskehet, men han eier også Ham som Herre og Konge; </span><span style="vertical-align: inherit;">og dette også, et øyeblikk og midt i en scene da, etter naturens syn, var det ikke et eneste spor av herredømme eller kongelige. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Han sa til Jesus: Herre, husk meg når du kommer inn i ditt rike."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Tenk på dette! </span><span style="vertical-align: inherit;">Tenk på en som hadde, som det var et øyeblikk før, vært rekkverk på den døende Frelseren, som nå eier ham som Herre og Konge! </span><span style="vertical-align: inherit;">Virkelig var dette guddommelig arbeid. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette var virkelig sann konvertering - en sann vende mot Gud. </span><span style="vertical-align: inherit;">"Herre, husk meg." </span><span style="vertical-align: inherit;">Å, hvor ubeskrivelig dyrebar er denne gyldne kjeden med sine tre lenker! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvor nydelig å se en dårlig verdiløs, skyldig, helveteverdig "meg" knyttet til den guddommelige Frelseren med det ene ordet, "husk!"</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Dette var livet evig. </span><span style="vertical-align: inherit;">En Frelser og en synder knyttet sammen er evig frelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ingenting kan være enklere. </span><span style="vertical-align: inherit;">Folk kan snakke om verk, følelser, erfaringer; </span><span style="vertical-align: inherit;">men her har vi saken presentert i sin guddommelige enkelhet og i sin guddommelige rekkefølge. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi har først frukten av en ekte omvendelse, med ordene "Vi er virkelig rettferdig"; </span><span style="vertical-align: inherit;">og så det søte resultatet av åndelig omvendelse i den ene enkle men kraftige uttalen, "Herre, husk meg." </span><span style="vertical-align: inherit;">"Omvend deg og bli omvendt, for at dine synder skal bli utryddet." </span><span style="vertical-align: inherit;">"Gjør deg omvendt til Gud."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Hvilken fantastisk dybde og kraft i disse ordene! </span><span style="vertical-align: inherit;">Å omvende seg er å se den utrolige ødeleggelsen av selvet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Å vende seg til Gud er liv og fred og evig frelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi oppdager oss selv, og vi loathe og avskyr det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi oppdager Gud og vender oss til Hele med hele hjertet, og finner i ham alt vi vil for tid og evighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er alt guddommelig enkelt og ubeskrivelig velsignet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Omvendelse og omvendelse er uadskillelig knyttet sammen. </span><span style="vertical-align: inherit;">De er tydelige, men likevel nært forbundne. </span><span style="vertical-align: inherit;">De må hverken være adskilt eller forvirret.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og nå, la oss merke til den guddommelige reaksjonen på den anklagende tyvens appell. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han hadde sagt "Herre, husk meg når du kommer inn i ditt rike." </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva er svaret? </span><span style="vertical-align: inherit;">"I dag skal du være med meg i paradiset." </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er som om den velsignede Frelseren hadde sagt til ham: «Du trenger ikke å vente på rikets herlighet, i dag skal du smake på husets nåde - kjærligheten til min fars hus ovenfor, jeg skal få deg med meg i det lyse paradiset, for å nyte fullverdighet med Meg lenge før kongerikeets herligheter skal utfolde seg. " </span><span style="vertical-align: inherit;">Den mest velsignede Frelseren, slik var din uforlignelige nåde!</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og ikke et reproving ord! </span><span style="vertical-align: inherit;">Ikke en eneste referanse til fortiden! </span><span style="vertical-align: inherit;">Ikke engang et blikk på den nylige hjerteløse ondskapen! </span><span style="vertical-align: inherit;">Ah, nei; </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er aldri noe av dette i det guddommelige å håndtere en beroligende sjel. </span><span style="vertical-align: inherit;">Tyven hadde sagt - sa fra dypet av et ødelagt og forferdelig hjerte, "Vi er rettferdig." </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette var nok. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var sant, det var nødvendig; </span><span style="vertical-align: inherit;">men det var nok. </span><span style="vertical-align: inherit;">"En ødelagt og et rart hjerte, o Gud, du vil ikke forakte." </span><span style="vertical-align: inherit;">Nei; </span><span style="vertical-align: inherit;">og ikke bare vil han ikke forakte det, men han vil gi den den rike og dyrebare trøst av hans nåde og tilgivelse av kjærlighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er Guds glede å tilgi en straks synder; </span><span style="vertical-align: inherit;">og ingen, men en straks synder, kan virkelig nyte Guds tilgivelse.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">"I dag skal du være med meg i paradiset." </span><span style="vertical-align: inherit;">Her hylser en presenters herligheter, personlig og perfekt frelse seg i guddommelig glans på blikket av den forbausede tyven. </span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Og vær oppmerksom på at det ikke er en stavelse om å gjøre, eller gi, eller føle, eller noe annet som kan slå øyet på seg selv. </span><span style="vertical-align: inherit;">Øyet hadde blitt slått inn, og med rette; </span><span style="vertical-align: inherit;">og det hadde ikke sett noe annet enn en dyp, mørk avgrunn av skyld og ødeleggelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette var nok. </span><span style="vertical-align: inherit;">Øyet må fremover og alltid bli vendt utad og oppover; </span><span style="vertical-align: inherit;">Det må være løst på den dyrebare Frelseren som førte ham til paradiset, og på det lyse paradiset som Han førte ham med.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Uten tvil kunne tyven aldri glemme hva en synder han hadde vært - aldri glemme sin skyld og ondskap - han kunne aldri, han vil aldri; </span><span style="vertical-align: inherit;">ja i all evighetens utallige evigheter skal han og alle de frelste minnes fortiden. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvordan kunne det være ellers? </span><span style="vertical-align: inherit;">Skal vi miste minnekraften i fremtiden? </span><span style="vertical-align: inherit;">Sikkert ikke. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men hvert minne om fortiden vil bare ha en tendens til å svulme det rosende notat som hjertet skal gi frem som vi tenker på nåden som skinner i de dyrebare ordene, "deres synder og deres misgjerninger vil jeg ikke huske mer." </span><span style="vertical-align: inherit;">Slik er den guddommelige tilgivelsens stil! </span><span style="vertical-align: inherit;">Gud vil aldri igjen henvise til de synder som Hans egen kjærlige hånd har avbrutt av korsets blod. </span><span style="vertical-align: inherit;">Aldri! </span><span style="vertical-align: inherit;">Nei aldri! </span><span style="vertical-align: inherit;">Han har kastet dem bak ryggen hans for alltid. </span><span style="vertical-align: inherit;">De har sunket som bly i det dype vannet i hans evige glemsomhet.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">La oss nå fikse øyet for et kort øyeblikk på det tredje korset. </span><span style="vertical-align: inherit;">På det ser vi - hva? </span><span style="vertical-align: inherit;">En skyldig synder? </span><span style="vertical-align: inherit;">Ikke bare det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den straffe tyven var det. </span><span style="vertical-align: inherit;">De var i samme fordømmelse. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ingen trenger å gå til helvete rett og slett fordi han er en synder, i den grad Kristus Jesus kom inn i verden for å redde syndere, "selv sjefen." </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er ikke en synder i dag, utenfor helligdommene, som ikke er innenfor Guds frelses rekkevidde hvis han bare føler sitt behov for det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Ingen trenger tapt, bare fordi han er en ødelagt, skyldig, helveteverdig synder.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Men hva ser vi på det tredje korset? </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi ser en vantro synder. </span><span style="vertical-align: inherit;">Dette er det høytidelige punktet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Vi kan uten å nøle, erklære at hvis korsets beboer, som sin beroligende følgesvenn, kastet seg på den døende Frelsers nåde, ville han med stor sikkerhet ha møtt det samme svaret. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var nåde i Jesu hjerte å møte både den ene og den andre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Men han ville ikke ha det, ville ikke ha det. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han forblev ubarmhjertig og vantro, til de mørke dødsskyggene samlet seg rundt seg, og de mørkere grusomhetene i helvete brøt på sin skyldige sjel. </span><span style="vertical-align: inherit;">Han døde i armens lengde av Frelseren og frelsen.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Utrolig tanke! </span><span style="vertical-align: inherit;">hva endelige sinn kan ta det inn? </span><span style="vertical-align: inherit;">Hvem kan fullt ut estimere kontrasten mellom de to mennene? </span><span style="vertical-align: inherit;">Sant var kontrasten på ett punkt; </span><span style="vertical-align: inherit;">men det ene peker på konsekvenser av evig øyeblikk. </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva var det? </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var dette - mottak eller avvisning av Guds Sønn; </span><span style="vertical-align: inherit;">tro på eller ikke tro på den velsignede En som hengte mellom dem - så nær den som han var til den andre. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det var ingen forskjell i deres natur; </span><span style="vertical-align: inherit;">ingen forskjell i deres tilstand </span><span style="vertical-align: inherit;">ingen forskjell i deres omstendigheter. </span><span style="vertical-align: inherit;">Den store og all-viktige forskjellen lå i dette, den ene trodde på Jesus, og den andre gjorde det ikke; </span><span style="vertical-align: inherit;">en var i stand til å si: "Herre, husk meg"; </span><span style="vertical-align: inherit;">Den andre sa: "Hvis du er Kristus."</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Hva en kontrast! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva en bred linje av avgrensning! </span><span style="vertical-align: inherit;">Hva en forferdelig kløft mellom to menn så i andre henseender - så nær hverandre - så nær den guddommelige Frelser! </span><span style="vertical-align: inherit;">Men det er bare det samme i alle tilfeller, overalt, og til alle tider. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det ene enkle, men høytidelige spørsmålet for hver for alle er dette, "Hva er mitt forhold til Kristus?" </span><span style="vertical-align: inherit;">Alt hengsler på dette - ja, for tid og evighet. </span><span style="vertical-align: inherit;">Har jeg mottatt Kristus? </span><span style="vertical-align: inherit;">eller har jeg ikke? </span><span style="vertical-align: inherit;">Er jeg i ham </span><span style="vertical-align: inherit;">eller er jeg ikke?</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">De to tyvene representerer de to store klassene som menneskeheten er delt inn i, fra Kains og Abels dager til dette øyeblikk. </span><span style="vertical-align: inherit;">Guds Kristus er den eneste store og avgjørende testen i alle tilfeller. </span><span style="vertical-align: inherit;">Alle nyanser av moralsk karakter; </span><span style="vertical-align: inherit;">alle grader av sosialt liv; </span><span style="vertical-align: inherit;">alle kaster, klasser, sekter og partier som den menneskelige familie har vært i, eller noen gang skal deles - alle er absorbert i dette øyeblikkelige punktet - "In eller ut av Kristus." </span><span style="vertical-align: inherit;">Forskjellen mellom de to tyver er bare forskjellen mellom de frelste og de tapte; </span><span style="vertical-align: inherit;">Kirken og verden - Guds barn og Guds barns store fiende. </span><span style="vertical-align: inherit;">Det er sant at i tilfelle av de to tyvene saken blir bragt til et punkt, slik at vi kan se det på et øyeblikk; </span><span style="vertical-align: inherit;">men det er det samme i alle tilfeller. </span><span style="vertical-align: inherit;">Kristi person er den store grenselinjen som markerer den nye skapelsen fra det gamle - Guds rike fra Satans rike - Lysets barn fra mørkets barn; </span><span style="vertical-align: inherit;">og denne grensen strekker seg bort i evigheten.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">Leser, hva sier du til disse tingene? </span><span style="vertical-align: inherit;">På hvilken side av denne linjen står du for øyeblikket? </span><span style="vertical-align: inherit;">Er du, som den tålmodige tyv, knyttet til Kristus med en enkel tro? </span><span style="vertical-align: inherit;">Eller vil du, som hans ubarmhjertige følgesvenn, snakke om Kristus med en "hvis"? Si kjære venn, hvordan er det? Ikke legg dette spørsmålet fra deg. Ta det opp og se det høytidelig i ansiktet. Din evige vei eller vei henger på svaret ditt på dette spørsmålet. Vend deg til Jesus nå! Kom nå! Gud befaler deg! Forsink ikke! Årsak Ikke kom Kom akkurat som du er til Jesus, som hang på dette senteret, krysser for oss.</span></span><br style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px;" /><span style="background-color: #fb5e53; color: #666666; font-family: Arial, Tahoma, Helvetica, FreeSans, sans-serif; font-size: 13px; vertical-align: inherit;"><span style="vertical-align: inherit;">* MERK. </span><span style="vertical-align: inherit;">- De to tyvene gir et kraftig svar til ritualisten og rationalisten. </span><span style="vertical-align: inherit;">I en ser vi en mann som går rett til paradiset som aldri ble døpt og aldri mottatt hvilke rituelle som kaller "den hellige nattverd." I den andre ser vi en mann som forgår, innenfor en frelserens arm, gjennom en skeptisk , rasjonalistisk, vantro "hvis." La alle ritualister og rationalister overveie disse fakta.</span></span></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-21920521668177381132017-12-26T04:51:00.000-08:002017-12-26T04:51:04.209-08:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-8388220219258775992017-09-09T10:58:00.001-07:002017-09-09T10:58:57.828-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luthers bøker:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US"><br /></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Christhold,mm Gespräch in Dem Reiche x | Bibel
og Talmud Book
Depository u </div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin 1. Kor. 15 x 1934 v komm,prek Bibeltrogna vänner b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Biblia 1 x 1983 | Reclam Reclam u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Biblia 2 x 1983 | Reclam Reclam u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Biblia 3 x 1983 | Reclam Reclam u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Bjergprædiken 1 x 1867 v komm Mallings b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Bjergprædiken 2 x 1867 v komm Mallings b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Bref till Galaterna 1535 x 1903 v komm EFS b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span lang="EN-US">Luther,Martin Davids 51. salme x 1975 v komm Luther b <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Die gantze heilige Schrift 1 x 1545/1972 | bibel Rogner b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Die gantze heilige Schrift 2 x 1545/1972 | bibel Rogner b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin El Catecismo menor x 2010 | katekisme Concordia u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Epheser x 1878 v komm Bücherstiftung b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Episteln-Auslegung x 1866 | v/Eberle Evangeilscher Buch b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Erlangen 33 &34 x 1843 | 1.
MOSEBOK Heyder b Irmischer<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Evangelien-Auslegung x 1857 | v/
Eberle Gottlieb b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Fortaler til Bibelens bøker x 1934 v Sandfjord
aktietrykk Sandfjord
aktietrykk b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Første Mosebog del 1 x 1863 | komm Grams, nytrykk b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Første Mosebog del 2 x 1864 | komm Grams b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Første Mosebog, del 1 udl. x 1863 | komm Grams b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Galaterbrevet x 1902 v komm Helsingør b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Galaterbrief 1516/17 x 1918 | komm Winters b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Galaterne x 1861 v komm Grams b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Galatians - small x 2007 v komm Bibliobazaar u <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Galatians, epistle x v komm Zondervan b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Heilige Schrift -Anhang x 1972 | bibel Rogner u <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Hovedverker III x 1931 v skrifter Lutherstiftelsen b 2<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Huspostilla x 1962 | preken Vårt
lutherske arv b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Luther,Martin Huuspostil x 1864 | preken Gyldendahlske b <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b>Luther,Martin Hva sier Luther? x 1974 v leksikon Lunde b <o:p></o:p></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Hvordan skal livet leves? x 1936 v v/S.
Normann Noges Lutherlag u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span lang="NO-BOK">Luther,Martin Jødene og deres
løgne x x 1972 v jøder DNSU u <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Katekisme x v katekisme DELK b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Korintherbriefe x 1968 | v/Ellwein Vandenhoeck b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Luther in England. x 1841 v Luther/England u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Lutherboken x 1977 v Lunde Lunde u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Luthers bekjendelse om Jesu x 1856 v oppb Kessinger u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Luthers katekismer x 1979 v katekisme Luther u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Luther's small catechism x 1971 v katekisme Christian News u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin On Good works x 2006 v Read
how you Read how you u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin On the bondage of the will x 1971 v APAA APAA b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Prekener-kirkepostille x 1949 v Preken Frikirkelige menighet b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Psalmen-auslegung 1 x 1873 | v/
Eberle Evangelischen Buch b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Psalmen-auslegung 2 x 1874 | v/
Eberle Evangelischen Buch b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Romans x 1965 v komm-Mueller Oliphant b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Romans,lectures on x 1961 v Komm wESTMINSTERWestminster b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Rømerbrief - Eberle x 1878 v komm Ev-BuchBücherstiftung b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Römerbrief 1 x 1908 | komm,
Ficker Weicher u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Römerbrief 1 x 1908 | v/Ficker Weicher b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Römerbrief 1515/16. Vorlesung 1. x 1960 v komm Wissenschaftliche b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Römerbrief 1515/16. Vorlesung 2. x 1960 v komm Wissenschaftliche b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Römerbrief 2 x 1908 | v/Ficker Weicher b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Römerbrief-vorlesung x 1957 v komm Kaiser Verlag b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Sermons 1 x 2007 | v/Lenker Baker b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Sermons 2 x 2007 | v/Lenker Baker b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther,Martin Sermons 3 x 2007 | v/Lenker Baker b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Sermons 4 x 2007 v v/Lenker Baker b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Sermons 5 x 2007 v/Klug Baker b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Sermons 6 x 2007 v/Klug Baker b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Sermons 7 x 2007 v/Klug Baker b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin Store katekisme x 1952 v katekisme DELK b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin The bondage of the will x 1973 v skrifter Clark b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin The Jews and their lies x 2004 v jøder Liberty Bell u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<b><span lang="EN-US">Luther,Martin Theology x 1943 v compend Westminster b <o:p></o:p></span></b></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Udvalg-babyl.fangenskab x 1982 v Credo Credo b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch,Schriften 08 x 1892 | Joh,Acta,Kor,Gal.
kort Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch,Schriften 14 x 1987 | små
prof + Harms b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch-Galater,ausführliche erkl. x 1856 v komm Schlawits b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walchs ausgabe, 09 x 1987 komm Harms b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch-Schriften 01 x 1881 | komm Concordia Verlag b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch-Schriften 03 x 1894 | komm Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch-Schriften 06 x 1897 | store
og små profeter Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Walch-Schriften 07 x 1891 | Mat,Luk,Joh Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Werke 6 x 1940 | skrifter,
historie Calwer b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Werke,Weimar 12 x 1967 | Brev Bohlaus b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Werke,Weimar 57 x 1939 skrifter Bohlau b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 01.Genesis 1-5. x 1958 v komm Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 09 x 1960 v komm:5.Mos Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 10 x 1974 | komm:Salme
I. 1-75 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 11 x 1976 Komm:Salme
II.76-126 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 12 x 1955 v Komm:Salmer Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 13 x 1965 Komm:Salmer Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 14 x 1958 v Komm:Salmer Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 15 x 1972 | Komm: Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 16 x 1969 | Komm:Isa
1 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 17 x 1972 Komm:Isa 2 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 18 x 1975 | Komm:Min.proph Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 19 x 1974 v Komm:Min.pr2 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 20 x 1973 Komm:Min pr.3 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 21 x 1956 v Komm:Bergpr,Luk
1 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 22 x 1957 | K:Joh.1-4 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 23 x 1959 K:Joh.4-6 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 24 x 1961 | K:Joh.14-16 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 25 x 1972 v Rom Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 26 x 1963 v Gal.1635.
1-4 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 27 x 1964 v Gal
1635 0og 1519 Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 28 x 1973 1.Kor,Tim Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 29 x 1968 | Tit,File,Hebr Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 32 x 1958 v Reformer
II Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 46 x 1967 in Society III Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 48 x 1963 | Letters
I Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 49 x 1972 Letters II Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 50 x 1975 | Letters
III Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 51 x 1959 | Sermons
I Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 52 x 1974 v Sermons
II Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works 54 x 1967 | Table
Talk Concordia/F b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther,Martin Works. Companion vol. x 1959 v teologi Concordia b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther,Martin * Skrifter. x 1931 v oppb Lutherstiftelsen b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther;Martin Galaterbrief 1516/17. Vorlesung x 1918 | komm u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther;Martin Galatians x 1998 v komm Crossway u <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther;Martin Jesu afskedstale. Joh. I x 2015 | taler,komm Nyt Liv b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="EN-US">Luther;Martin Jesu afskedstale. Joh. II x 2016 | taler,komm Nyt Liv b <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther;Martin Katekisme x 1952 v katekisme Cappelen b Bang<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther;Martin Katekisme x 1973 v katekisme Cappelen b Bang<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther;Martin Katekisme x 1997 v katekisme Lunde b <o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
Luther;Martin Kleiner Katechismus x | katekisme b tysk<o:p></o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther+ E.Thiele Fabeln nach seiner handschrift x 1888 | skrift Kessinger u <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK">Luther-Oddvar Jensen Evangeliet om Jesus x 1983 teologi Unge
teologi u evangelieforståelse<o:p></o:p></span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-60565855721293841962017-07-24T12:01:00.002-07:002017-07-24T12:01:15.865-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<img alt="Hildegunn Solheim sitt bilde." src="https://scontent-bru2-1.xx.fbcdn.net/v/l/t1.0-9/20246178_1849003348449270_1886816121270084928_n.jpg?oh=01eaa92f19c3612a2970394719fd94f4&oe=5A398B63" /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-61679216317427701842017-01-02T00:06:00.000-08:002017-01-02T00:06:04.372-08:00Luthers liv<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK" style="font-size: 18pt;">Martin Luther i Tyskland.</span></b><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 18pt;"> <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Han var født 10/11
1484 i Eisleben, døpt 11.11 på St. Mortens dag, derfor fikk han navnet Martin
(Morten). (St. Morten er trolig</span><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><i><span lang="NO-BOK">Martin av Tours</span></i><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><span lang="NO-BOK">f. c. 315 d. 397, biskop i Tours, født i Ungarn men vokste opp i
Italia. Han var først offiser, ble kristen og bad seg fri tjeneste i hæren,
"for jeg er soldat for Kristus". Ble biskop i 370 og drev aktiv
misjon i området for å vinne folket for Gud. Han var en av de første hellige
menn som ble helgen uten å være martyr. )</span><span lang="NO-BOK"><o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1505. Martin Luther studerte
filosofi og jus i bl. a. Erfurt. Ble munk. Tordenværopplevelsen. Han ble skremt
av et tordenvær da han var ute og bestemte seg straks: Jeg vil bli munk. Han ble Augustinermunk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1508 kom han til
Wittenberg, var i Svarteklosteret og leste teologi.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">- Men han hadde
fremdeles angst, tenkte på dommedag, bad, pinte seg selv.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1510 reiste han til
Roma: krøp opp Pilatustrappa, Scala Sancta, det ga avlat i 252 år, dvs. bli fri
skjærsilden (renselse) mellom døden og evigheten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Her så Luther baksiden
av kirkelivet: synd, pengekjærhet, verdslighet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1512 ble han prof. i
teologi. Foreleste over Salmene og Romerbrevet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I 1513 el. 1514 var
Tårnopplevelsen, da han leste Rom. 1,17. Han så: Den som tror på Jesus, får
Guds rettferdighet og er fullkommen i ham. Gud glemmer synden og tilgir alt. Vi
blir hans barn, bare ved tro. Uten å bli munk og streve og arbeide for frelsen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">En tradisjon sier: Han
grep pennen og skrev i margen på Bibelen sin: Sola Fide (ved tro alene). –
Frykten forsvant, han fikk sjelefred. Dette talte han ofte om. Det er</span><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><i><span lang="NO-BOK">evangeliet</span></i><span lang="NO-BOK">, det glade budskap for trette syndere: Jesus døde for synden, og Gud
tilgir uten betingelse.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">(Det er andre
tradisjoner også om dette.)<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><u><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;">Reformasjonen begynner.</span></u></b><u><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;"><o:p></o:p></span></u></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Det kunne han ikke ha
for seg selv. En viktig årsak til at Luther ble reformator, var både hans egen
opplevelse og Johan Tetzel som sa: Når penger i kisten klinger, straks sjelen
or Skjærsilden springer. Han reiste rundt i Tyskland og talte om og solgte
avlatsbrev. Avlat er:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">- erstatning for
botsgjerninger når de hadde syndet.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">- ga frelse,
tilgivelse fra Skjærsilden.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">- Paven behøvde penger
til Peterskirken.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Ved ett besøk i kirken
i Wittenberg, fikk man avlat for 127799 år.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Avlat ble gitt ved å
kjøpe avlatsbrev. Det var særlig viktig før Allehelgensfesten 1. nov.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK">Reformasjonen begynte:</span></b><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><span lang="NO-BOK">31. okt 1517 slo Luther opp 95 teser (setninger) på kirkedøra i
Wittenberg. Det var mot avlat. Tesene var på latin og ment som et diskusjonsgrunnlag
for de lærde (prestene). Det skjedde ikke, men innholdet i testene ble spredt
og kjent over Tyskland på 14 dager (pga trykkeriet). Noen ble glade: nå slipper
vi å betale for frelsen, andre ble motstandere – paven, prestene og kirken.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">I Rom. 1, 17 står: For
i det (evangeliet) blir Guds rettferdighet åpenbart av tro til tro, som skrevet
står: Den rettferdige av tro, skal leve. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK">Motstand.</span></b><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><span lang="NO-BOK">Pave Leo X reagerte og ville dømme Luther.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Luther forsvarte
paven, men ikke Tetzel o.a.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Senere ble avstanden
til paven større: Kirkens lære var gal, den lærte frelse av nåde + gjerninger,
dvs, bønner, gaver til kirken, pilegrimsferder.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Luther sa: Frelsen er
bare ved tro av nåde (Sola fide et sola gratia). For Jesus hadde sonet all synd
på korset.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Se Rom. 3, 9-31; 4,
1-8; 5, 1 og 6-8.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK">Luthers kamp mot
paven.</span></b><span class="apple-converted-space"><span lang="NO-BOK"> </span></span><span lang="NO-BOK">Viktige år og hendinger:<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">a) 1519 Disputas med
Johann Eck – om tesene. Paven kan ta feil.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">b) 1520 Luther lyst i
bann, han brente bannbullen.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">c) 1521 Riksdagen i
Worms, forhørt av keiser Karl V (5). ”Jeg skal til Worms selv om det er like
mange djevler som det er taksteiner der.” Her sa han de berømte ord på
spørsmålet: Vil du tilbakekalle dine skrifter (lære)? – ”Jeg kan ikke handle
mot samvittigheten. Her står jeg, og kan ikke annet. Gud hjelpe meg.”<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">- til borgen Wartburg
hos venner i 10 mndr. </span>Oversatte NT til tysk
folkespråk i 1522. <span lang="NO-BOK">Skrev prekener.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1522 Prest og
professor i Wittenberg.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Befridde munker og
nonner fra klostrene: Gift dere!<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1525 gift med nonnen
Katharina von Bora (Kæth), og fikk et kloster i bryllupsgave av kurfyrsten.
Fikk 6 barn, han sang og spilte i familien. Katharina var flink: Hun er mer
verd enn Frankrike, sa Luther.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1525 Bondeopprøret.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1529 Den lille
katekisme ferdig.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1530 Riksdag i
Augsburg. Skriftet Augustana, ved Melankton. Nå ble de kalt protestanter, de
protesterte mot at luthersk lære ikke skulle utbres.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1534 GT ferdig
oversatt. Ved hjelp av Melankton, en lærd mann.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">1546 18. febr. Luther
dør i Eisleben 63 år. Han skulle dit å forlike to venner som var blitt uvenner!
Og der ble han syk.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<b><span lang="NO-BOK">Luthers arbeid</span></b><span lang="NO-BOK">.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">a) Bibeloversettelse –
hele Bibelen. Et storverk, og det gjorde tysk språk bedre og felles for landet.
(Sola Scriptura).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">b) Frelse ved tro av
nåde ble sentralt. Dette førte bort fra Rom og i motsetning til katolske gjerninger.
(Sola fine, sola gratia).<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">c) Katekisma. På
visitaser så Luther hvor lite folk kunne. Så skrev han den lille katekisme.
Først var den plakater på veggen hjemme. Skrev også en stor katekisme for
prestene.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">d) Gjorde
gudstjenesten enklere.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">e) Fikk bort helgendyrkelsen
m.m.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<span lang="NO-BOK">Luthers
lære og kirke ble spredt til deler av Tyskland, Skandinavia og senere til deler
av USA. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal">
<br /></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-39350909248100277162016-12-17T23:13:00.001-08:002016-12-17T23:13:01.455-08:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<br /></div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-79846164823973438412016-12-17T23:11:00.002-08:002016-12-18T00:06:30.644-08:00Jul 2016<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWH7rnj81NXDMzss03oqyH4ch9589B4-aLhVed99XbMgMjLVuzW2q1ceU973PczoKFOQKYbKfwNOmD653aw2l-Mu4dn7DDTuwds9edYtZ6SlGQErR1WcQJJ78wkkttQU55ndyiprbbrL1x/s1600/Jul+2016+a.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="320" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgWH7rnj81NXDMzss03oqyH4ch9589B4-aLhVed99XbMgMjLVuzW2q1ceU973PczoKFOQKYbKfwNOmD653aw2l-Mu4dn7DDTuwds9edYtZ6SlGQErR1WcQJJ78wkkttQU55ndyiprbbrL1x/s320/Jul+2016+a.jpeg" width="223" /></a></div>
<br />
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLGH01-1wJ0E_17XL6u6yYFppbkR_m_f5mioNl1lDNdRX19TVXYsc-obu1Z9OTK5cuvX7cN78CO7XKjnAYwvE6qogsF1GdCZGfZZpGcsqO_Pi7btsRT4U53ADuk6CEvHh1yY8rYQBGvCjE/s1600/Jul+2016+b.jpeg" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="306" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhLGH01-1wJ0E_17XL6u6yYFppbkR_m_f5mioNl1lDNdRX19TVXYsc-obu1Z9OTK5cuvX7cN78CO7XKjnAYwvE6qogsF1GdCZGfZZpGcsqO_Pi7btsRT4U53ADuk6CEvHh1yY8rYQBGvCjE/s320/Jul+2016+b.jpeg" width="320" /></a></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%; mso-ansi-language: NO-BOK;">Ennå
eit år er snart fare frå oss. </span><span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Dei går så fort nå desse åra. Dei er som ein vevarskyttel som fer av stad
og legg etter seg eit mønster, dag for dag. Nå ved slutten ser me biletet me
sjølv har laga. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">For vår del her på Bø har det gått på
det jamne for det meste. Litt småsjukt har det vore, men ikkje dei store
ulukker og katastrofar. Det takker me for og gleder oss over i kvardag og fest.
Det mest synberre er kanskje at eg (Nils) føler meg så snart trøytt og sliten.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Året byrja med fint ver, skreiv eg i
dagboka. Og det vart heller få møte dette året. Eg måtte rett og slett seia nei
fleire gonger. Men eg har tala litt – på Misjonshuset i Haugesund, bedehuset
Betania i Haugesund, Misjonshuset på Stangeland, Vedavågen. Ekstra interessant
var det for meg å få tala på Frelsesarmeen i Kopervik fleire gonger dette året.
Eg er jo gamal løytnant i den armeen. 1. okt fekk eg også tala på ein stor
basar i Kopervik bedehus.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Dette året måtte eg fornya førarkort
for bil, og det skjedde i slutten av oktober. Elles går me her i huset, møter
kjende og handlar litt – og det vanlege. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Bjørg har vore trufast på Gjenbruken
i Avaldsnes heile tida. Ho går i foreining, passar ungar og steller godt med
mannen og huset. <o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Me var på ein dagstur til Sand, Suldal,
Røldal og heim i sumar saman med Kels og Tor Magne, og me har ikkje vore på
langtur elles. Bjørg og Gunnbjørg (som jobbar på Gjenbruken) var også på
udlatur til Gjestal og Byrkjedalstunet. Gjenbruken var og på tur til
Sundhordland – der var Bjørg med. Me var ein tur til Vikedal til Mette og Finn
der bror Ola og sonen Bård med kona Marita også var. Ein koseleg dag. I år var
me saman med Kjellfryd og Tor Magne ein tur til Bokn hjå onkel Johan og tante
Anne Marie og hadde ei hyggeleg stund.<o:p></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin-bottom: .0001pt; margin-bottom: 0cm; margin-left: 35.4pt; margin-right: 0cm; margin-top: 0cm;">
<span style="font-size: 13.0pt; line-height: 115%;">Gjennom alt som skjer, er trua på den Allmektige Gud og
Frelsaren, det som veg mest for oss. Det gir livet meining og mål. Me kan ikkje
leva godt og rett utan det. – Nå ynskjer me alle Guds fred og signing over
julehelga og det nye året. Her kan me ta med oss dette ordet frå Guds bok:
Matteus evangelium kap. 1, 21:<o:p></o:p></span></div>
</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-45504280303957078982016-09-19T08:47:00.002-07:002016-09-19T08:47:40.790-07:00Tre kors - Mackintosh<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
<span style="font-size: large;">The Three Crosses</span><br />
C. H. Mackintosh - Index<br />
Luke 23: 39-43<br />
Turn aside with us for a few moments and meditate upon those three crosses. If we mistake not, we will find a very wide field of truth opened before us in the brief but comprehensive record given at the head of this article.<br />
1. First of all, we must gaze at the centre cross, or rather at Him who was nailed thereon — Jesus of Nazareth — that blessed One who had spent His life in labours of love, healing the sick, cleansing the lepers, opening the eyes of the blind, raising the dead, feeding the hungry, drying the widow's tears, meeting every form of human need, ever ready to drop the tear of true sympathy with every child of sorrow; whose meat and drink it was to do the will of God, and to do good to man; a holy, spotless, perfectly gracious man; the only pure, untainted sheaf of human fruit ever seen in this world; "a man approved of God," who had perfectly glorified God on this earth and perfectly manifested Him in all His ways.<br />
Such, then, was the One who occupied the centre cross; and when we come to inquire what it was that placed Him there, we learn a threefold lesson; or rather, we should say, three profound truths are unfolded to our hearts.<br />
In the first place, we are taught, as nothing else can teach us, what man's heart is toward God. Nothing has ever displayed this — nothing could display it — as the cross has. If we want a perfect standard by which to measure the world, to measure the human heart, to measure sin, we must look at the cross of our Lord Jesus Christ. We cannot stop short of the cross, and we cannot go beyond it, if we want to know what the world is, inasmuch as it was there that the world fully uttered itself — there fallen humanity fully let itself out. When the human voice cried out, "Crucify Him! crucify Him!" that voice was the utterance of the human heart, declaring, as nothing else could declare, its true condition in the sight of God. When man nailed the Son of God to the cross, he reached the full height of his guilt, and the depth of moral turpitude. When man preferred a robber and murderer to Christ, he proved that he would rather have robbery and murder than light and love. The cross demonstrates this tremendous fact; and the demonstration is so clear as to leave not the shadow of a question.<br />
It is well to seize this point. It is certainly not seen with sufficient clearness. We are very prone to judge of the world according to its treatment of ourselves. We speak of its hollowness, its faithlessness, its baseness, its deceitfulness, and such like; but we are too apt to make self the measure in all this, and hence we fall short of the real mark. In order to reach a just conclusion, we must judge by a perfect standard, and this can only be found in the cross. The cross is the only perfect measure of man, of the world, of sin. If we really want to know what the world is, we must remember that it preferred to robber to Christ, and crucified between two thieves the only perfect man that ever lived.<br />
Such is the world in which we live. Such is its character — such its moral condition — such its true state as proved by its own deliberately planned and determinedly perpetrated act. And therefore we need not marvel at aught that we hear or see of the world's wickedness, seeing that in crucifying the Lord of glory, it gave the strongest proof that could be given of wickedness and guilt. It will perhaps be said, in reply, the world is changed. It is not now what it was in the days of Herod and Pontius Pilate. The world of the nineteenth century is very different from the world of the first. It has made progress in every way. Civilisation has flung its fair mantle over the scene; and, as respects a large portion of the world, Christianity has shed its purifying and enlightening influence upon the masses; so that it would be very unwarrantable to measure the world that is by the terrible act of the world that was.<br />
Reader, do you really believe that the world is changed? Is it really improved in the deep springs of its moral being — is it altered at its heart's core? We readily admit all that a free gospel and an open Bible have, by the rich mercy of God, achieved here and there. We think, with grateful hearts and worshipping spirits, of thousands and hundreds of thousands of precious souls converted to God. We bless the Lord, with all our hearts, for multitudes who have lived and died in the faith of Christ; and for multitudes who, at this very moment, are giving most convincing evidence of their genuine attachment to the name, the person, and the cause of Christ.<br />
But, after allowing the broadest margin in which to insert all these glorious results, we return, with firm decision, to our conviction that the world is the world still, and if it had the opportunity, the act that was perpetrated in Jerusalem in the year 33, would be perpetrated in Christendom now. (1873)<br />
This may seem severe and sweeping; but is it true? Is the Name of Jesus one whit more agreeable to the world to-day, than it was when its great religious leaders cried out, "Not this man, but Barabbas!" Only try it. Go and breathe that peerless and precious Name amid the brilliant circles that throng the drawing-rooms of the polite, the fashionable, the wealthy, and the noble of this our own day. Name Him in the steamboat saloon, in the railway carriage, or in the public hall, and see if you will not very speedily be told that such a subject is out of place. Any other name, any other subject will be tolerated. You may talk folly and nonsense in the ear of the world, and you will never be told it is out of place; but talk of Jesus, and you will very soon be silenced. How often have we seen our leading thoroughfares literally blocked up by crowds of people looking at a puppet show, or listening to a ballad singer or a German band, and no policeman tells them to move on. Let a servant of Christ stand to preach in our thoroughfares and he will be summoned before the magistrates. There is room in our public streets for the devil, but there is no room for Jesus Christ. "Not this man, but Barabbas."<br />
Can any one deny these things? Have they not been witnessed again and again? And what do they prove? They prove, beyond all question, the fallacy of the notion that the world is improved. They prove that the world of the nineteenth century is the world of the first. It has, in some places, changed its dress, but not its real animus. It has doffed the robes of paganism, and donned the cloak of Christianity; but underneath that cloak may be seen all the hideous features of paganism's spirit. Compare Romans 1: 29-31 with 2 Timothy 3 and there you will find the very traits and lineaments of nature in darkest heathenism, reproduced in connection with "the form of godliness" — the grossest forms of moral pravity covered with the robe of Christian profession.<br />
No; it is a fatal mistake to imagine that the world is improving. It is stained with the murder of the Son of God; and it proves its consent to the deed in every stage of its history, in every phase of its condition. The world is under judgement. Its sentence is passed; the awful day of its execution is rapidly approaching. The world is simply a deep, dark, rapid stream rushing onward to the lake of fire. Nothing but the sword of judgement can ever settle the heavy question pending between the God and Father of our Lord Jesus Christ and that world which murdered His Son.<br />
Thus it is, if Scripture is to be our guide. Judgement is coming. It is at the very door. Eighteen hundred years ago, the inspired apostle penned the solemn sentence, that "God is ready to judge." If He was ready then, surely He is ready now. And why tarries He? In long-suffering mercy, not willing that any should perish, but that all should come to repentance. Precious words! Words of exquisite tenderness and matchless grace! Words that tell out the large, loving, gracious heart of our God, and His intense desire for man's salvation.<br />
But judgement is coming. The awful day of vengeance is at hand; and, meanwhile, the voice of Jesus, sounding through the lips of His dear ambassadors, may be heard on every side calling men to flee out of the terrible vortex, and make their escape to the stronghold of God's salvation.<br />
2. But this leads us, in the second place, to look at the cross as the expression of God's heart toward man. If on the cross of our adorable Lord and Saviour Jesus Christ, we read, in characters deep, broad, and unmistakable, the true state of man's heart Godward; in the selfsame cross, we may read, with no less clearness surely, the state of God's heart toward man. The cross is the divinely perfect measure of both.<br />
The very spear that pierced Thy side,<br />
Drew forth the blood to save.<br />
We behold, at the cross, the marvellous meeting of enmity and love — sin and grace. Man displayed at Calvary, the very height of his enmity against God. God, blessed for ever be His name, displayed the height of His love. Hatred and love met; but love proved victorious. God and sin met; God triumphed, sin was put away, and now, at the resurrection side of the cross, the eternal Spirit announces the glad tidings, that grace reigns through righteousness, unto eternal life by Jesus Christ our Lord. At the cross, the battle was fought and the victory won; and now the liberal hand of sovereign grace is scattering far and wide the spoils of victory.<br />
Do you really desire to know what the heart of God is toward man? If so, go and gaze on that centre cross to which Jesus Christ was nailed, by the determinate counsel and foreknowledge of God. True it is, as we have already seen, man did, with wicked hands, crucify and slay the blessed One. This is the dark side of this question. But there is a bright side also, for God is seen in it. No doubt, man fully let himself out at the cross; but God was above him. Yes, above all the powers of earth and hell which were there ranged in their terrible array.<br />
As it was, in the case of Joseph and his brethren; they told out the enmity of their hearts in flinging him into the pit, and selling him to the Ishmaelites. Here was the dark side. But then, mark these words of Joseph: "Now therefore be not grieved, nor angry with yourselves, that ye sold me hither; for God did send me before you to preserve life."<br />
Here was the bright side. But to whom were these wondrous words of grace addressed? To broken hearts and penitent spirits, and convicted consciences. To men who had learnt to say, "We are verily guilty." It is only such that can at all enter into the line of truth which is now before us. Those who have taken their true place, who have accepted the judgement of God against themselves, who truly own that the cross is the measure of their guilt — they can appreciate the cross as the expression of God's heart of love toward them; they can enter into the glorious truth that the selfsame cross which demonstrates man's hatred of God sets forth also God's love to man. The two things ever go together. It is when we see and own our guilt, as proved in the cross, that we learn the purifying and peace — speaking power of that precious blood which cleanseth us from all sin.<br />
Yes; beloved reader, it is only a broken heart and a contrite spirit that can truly enter into the marvellous love of God as set forth in the cross of Christ. How could Joseph ever have said, "Be not grieved with yourselves," if he had not seen his brethren broken down in his presence? Impossible. And how can an unbroken heart, an unreached conscience, an impenitent soul enter into the value of the atoning blood of Christ, or taste the sweetness of the love of God? Utterly impossible. Joseph "spake roughly" to his brethren at the first, but the very moment those accents emanated from their broken hearts, "We are verily guilty," they were in a condition to understand and value the words, "Be not grieved with yourselves." It is when we are completely broken down in the presence of the cross, seeing it as the perfect measure of our own deep personal guilt, that we are prepared to see it as the glorious display of God's love towards us.<br />
And then and there we escape from a guilty world. Then and there we are rescued completely from that dark and rapid current of which we have spoken, and brought within the hallowed and peaceful circle of God's salvation, where we can walk up and down in the very sunlight of a Father's countenance and breathe the pure air of the new creation. "Thanks be to God for His unspeakable gift!"<br />
3. And now, one word, ere closing this branch of our subject on the cross as displaying the heart of Christ toward God. We can do little more than indicate this point, leaving the reader to prove its suggestive power, under the immediate ministry of the Holy Ghost.<br />
It is an unspeakable comfort to the heart, in the midst of such a world as this, to remember that God has been perfectly glorified by One, at least. There has been One on this earth whose meat and drink was to do the will of God, to glorify Him, and finish His work. In life and death, Jesus perfectly glorified God. From the manger to the cross, His heart was perfectly devoted to the one great object, namely, to accomplish the will of God, whatever that will might be. "Lo, I come (in the volume of the book it is written of Me) to do Thy will, O God." In the roll of Scripture it was written of the Son that, in due time, He should come into this world, according to God's eternal counsels, and accomplish the will of the Godhead. To this He dedicated Himself with all the energies of His perfect being. From this He never swerved a hair's breadth from first to last; and when we gaze on that centre cross which is now engaging our attention, we behold the perfect consummation of that which had filled the heart of Jesus from the very beginning, even the accomplishment of the will of God.<br />
All this is blessedly unfolded to us in that charming passage in Philippians 2. "Let this mind be in you which was also in Christ Jesus; who being in the form of God, thought it not robbery to be equal with God; but made Himself of no reputation, and took upon Him the form of a servant, and was made in the likeness of men; and being found in fashion as a man, He humbled Himself, and became obedient unto death, even the death of the cross" (ver. 5-8).<br />
How wonderful is all this! What profound depths there are in the mystery of the cross! What lines of truth converge in it! What rays of light emanated from it! What unfoldings of heart there! The heart of man to Godward — the heart of God to manward — the heart of Christ to God! All this we have in the cross. We can gaze on that One who hung there between two thieves, a spectacle to Heaven, earth, and hell, and see the perfect measure of every one and everything in the whole universe of God. Would we know the measure of the heart of God — His love to us — His hatred of sin? we must look at the cross. Would we know the measure of the heart of man, his real condition, his hatred of all that is divinely good, his innate love of all that is thoroughly bad? we must look at the cross.<br />
Would we know what the world is — what sin is — what Satan is? we must look at the cross. Assuredly, then, there is nothing like the cross. Well may we ponder it. It shall be our theme throughout the everlasting ages. May it be, more and more, our theme now! May the Holy Ghost so lead our souls into the living depths of the cross, that we may be absorbed with the One who was nailed thereto, and thus weaned from the world that placed Him there. May the real utterance of our hearts ever be, "God forbid that I should glory save in the cross of our Lord Jesus Christ." God grant it, for Jesus Christ's sake!<br />
Having dwelt, for a little, on that marvellous centre cross to which the Lord of glory was nailed, for our redemption, we shall now turn to the other two, and seek to learn some solemn and weighty lessons from the inspired record concerning the men who hung thereon. We shall find in these two men samples of the two great classes into which the human family is divided, from the beginning to the end of time, namely the receivers and the rejecters of the Christ of God — those who believe in Jesus, and those who believe not. In the first place, it is of the utmost importance to see that there was no essential difference between those two men. In nature, in their recorded history, in their circumstances, they were one. Some have laboured to establish a distinction between them; but for what object it is difficult to say, unless it be to dim the lustre of the grace that shines forth in the narrative of the penitent thief. It is maintained that there must have been some event in his previous history to account for his marvellous end — some redeeming feature — some hopeful circumstance on account of which his prayer was heard at the last.<br />
But Scripture is totally silent as to aught of this kind. And not only is it silent as to any redeeming or qualifying circumstance, but it actually gives us the testimony of two inspired witnesses to prove that, up to the very moment in which Luke introduces him to our notice, he, like his fellow on the other side, was engaged in the terrible work of railing on the Son of God. In Matthew 27: 44, we read that "The thieves also, which were crucified with Him, cast the same in His teeth." So also in Mark 15: 32, "They that were crucified with Him reviled Him."<br />
Now, this is divinely conclusive. It proves, beyond all question, that there was no difference between the two thieves. They were both condemned malefactors; and not only so, but when actually on the very confines of the eternal world, they were both occupied in the awful sin of reviling the blessed Son of God.<br />
It is utterly vain, therefore, for any one to seek to establish a distinction between these two men, inasmuch as they were alike in their nature, in their guilt, in their criminality, and in their profane wickedness. There was no difference up to the moment in which the arrow of conviction entered the soul of him whom we call the penitent thief. The more clearly this is seen, the more the sovereign grace of God shines out in all its blessed brightness. "There is no difference; for all have sinned, and come short of the glory of God." And, on the other hand, "There is no difference, for the same Lord over all is rich unto all that call upon Him" (compare Rom. 3: 22-23, with Rom. 10: 12).<br />
The only standard by which men are to be measured is "the glory of God"; and inasmuch as all have come short of that — the best as well as the worst of men — there is no difference. Were it merely a question of conscience, or of human righteousness, there might be some difference. Were the standard of measurement merely human, then indeed some shades of distinction might easily be established. But it is not so. All must be ruled by the glory of God; and, thus ruled, all are alike deficient. "There is no difference; for all have sinned, and come short of the glory of God."<br />
But, blessed be God, there is another side to this great question. "The same Lord over all is rich unto all that call upon Him." The riches of the grace of God are such as to reach down to the very deepest depths of human ruin, guilt and misery. If the light of divine glory reveals — as nothing else could reveal — man's utter ruin; the riches of divine grace, as displayed in the person and work of Christ, have perfectly met that ruin, and provided a remedy in every way adequate to meet the claims of the divine glory.<br />
But let us see how all this is illustrated in the striking and beautiful narrative of the penitent thief.<br />
It is very evident that the Spirit of God, in the evangelist Luke, takes up this interesting case at that special point in the which a divine work had really begun. Matthew and Mark present him as a blaspheming malefactor. We can hardly conceive a deeper shade of moral turpitude than that which he, according to their inspired record, exhibits to our view! There is not so much as a single relieving tint. All is dark as midnight — dark almost as hell; yet not too dark to be reached by the light that was shining straight down from Heaven through the mysterious medium of that centre cross.<br />
It is well to get a very profound sense of our true condition by nature. We cannot possibly go too deep in this line. The ruin of nature is complete — of nature in all its phases and in all its stages. If all have not gone to the same length as the thief on the cross — if all have not brought forth the same fruit — if all have not clothed themselves in forms equally hideous, it is no thanks to their nature. The human heart is a seed plot in which may be found the seed of every crime that has ever stained the page of human history. If the seed has not germinated and fructified, it is not owing to a difference in the soul, but a difference in surrounding circumstances and influences<br />
The testimony of Scripture on this great question, is distinct and conclusive, "There is no difference." Men do not like this. It is too levelling for them. Self-righteousness is cut out by the roots by this sweeping statement of inspiration. Man likes to establish distinctions. He cannot bear to be placed in the same category with the Magdalenes and the Samaritans, and such like. But it cannot be otherwise. Grace levels all distinctions now; and judgement will level them all by-and-by. If we are saved, it is in company with Magdalenes and Samaritans; and if we are lost, it will be in company with such likewise. There will, no doubt, be degrees of glory; as there will be degrees of punishment; but as to the real nature and character of the human heart, "there is no difference." "The heart is deceitful above all things, and desperately wicked." What heart? Man's heart — the heart of the writer and the reader of these lines. "For out of the heart proceed evil thoughts, murders, adulteries, fornications, thefts, false witness, blasphemies." Out of what heart? Man's heart — the heart of the writer and the reader of these lines. These things could not come out of the heart if they were not there; and if they do not come out in action, it is not because they are not there, but that circumstances have operated to prevent.<br />
Such is the clear and unvarying testimony of Holy Scripture; and whenever the Spirit of God begins to operate on the heart and conscience of a man He produces the deep sense and full confession of the truth of this testimony. Every divinely convicted soul is ready to adopt as his own these words, "In me, that is, in my flesh, dwelleth no good." Every truly contrite spirit owns the fact of his total ruin. All wisdom's children justify God and condemn themselves — there is no exception. All who are really brought under the convicting power of the Holy Spirit will, without any reserve, set their seal — the seal of their whole moral being to the inspired statement, "there is no difference."<br />
Any who hesitate to own this have yet to learn themselves, in the light of the holiness of God. The most refined, polished and cultivated person, if enlightened by the Spirit of God, will readily take his place with the thief on the cross, inasmuch as the divine light shining in upon him, reveals the hidden springs of his being, leads him to see the profound depths of his nature — the roots and sources of things. Thus while relatives, friends and acquaintances — mere onlookers, judging from the surface, may think very highly of his character, he himself, knowing better, because of divine light, can only exclaim, "O wretched man that I am" — "Behold I am vile" — "Woe is me, I am undone" — "I am a sinful man, O Lord."<br />
These are the proper utterances of a divinely convicted soul; and it is only when we can thus truly and heartily express ourselves that we are really prepared to appreciate the riches of the grace of God as unfolded in the gospel of Jesus Christ. Grace takes up real sinners. "The Son of man is come to seek and to save that which is lost;" and the more fully I realize my lost estate, my hopeless ruin, my utter wretchedness, the more fully I can enter into the fullness and freeness of God's salvation — a salvation purchased by the blood of the cross.<br />
Hence we see how brightly grace shines in the salvation of the thief on the cross. There can be no possible mistake as to him. Clearly he had no good works to trust in. He had performed no deeds of charity. Of baptism and the Lord's Supper he knew nothing. The rites, ceremonies, and ordinances of religion had done — could do nothing for him. In a word, his case was a thoroughly hopeless one, so far as he was concerned. For what could he do? Whither could he turn? His hands and his feet were nailed fast to a malefactor's cross. It was useless to talk to him about doing or going His hands, while he had the use of them, had been stretched forth in deeds of violence; and now they were nailed to the tree, and could do nothing. His feet, while he had the use of them, had trodden the terrible path of the transgressor; and now they were nailed to the tree, and could not carry him anywhere.<br />
But, note this. Although the poor thief no longer had the use of his hands and his feet — so indispensable to a religion of works — his heart and his tongue were free; and these are the very things that are called into exercise in a religion of faith, as we read in that lovely tenth of Romans, "With the heart man believeth unto righteousness; and with the mouth confession is made unto salvation."<br />
Precious words! How suited to the thief on the cross! How suited and seasonable for every poor helpless, hopeless, self-destroyed sinner! And we must all be saved in like manner as the thief on the cross. There are no two ways to Heaven. There is not one way for the religionist, the moralist, the Pharisee, and another way for the malefactor. There is but one way, and that way is marked from the very throne of God down to where the guilty sinner lies, dead in trespasses and sins, with the footprints of redeeming love; and from thence back to the throne by the precious atoning blood of Christ. This is the way to Heaven — a way paved with love, sprinkled with blood, and trodden by a happy holy band of redeemed worshipers gathered from all the ends of the earth, to chant the heavenly anthem, "Worthy is the Lamb that was slain."<br />
We have said that the heart of the thief was free; yes, free under the mighty action of the Holy Ghost, to turn toward that blessed One who hung beside him — that One whom he had just been reviling, but on whom he could now fix his repentant gaze, and to whom he could now bear the noblest testimony ever uttered by men or angels.<br />
But it is most instructive and interesting to mark the progress of the work of God in the soul of the dying thief. Indeed the work of God in any soul is ever of the deepest possible interest. The operations of the Holy Spirit in us must never be separated from the work of Christ for us; and, we may add, both the one and the other are founded upon, and inseparably linked with the eternal counsels of God with respect to us. This is what makes it all so real, so solid, so entirely divine. It is not of man. It is all of God, from first to last — from the first dawning of conviction in the soul until it is introduced into the full-orbed light of the glorious gospel of the grace of God. The Lord be praised that it is so! Were it otherwise — were there a single atom of the creature in it, from beginning to end, that one atom would neutralise and destroy the whole, and render it not worth having.<br />
Now in the case of the penitent thief, we discern the first touch of the Eternal Spirit — the very earliest fruit of His sanctifying work, in the words addressed to his fellow, "Dost thou not fear God?" He does not say, "Dost thou not fear punishment?" The sanctification of the Spirit, in every case, is evidenced by the fear of the Lord, and a holy abhorrence of evil for its own sake. "The fear of the Lord is the beginning of wisdom." There may be a fear of judgement, a fear of hell, a fear of the consequences of sin, without the smallest particle of hatred of sin itself. But where the Spirit of God is really at work in the heart, He produces the real sense of sin and the judgement thereof in the sight of God.<br />
This is repentance; let the reader ponder it deeply. It is a grand reality; an essential element, in every case. "God commandeth all men, everywhere, to repent" (Acts 17: 30). There is no getting over this — no setting it aside. Some may seek to do away with man's responsibility on the plea of his inability to do anything right or good. They may seek to persuade us that it is useless, yea unsound, to call upon men to repent and believe, seeing that men can do nothing of themselves. But the question is, what is the meaning of the words which we have just culled from the apostle's address at Athens? Did Paul preach the truth? Was he sound in the faith? Was he sufficiently high in doctrine?<br />
Well then Paul declares, in the clearest and most emphatic manner, that "God commandeth all men, everywhere, to repent." Will any turn around and say they cannot? Will any venture to deny man's responsibility to obey a divine command? If so, where are they? On very dangerous ground. If God commands all men to repent, woe be to those who refuse to do so; and woe be to those who teach that they are not responsible to do so.<br />
But let us devote a few moments to the examination of this great practical question in the light of the New Testament. Let us see whether our Lord and His apostles called upon men — "all men, everywhere, to repent."<br />
In the third chapter of Matthew's Gospel, we read, "In those days came John the Baptist, preaching in the wilderness of Judaea, and saying, Repent ye: for the kingdom of heaven is at hand."<br />
It will, perhaps, be said that John addressed himself specially to Israel — a people in recognized relationship with Jehovah — and hence this passage cannot be adduced in proof of the universal and abiding necessity of repentance. Well, we merely quote it here in order to show that man, whether Jew or Gentile, is responsible to repent, and that the very first voice which falls upon the ear, in the time of the New Testament, is heard calling sinners to repentance. Was the Baptist right or wrong? Was he trespassing upon the domain of sound doctrine when he summoned men to repent? Would some of our modern theologians have called him aside, after he was done preaching, and taken him to task for deceiving men by leading them to suppose that they could repent? We should like to have heard the Baptist's reply.<br />
But we have the example of a greater than John the Baptist, as our warrant for preaching repentance, for in Matthew 4 we read, "From that time, Jesus began to preach, and to say, Repent; for the kingdom of heaven is at hand." Dare any one turn round and say to the divine Preacher, "We cannot repent. We have no power. We are not responsible!" Ah, no! men may argue and reason, and talk theology; but there stands the living record before us — Jesus called upon men to repent, and that, too, without entering, in any way, upon the question of man's ability here or there. He addressed man as a responsible being, as one who was imperatively called to judge himself and his ways, to confess his sins, and repent in dust and ashes. The only true place for a sinner is the place of repentance; and if he refuses to take that place in the presence of divine grace, he will be compelled to take it in the presence of divine judgement, when repentance will be too late. "God commandeth all men, everywhere, to repent."<br />
Passing on to the opening of the Acts of the Apostles, we are privileged to harken to Peter's address on the day of Pentecost — the most fruitful sermon ever preached in this world — crowned with the glorious result of three thousand souls! And what did Peter preach? He preached Christ, and he called upon men to repent. Yes, the great apostle of the circumcision insisted upon repentance — self-judgement — true contrition of heart before God. "Then said Peter unto them, Repent, and be baptised every one of you in the name of Jesus Christ, for the remission of sins, and ye shall receive the gift of the Holy Ghost" (Acts 2: 38). And, again, "Repent ye therefore and be converted, that your sins may be blotted out" (Acts 3: 19).<br />
Was Peter right in calling upon men to repent and be converted? Would any one be justified in saying to him, at the close of his preaching, "How can men repent? How can they be converted? They can do nothing." We should vastly like to hear Peter's reply. One thing is certain, the power of the Holy Ghost accompanied the preaching. He set His seal to it, and that is enough. "God commandeth all men, everywhere, to repent." Woe to all who refuse.<br />
We have already referred to the preaching of the blessed apostle of the Gentiles, and the great teacher of the Church of God. He himself, referring to his ministry at Ephesus, declares in the audience of the elders, "I kept back nothing that was profitable, but have showed you, and have taught you publicly, and from house to house, testifying both to the Jews, and also to the Greeks, repentance toward God, and faith toward our Lord Jesus Christ" (Acts 20: 20-21). So also, in his pungent address to Agrippa, he says, "I was not disobedient unto the heavenly vision; but showed first unto them of Damascus, and at Jerusalem, and throughout all the coasts of Judaea, and then to the Gentiles, that they should repent and turn to God, and do works meet for repentance."<br />
Thus we have a body of evidence, drawn from Scripture, such as cannot be gainsaid, proving the universal and abiding necessity of repentance. "God commandeth all men, everywhere, to repent." There is no avoiding this. Let men beware how they set it aside. No system of theology can be sound that denies the responsibility of the sinner to repent and turn to God, and do works meet for repentance.<br />
We have digressed; but the digression was needful, and we now return to our theme.<br />
The case of the penitent thief furnishes a very fine illustration of Peter's weighty sentence, "Repent and be converted." It teaches us in a clear and forcible manner, the true meaning of repentance and conversion — two subjects so little understood, so sadly clouded by false teaching.<br />
The human heart is ever prone to take divine things by the wrong end; and when false theology combines with this tendency of the heart, by presenting things in a one-sided manner, the moral effect upon the soul is something terrible. Hence it is that, when men are called upon in the gospel message to repent and turn to God, they think it needful to set about doing something or other, in the shape of reading, praying, and attending upon the ordinances and offices of religion, so called. Thus they become occupied with their doings instead of judging their state.<br />
This is a fatal mistake — the result of the combined influence of self-righteousness and bad theology — these fruitful sources of darkness and misery to precious souls, and of serious damage to the truth of God.<br />
It is perfectly marvellous to note the varied forms in which self-righteousness clothes itself. Indeed so varied are these forms that one would scarcely recognize it to be what it really is. Sometimes it looks like humility, and speaks largely of the evil and danger of being too presumptuous. Then again, it assumes the garb and adopts the language of what is called experimental religion, which, very often, is nothing more than intense self-occupation. At other times, it expresses itself in the threadbare formularies of systematic divinity — that stumbling-block of souls and the sepulchre of divine revelation.<br />
What then is repentance? It is, in one of its grand elements, the thorough judgement of self — of its history and its ways. It is the complete breaking up of the entire system of self-righteousness and the discovery of our complete wreck, ruin and bankruptcy. It is the sense of personal vileness, guilt, and danger — a sense produced by the mighty action of the Word and Spirit of God upon the heart and conscience. It is a hearty sorrow for sin, and a loathing of it for its own sake.<br />
True, there are other features and elements in genuine repentance. There is a change of mind as to self, and the world, and God. And further, there are various degrees in the depths and intensity of the exercise. But, for the present, we confine ourselves to that deeply important feature of repentance illustrated in the touching narrative of the penitent thief, which we may term, in one word, self-judgement. This must be insisted upon constantly. We greatly fear it is sadly lost sight of in much of our modern preaching and teaching. In our efforts to make the gospel simple and easy, we are in danger of forgetting that "God commandeth all men everywhere to repent." The sinner must be made to feel that he is a sinner, a lost sinner, a guilty sinner, a hell-deserving sinner. He must be made to feel that sin is a terrible thing in the sight of God; so terrible, that nothing short of the death of Christ could atone for it — so terrible, that all who die unpardoned must inevitably be damned — must spend a dreary, never-ending eternity in the lake that burneth with fire and brimstone.<br />
Is there, then, anything meritorious in repentance? Is there anything to build upon or to boast in? Has it aught to do with the ground of our salvation, our righteousness, or our acceptance with God? As well might we inquire if the consciousness of bankruptcy could form the basis of a man's credit or future fortune. No, no, reader; repentance, in its deepest and most intensified form, has nothing to do with the ground of our pardon. How could the sense of guilt have aught to do with the ground of pardon? How could the feelings of a drowning man have aught to do with the life-boat that saves him? Or how could the agonies of a man in a house on fire have aught to do with the fire-escape by which he descends from the burning pile?<br />
Look at the case of the thief on the cross. Harken to his words: "Dost thou not fear God, seeing thou art in the same condemnation: and we indeed justly; for we receive the due reward of our deeds." Here are the accents of a genuine repentance, "we indeed justly." He felt and owned that he was justly condemned; that he was reaping only "the due reward of his deeds." Was there anything meritorious in this? By no means. It was the judgement of himself, the condemnation of his ways, the sense of his guilt. And this was right. It was the sure precursor of conversion to God. It was the fruit of the Spirit's work in his soul, and enabled him to appreciate God's salvation. It was the hearty acknowledgement of his own just condemnation; and, most surely, this could in no wise contribute to his righteousness before God. It is utterly impossible that the sense of guilt could ever form the basis of righteousness.<br />
Still, there must be repentance; and the deeper the better. It is well that the plough should do its work in breaking up the fallow ground, and making deep the furrows in which the incorruptible seed of the Word may take root. We do not believe that any one had ever to complain that the ploughshare entered too deeply into the soul. Nay, we feel assured that the more we are led down into the profound depths of our own moral ruin, the more fully we shall appreciate the righteousness of God which is by faith of Jesus Christ, unto all, and upon all them that believe.<br />
But, be it well understood, repentance is not doing this or that. What did the thief do? What could he do? He could not move hand or foot. And yet he was truly repentant. He is handed down, on the page of history, as "the penitent thief." Yes, he was penitent; and his penitence expressed itself in the unmistakable accents of self-judgement. Thus it must ever be. There must be the judgement of sin, sooner or later; and the sooner, the better; and the deeper, the better.<br />
And what then? What is the divine order? "Repent, and be converted." "Repent, and turn to God." Beauteous order! It is conviction and conversion. It is the discovery of self and its ruin, and the discovery of God and His remedy. It is condemning myself and justifying God. It is finding out the emptiness of self, and finding out the fullness of Christ. It is learning the force and application of those few words, "Thou hast destroyed thyself; but in Me is thy help."<br />
And see how all this comes out in the brief but comprehensive record of the thief. No sooner does he give expression to the sense of his own just condemnation, than he turns so that blessed One who was hanging beside him, and bears the sweet testimony, "This man hath done nothing amiss." Here he gives a flat contradiction to the whole world. He joins issue with the chief priests, elders, and scribes, who had delivered up the holy One as a malefactor. They had declared, "If He were not a malefactor, we would not have delivered Him up unto thee." But the dying thief declares, "This man hath done nothing amiss." Thus he stands forth in clear and decided testimony to the spotless humanity of the Lord Jesus Christ — that grand truth which lies at the very base of "the great mystery of godliness." He turns from a guilty self to a spotless Christ; and he tells the world that it had made a terrible mistake in crucifying the Lord of glory.<br />
And was not this a good work? Yes, truly, the very best work that any one could do. To bear a full, clear, bold testimony to Christ, is the most acceptable and fragrant service that any mortal can render to God. Millions bestowed in charity, continents traversed in the interests of philanthropy, a lifetime spent in the dreary exercises of mechanical religiousness — all these things put together are as the small dust of the balance when compared with one word of heartfelt, genuine, Spirit-taught testimony to God's beloved Son. The poor thief could do nothing and give nothing; but oh, he was permitted to enjoy the richest and rarest privilege that could possibly fall to the lot of any mortal, even the privilege of bearing witness to Christ, when the whole world had cast Him out, when one of His own disciples had denied Him, another had sold Him, and all had forsaken Him. This, indeed, was service; this was work; a service and a work which shall live in the records and the memory of Heaven when the proudest monuments of human genius and benevolence shall have crumbled and sunk in eternal oblivion.<br />
But we have some further lessons to learn from the lips of the dying malefactor. Not only does he bear a bright and blessed testimony to the spotless humanity of Christ, but he also owns Him as Lord and King; and this, too, at a moment, and amid a scene when, to nature's view, there was not a single trace of lordship or royalty. "He said unto Jesus, Lord, remember me when Thou comest into Thy kingdom."<br />
Think of this! Think of one who had, as it were, a moment before, been railing on the dying Saviour, now owning Him as Lord and King! Truly this was divine work. Surely this was real conversion — a true turning to God. "Lord, remember me." Oh, how unspeakably precious is this golden chain with its three links! How lovely to see a poor worthless, guilty, hell-deserving “me" linked on to the divine Saviour by that one word, "remember!"<br />
This was life eternal. A Saviour and a sinner linked together, is everlasting salvation. Nothing can be simpler. People may talk of works, of feelings, of experiences; but here we have the matter presented in its divine simplicity, and in its divine order. We have first the fruit of a genuine repentance, in the words, "We indeed justly"; and then the sweet result of spiritual conversion in the one simple but powerful utterance, "Lord, remember me." "Repent and be converted, that your sins may be blotted out." "Repent and turn to God."<br />
What marvellous depth and power in those words! To repent is to see the utter ruin of self. To turn to God, is life, and peace, and everlasting salvation. We discover self and we loathe and abhor it. We discover God and turn to Him with the whole heart, and find in Him all we want for time and for eternity. It is all divinely simple and unspeakably blessed. Repentance and conversion are inseparably linked together. They are distinct, yet intimately connected. They must neither be separated nor confounded.<br />
And, now, let us note the divine response to the appeal of the penitent thief. He had said "Lord, remember me when Thou comest into Thy kingdom." What is the answer? "To-day shalt thou be with Me in Paradise." It is as though the blessed Saviour had said to him, "You need not wait for the glory of the kingdom; this very day thou shalt taste the grace of the house — the love of My Father's home above; I shall have you with Me in that bright paradise, to enjoy full communion with Me long before the glories of the kingdom shall be unfolded." Most blessed Saviour, such was Thy matchless grace!<br />
And not one reproving word! Not a single reference to the past! Not even a glance at the recent heartless wickedness! Ah, no; there is never aught of this in the divine dealing with a penitent soul. The thief had said — said from the depths of a broken and contrite heart, "We indeed justly." This was enough. True, it was needful; but it was enough. "A broken and a contrite heart, O God, Thou wilt not despise." No; and not only will He not despise it, but He will pour into it the rich and precious consolation of His grace and pardoning love. It is the joy of God to pardon a penitent sinner; and none but a penitent sinner can truly enjoy the pardon of God.<br />
"To-day shalt thou be with Me in paradise." Here the glories of a present, personal, and perfect salvation pour themselves in divine lustre upon the gaze of the astonished thief.<br />
And, be it noted, that there is not one syllable about doing, or giving, or feeling, or aught else that might turn the eye in upon self. The eye had been turned in, and rightly so; and it had seen nothing but a deep, dark abyss of guilt and ruin. This was enough. The eye must henceforth and for evermore be turned outward and upward; it must be fixed on the precious Saviour who was bringing him to paradise, and on that bright paradise to which He was bringing him.<br />
No doubt the thief could never forget what a sinner he had been — never forget his guilt and wickedness — he never could, he never shall; yea, throughout the countless ages of eternity, he and all the redeemed shall remember the past. How could it be otherwise? Shall we lose the power of memory in the future? Surely not. But every remembrance of the past shall only tend to swell the note of praise which the heart shall give forth as we think of the grace that shines in those precious words, "Their sins and their iniquities will I remember no more." Such is the style of divine forgiveness! God will never again refer to those sins which His own loving hand has cancelled by the blood of the cross. Never! No, never! He has cast them behind His back for ever. They have sunk as lead into the deep waters of His eternal forgetfulness. All praise to His glorious Name!<br />
Let us now fix the eye, for a brief moment, upon the third cross. On it we behold — what? A guilty sinner? Not merely that. The penitent thief was that. They were in the same condemnation. No one need go to hell simply because he is a sinner, inasmuch as Christ Jesus came into the world to save sinners, "even the chief." There is not a sinner this day, outside the precincts of hell, who is not within the reach of God's salvation if he only feel his need of it. No one need be lost, merely because he is a ruined, guilty, hell-deserving sinner.<br />
But what do we behold on that third cross? We behold an unbelieving sinner. This is the solemn point. We may, without any hesitation, declare that had the occupant of that cross, like his penitent companion, cast himself upon the grace of the dying Saviour, he would, most assuredly, have met with the same response. There was grace in the heart of Jesus to meet the one as well as the other. But he did not want it, would not have it. He remained impenitent and unbelieving until the dark shadows of death gathered round him, and the darker horrors of hell burst upon his guilty soul. He perished within arm's length of the Saviour and salvation.<br />
Tremendous thought! what finite mind can take it in? Who can fully estimate the contrast between those two men? True, the contrast was in one point; but that one point involved consequences of eternal moment. What was it? It was this — the reception or rejection of the Son of God; believing or not believing on that blessed One who was hanging between them — as near to the one as He was to the other. There was no difference in their nature; no difference in their condition; no difference in their circumstances. The grand and all-important difference lay in this, that one believed in Jesus, and the other did not; one was enabled to say, "Lord, remember me"; the other said, "If thou be the Christ."<br />
What a contrast! What a broad line of demarcation! What an awful chasm between two men so like in other respects — so near to one another — so near to the divine Saviour! But it is just the same in all cases, everywhere, and at all times. The one simple but solemn question for each and for all is this, "What is my relation to Christ?" All hinges upon this — yes, for time and eternity. Have I received Christ? or have I not? Am I in Him? or am I not?<br />
The two thieves represent the two great classes into which mankind has been divided, from the days of Cain and Abel down to this very moment. God's Christ is the one great and all-deciding test in every case. All the shades of moral character; all the grades of social life; all the castes, classes, sects and parties into which the human family has been, is, or ever shall be divided — all are absorbed in this one momentous point — "In or out of Christ." The difference between the two thieves is just the difference between the saved and the lost; the Church and the world — the children of God and the children of God's great enemy. True it is that, in the case of the two thieves, the matter is brought to a point, so that we can see it at a glance; but it is the same in every case. The person of Christ is the one great boundary line that marks off the new creation from the old — the kingdom of God from the kingdom of Satan — the children of light from the children of darkness; and this boundary line stretches away into eternity.<br />
Reader, what sayest thou to these things? On which side of this line art thou, at this moment, standing? Art thou, like the penitent thief, linked on to Christ by a simple faith? Or dost thou, like his impenitent companion speak of Christ with an "if'? Say dear friend, how is it? Do not put this question away from thee. Take it up and look it solemnly in the face. Your eternal weal or woe hangs on your answer to this question. Turn to Jesus now! Come now! God commands thee! Delay not! Reason not Come just as thou art to Jesus, who hung on that centre cross for us.<br />
* NOTE. — The two thieves furnish a powerful answer to the ritualist and the rationalist. In one, we see a man going straight to paradise who had never been baptised, and never received what ritualists call "the holy communion. — In the other, we see a man who perishes, within arm's length of a Saviour, through a sceptical, rationalistic, infidel "if." Let all ritualists and rationalists ponder these facts.</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-36240474238890747512016-09-02T23:47:00.001-07:002016-09-02T23:47:38.048-07:00Til lags åt alle....<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Til lags åt alle kan ingen gjera, det er no gamalt og vil så vera.<br />
Eg tykkjer støtt at det høver best å hjelpa den som det trenger mest.<br />
<br />
Og kor du bryggjer og kor du bakar, d'er alltid ein som det ikkje smakar.<br />
Og når den eine då gjerer rop, så ropar sidan den heile hop.<br />
<br />
D'er mange nok som vil domar vera, og le åt alt som dei andre gjera,<br />
og lyte finna dei rundt ikring. og sjølve gjera dei ingen ting.<br />
<br />
Og ymse folk er no altfor redde at dei hadde til spott og hædde.<br />
Dei skulle taka det heller lett, det kunne henda dei hadde rett.<br />
<br />
Her spørst no minst om kva mange lika, mot rett og sanning må allting vika.<br />
Det gjelder lite om tungt og lett, det gjelder beinast om rangt og rett.<br />
<br />
- Det var Ivar Åsen frå Sunnmøre som skreiv det. </div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-7809982818091693177.post-28175534942123930252016-09-02T08:27:00.002-07:002016-09-02T08:28:24.737-07:00<div dir="ltr" style="text-align: left;" trbidi="on">
Barne-vise fra barndommen:<br />
<br />
Digge digge digg, min mann er kommet,<br />
digge digge digg hvor kom han fra.<br />
Digge digge digg han kom fra Drammen,<br />
digge digge digg hva solgte han der?<br />
Digge digge digg en kasse epler,<br />
digge digge digg hva kostet de?<br />
Digge digge digg en fem seks daler, <br />
digge digge digg det var for dyrt.<br />
Digge digge digg slå av det halve, <br />
digge digge digg det gjør jeg ei,<br />
gå din vei din dumme sei!<br />
-</div>
Nils Dybdal-Holthehttp://www.blogger.com/profile/10376439942452015799noreply@blogger.com0